“DET ER SÅ MYE GREIER MED DEG, ANDREA”

“Det er så mye greier med deg, Andrea”. Ja, det er det og jeg vet det. Det er ikke en gang slik at dere trenger å fortelle meg det, fordi jeg føler det. Jeg er ikke en enkel person. Jeg trekker meg unna, jeg skyver andre bort og det er fordi alt er kaos på innsiden. Hvis det er kaos vil jeg ikke blande noen inn i det. Jeg vil være alene, kjenne på kaoset og når det trekker seg tilbake – da kan jeg komme tilbake. På samme tid trenger jeg dere der, selv om jeg ikke vil. 

Det er sikkert kun et begrenset antall ganger man kan holde på sånn, i hvert fall med de aller fleste. Selv tillater jeg ikke at folk “bruker” meg på den måten. Jeg lar ikke andre komme og gå som de vil i livet mitt. Du kan ikke være der en dag og borte den neste. Jeg orker ikke det. Allikevel er det sånn jeg selv er. Jeg sier at jeg ikke gidder spill og drama. Jeg vil ha det enkelt. Jeg vil ha ting klart. Fortell meg hvordan ståa er så er det helt greit uansett hva det er, men jeg gidder ikke noe frem og tilbake. 

Dette gir ingen mening, og jeg skjønner det selv. Dette er bare tanker skrevet ned i det de kommer. Dette er et forsøk på å rense opp det som surrer rundt i hodet mitt hele dagen. Jeg gidder ikke tenke mer, og for å få klarhet må jeg skrive. Jeg er full av kaos og da trenger jeg noe enkelt i livet mitt. Jeg trenger noe som ikke er kaos. Jeg trenger trygghet, klarhet og stabilitet. Er det én ting jeg er glad for så er det at de fleste rundt meg gir meg dette. De lar meg holde på sånn uten å bruke opp sjansene mine. Kanskje de vet hvorfor jeg gjør det, eller kanskje de bare er verdens beste. Jeg tror det er en kombinasjon av begge deler. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

 

5 kommentarer
    1. Jeg kjenner meg ofte igjen i de personlige innleggene dine. Kanskje aller mest i dette. Jeg ville også ha det “enkelt”. Eneste jeg på en måte skulle var å passe jobben min. Alt annet var opp til meg og tankene mine. Også hadde jeg bygget en mur, stein på stein. Tror jeg til og med hadde begynt på lag nummer to, for sikkerhetsskyld.. Bare for å holde muligheten for å bli såret ute.
      Jeg aner ikke hvordan han kom seg på innsiden. Han sa på tull en gang at han hadde gravd seg under muren siden den var for høy til å komme over. Nå slipper han ikke ut igjen heller, siden jeg fant ut at jeg trengte han. Eller, det vil si at det er ikke bestandig jeg trenger han. Jeg trenger alenetid også. Trenger “sjøstjerne” tid i senga mi i tillegg. Helt til klokka er 3 om natta og senga mi føles tom og jeg våkner av det. Heldigvis for meg kan jeg ta på meg joggisen og tøflene, låse døra bak meg, gå inn i heisen og trykke på etasjen over meg og finne han bak en dør han har gitt meg nøkkel til.
      Kanskje du trenger noe av det samme? Være uoppmerksom en stund og la noen slippe inn?? Klem:)

    2. Nå skal det i sannhet sies at jeg er et rimelig ‘quirky’ vesen med ditto personlighet, og er derfor ubrukelig som representant for ‘normalen’, men ikke desto mindre syntes det du beskriver å være helt naturlig..
      I følge en sånn (online) personlighetstest av det mer omfattende og seriøse slaget, kom jeg ut som en ‘extroverted introvert’, -noe som var spot on..
      Jeg fremstår nemmelig som slle sosiale butterflies mor i selskap med andre, og det ville nok vært mange som ville blitt særdeles overrasket om de visste hvor mye av tiden min som går med på å være fullstendig asosial. På den ene siden, elsker jeg å være i begivenhetenes sentrum, og har så absolutt en ‘attention junkie’ i meg. Å være til hjelp og støtte for andre er noe jeg setter høyt, og som jeg finner glede i å kunne gjøre.. -Samtidig har jeg denne andre siden, som er fullstendig avhengig av timer med alenetid hver dag..
      De som kjenner deg, burde vite at du ‘er der’ for dem selv om du har dette behovet for å trekke deg tilbake innimellom. Nærhet og tilstedeværelse i folks liv er faktisk ikke avhengig av å være fysisk, so to speak. En av mine aller nærmeste venner, av den typen som en regner som familie, kan det gå år mellom hver gang jeg ser. Alikevel holdes vennskapet ved like gjennom tlf, msg, etc, for ikke å snakke om at det ikke finnes tvil om at han vil være der om/når det trengs.
      Vær deg selv, Andrea, for verden ville brått blitt litt fattigere uten deg i den 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg