JEG HAR LØYET FOR DERE

Nå skal jeg være helt ærlig med dere. Jeg løy til dere da dere spurte om jeg ikke hadde kontakt med moren min i sommer. Jeg sa at jo, det har jeg. Sannheten er en helt annen og etter at jeg svarte nei på det samme spørsmålet i ukens spørsmål har jeg sett meg nødt til å gi en slags forklaring.

Jeg brøt kontakten med det som skal være et nært familiemedlem for over et halvt år siden. Hvorfor jeg valgte å gjøre det vil jeg ikke gå nærmere inn på, men det var et valg jeg tok ene og alene. Det var brutalt, vondt og jævlig. Rett og slett helt forferdelig. Et hvert barn vil vel bare ha moren sin nær? Et trygt sted å komme hjem til. En mamma. Derfor kan dere kanskje klare å forestille dere hvor vondt det er å gi slipp på det. Å gå bort fra alt det “alle andre” har og vite at ingenting noen gang vil bli det samme.

Det var så vondt, men samtidig var det helt rett. Jeg har ikke angret på det og det kommer jeg nok heller ikke til å gjøre. Tror jeg, men jeg vet ikke. Fordi hvem vet vel hva fremtiden vil bringe? Alt jeg kan si er at akkurat nå er det helt rett og jeg har det veldig bra.

Familie er så mye mer enn bare blodsbånd og jeg mener man kan velge hvem man ønsker å se på som familie. Jeg vil ikke utdype hvorfor jeg har valgt å gjøre som jeg har gjort. Det er meg ene og alene som tok den avgjørelsen fordi jeg føler at det er til mitt eget beste. Mer om det vil jeg faktisk ikke si av hensyn til den andre personen. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

32 kommentarer
    1. Dette er en så ærlig sak! Stolt over at du legger ut en sånn vansklig ting!<3 stå på videre, du er rå!

    2. Jeg skjønner veldig godt hva du står i. Har opplevd nøyaktig det samme selv… det er ikke alltid lett men du vet best hva som er best for deg! Og du er ikke alene <3

    3. Jeg snakker nesten aldri med mormor, morfar og pappa. Flere søsken også. Hvorfor? Fordi jeg sliter mye psykisk og dem drar meg stygt og vondt ned. De fortår meg ikke og de orker ikke skrive til meg til jul eller bursdag. Snakket med psykolog om dette, hun sa jeg måtte gjøre som jeg ville. Eneste er at den dagen jeg selv får barn, da vil man alltids vise dem frem til besteforeldre osv. Det er dette hun sa mange slet med å få til ved å lurte kontakten, at jeg en dag ikke ønsker dette for mitt barn. Men igjen, de ødelegger meg og truer meg med å ta vekk arven fra meg, si at jeg bare er lat og ikke orker noe, gir meg skylden for alt! Jeg har prøvd i allefall i 7-8 år nå, ingen nytte. Har du tips? <3 Jeg ønsker ikke ha dem i livet mitt, men igjen så vet jeg ikke hvordan.
      Klem til deg, skjønner deg, på samme måte som jeg ikke vet hvorfor 🙂 <3

    4. Det er utrulig viktig for meg og andre at du delte dette med oss, takk!! Du beviser at sjøl om det er et tungt og skremmende valg så kan det vere det som er det mest rette å gjere👏🏼❤️

    5. Vil bare si at jeg støtter deg fult ut i denne avgjørelsen. Jeg kjenner verken deg eller din mor, men for å si det sånn.. Jeg har noen vanskeligheter med særlig en av mine foreldre selv for tiden. Eller, mer ærlig: Det er særlig en av partene jeg har hatt et ganske “ampert” forhold til nesten hele livet. I tenårene så tenkte jeg gjerne mye at det sikkert bare var meg, at jeg ville forstå bedre og at ting ville bedre seg når jeg ble eldre.. Vel, er snart 27 år nå.. Og det har i grunn ikke blitt så mye bedre..
      Så.. Selv om jeg vet veldig lite om deg og din mor, så vil jeg altså likevel si at jeg støtter deg og din avgjørelse fult ut!

