Tinder, du Tinder. Jeg liker egentlig ikke denne appen, men allikevel finner jeg meg selv i å laste den ned gang på gang. Ikke fordi jeg egentlig har lyst til å møte noen på Tinder. Det er faktisk mest for å bla, se hvem som er der og se om jeg får match eller ikke, haha. Jeg bruker altså Tinder veldig useriøst. Om det er bra eller dumt vet jeg egentlig ikke, men jeg klarer bare ikke den form for dating. 

Hvis jeg skal være helt ærlig, og sitere de eldre, så vil jeg påstå at ting var bedre i gamle dager. Det fantes ikke noe som het Tinder eller Happen. Man møtte ikke mennesker over nett, fordi det fantes ikke noe nett. Hvis man var interessert i noen, eller møtte en aktuell kandidat, så måtte man ha guts. Du kunne ikke bare sveipe til høyre og håpe på at den andre personen hadde gjort det samme, for så å kanskje skrive en klein sjekkereplikk uten å ha noen som helst innsikt i hvordan denne personen er om dere står ansikt til ansikt. Nei, før i tiden måtte man gå bort og ta initiativ. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg leste en kjempesøt historie på Instagram-siden til Humans of New York. Den handlet om en mann som fortalte historien om hvordan han møtte kona si for mange tiår siden. Han hadde gått på bussen og sett en kjempesøt jente som han ville bli kjent med. Det han gjorde var å ta av seg klokken sin, gjemme den i lommen for så å sette seg ved siden av henne og spørre om hvor mye klokken var! Altså, hvor søtt er ikke det? Det finnes så mange historier som dette fra foreldre og besteforeldre verden over, men hvor mange slike historier vil vi kunne fortelle? Nei, du skjønner at jeg synes pappa hadde et pent bilde på en datingapp så jeg likte det og så hooket vi før vi til slutt ble sammen. Nei, jeg liker den gamle versjonen bedre. 

Jeg skulle ønske vi tok bedre vare på akkurat det med god gammeldags sjekking. Hvis noen faktisk tar en sjanse og går bort til en man finner interessant på gata i dag blir man jo helt satt ut. Jeg blir nesten redd, og tenker hva er dette for et menneske? Vi gjør ikke sånt i dagens Norge. Men det burde vi! Det er sånne menneske vi trenger flere av. Mennesker som ikke bare gjemmer seg bak en mobilskjerm og blar i bilder av et annet menneske uten noen form for annen informasjon. Det er så overfladisk og håpløst at jeg gir opp.

Tinder er ikke helt min greie uansett, for i det jeg åpner appen blir jeg tidenes mest overfladiske menneske. Det er jo ikke noe annet å gå ut ifra enn utseendet så da blir jeg forferdelig kresen. I det normale liv setter jeg personlighet først av alt! Selvfølgelig er jeg opptatt av utseendet også, men det er helt utrolig hvor mye utseendet på et menneske kan forandre seg når du blir kjent med personen. En skikkelig kjekkas kan fort bli flere hakk mindre pen om personligheten er dritt, og en helt ok fyr kan plutselig bli kjempefin med super personlighet! Dette er ting vi går glipp av med Tinder som datingkilde. 

Vi sitter på trikken og stirrer på mobilskjermen med propper i ørene for å gjemme oss fra andre. Vi ser rart på fremmede som smiler til oss på gata. Hvorfor smiler du til meg når jeg ikke kjenner deg? Jada, på byen klarer vi å starte en samtale, men det er som regel fordi man er ute etter noe mer. Og da snakker vi om noe mer den kvelden, and that’s it. Hva har skjedd med oss? 

Jeg får alltid opp scener fra filmen The Notebook når jeg tenker på dette temaet. De to hovedpersonene der er rett og slett beskrivelsen på et tilnærmet perfekt, men fortsatt ekte kjærlighetsforhold fra start til slutt. Vi snakker om ordentlig filmkjærlighet hvor du blir mo i knærne og hjertet verker etter å oppleve det samme! Det er det jeg vil ha. Ikke Tinder. Hvis vi klarer å opparbeide oss en tiendedel av Noahs pågangsmot er vi allerede langt på vei. 

Så nå oppfordrer jeg alle, både jenter og gutter til å prøve å gå litt tilbake til gamledager. Jeg er ikke i nærheten av å være der selv, men jeg vil, og jeg vil at alle skal gjøre det samme for da tror jeg vi kunne fått litt Notebook kjærlighet hele gjengen. 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

Yes, jeg har publisert en versjon av dette tidligere. Nå er det gjort litt endringer, og jeg følte det passet å publisere dette.