    6. Hei jeg er 13 år og bare lurer på en ting?(jeg spiller håndball og da løper man jo mye og for to år siden startet jeg og få skikkelig vondt under ribbeina,det føltes nesten ut som sting,og jeg får det hver gang jeg jeg begynner og løpe,så jeg må alltid stoppe og holde meg der,og noen ganger er det så vondt at jeg holder pusten og ikke greier og bevege meg)men de pusher oss veldig på trening så jeg må løpe når jeg har veldig smerter,og jeg har sagt det til mamma men hun sier at det bare er hold.Og snart begynner vi og jogge før trening også så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre,det gjør så vondt:(håper du kan svare på denne❤️

    7. Anonym: Uff, så trist å høre at du har det slik! Jeg synes det er veldig vanskelig å sette meg inn i og komme med tips i din situasjon. Jeg vet ikke hva jeg skal si… men jeg håper du finner en måte som gjør at du blir lykkelig <3

    8. Vet at du skrev det i innlegget, men du si BITTELITT av årsaken, sorry vis det er krenkende at jeg viser så lite respekt, men jeg blir veldig fort nyskjerrig.

    9. Følte du kropspress på u-skolen?(jeg går i 8 klasse og føler det skikkelig)jeg prøver og bli tynn og hopper over alle måltider uten om ett hver dag,jeg vil så gjerne bli perfekt(jeg har også hoppet over mat i dager på rad og kuttet meg på armene og på magen fordi jeg er så lei meg fordi jeg vil bli tynn:(hilsen stor fan❤️Elsker deg

    10. Men mamma sier at det bare er hold,så hun sier at det ikke er vits og oppsøke lege(og jeg vet jo ikke om det er noe alvorlig)så da må jeg bare ha smerter hver gang jeg begynner og løpe:(-du er stort forbilde❤️

    11. Anonym: Du bør oppsøke en psykolog 🙂 Det der er ikke bra og en veldig usunn holdning! Mat og næring er utrolig viktig for at kroppen og hjernen skal fungere som normalt. Du blir bare sykt av å ikke spise. Nei, jeg følte ikke kroppspress på ungdomsskolen, men nå var jeg veldig aktiv og trente håndball flere ganger i uken. Samtidig tenkte jeg ikke noe særlig over hva jeg spiste, annet enn at det var helt vanlig, sunn mat med sjokolade og godis i helgene.

    12. Et tøft og jævelig vanskelig avgjørelese du har tatt. Har desverre brutt kontakt med hele min famile for 4 år siden, så vet hva du går i gjennom. Noen ganger er man bare nødt til å gi slipp selv om det er vondt, det viktigste er å sette seg selv først, og når man ikke blir godtatt for den man er(jeg) så ble det for min del ikke mulig å ha kontakt med de lengre. Lang og komplisert historie for min del, og sikkert for deg også. Lykke til 🙂

    13. Æ synes du e kjæmpe tøff, skitt i ka annja folk mein om dæ❤ dt som telle e om du har dt bra me dæ sjøl❤

    14. Jeg tørr ikke og oppsøke en psykolog(den eneste metoden som funker for meg er og slutte og spise)vill så gjerne bli perfekt(og i tilleg så har vi svømming nå i 8 klasse, og jeg har bare vært på 1/6 fordi jeg ikke vi vise magen,har det helt fælt på skolen(det hjelper ikke og trene,for jeg trener håndball og har gått på det i 7 år men føler ikke jeg blir tynnere:( kan ikke du hjelpe meg,jeg vil ikke ha hjelp av noen andre❤️

    15. Anonym: Hei! Det er trist at du føler det slik, men jeg kan virkelig ikke hjelpe deg på noen annen måte enn å be deg snakke med noen som kan hjelpe deg (en voksen du er trygg på for eksempel). Jeg håper du kan gjøre det!

    16. Veldig tøft av deg at du legger ut et slikt innlegg. Jeg ble selvfølgelig litt nysjerrig, som sikkert de fleste andre også ble xD Men skal være snill å ikke spørre. Forstår at du ikke vil forklare hvorfor. Tror du hjelper andre med å forstå at de ikke er alene <3 Jeg synes du er en tøff blogger, som blogger om så mye personlig! <3 Respect 🙏

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg