JEG VIL IKKE FØDE MITT EGET BARN

I dag satt på helsestasjonen med tre venninner og ventet på å få gå inn for å vaksinere meg. Vi skulle alle ta HPV-vaksinen fordi altså, man får det GRATIS og vil langt på vei forhindre at man utvikler livmorhalskreft. Selvfølgelig tar vi den, og det burde du gjøre også

I det vi ventet begynte vi å snakke om dette med kreft og hvordan det spres seg. Jeg har mye kreft i familien min og ønsker selvfølgelig å gjøre det jeg kan for å unngå det så langt det går. Eggstokkene kom opp i samtalen, og plutselig hørte jeg meg selv spørre “kan man ikke fjerne eggstokkene, eventuelt fryse egg og så fjerne den?”. De andre så litt sjokkert ut, og svarte at jo det kan du, men da kan du jo ikke få barn. Ikke selv i hvert fall.

“Nei, men jeg vil ikke føde barna mine uansett jeg.” Det var svaret mitt. Da kom reaksjonene ganske så raskt. Det ble ikke akkurat tatt godt imot, men det er jeg vant med. Da jeg var yngre ville jeg ikke en gang ha barn! Sånn sett har jeg vokst og kommet lenger på vei, men jeg vil fortsatt ikke føde. Aldri i verden! Nei, jeg er livredd. Jeg har alltid sagt at om jeg skal ha barn så skal det bli via surrogat eller adopsjon. Aller helst surrogati fordi jeg vil at barnet skal ha en del av meg og mitt DNA. Jeg ser heller ikke problemet med å ikke ønske å gå gravid eller føde. Mennesker er veldig forskjellige og jeg synes vi kan være respektfulle overfor hverandre uansett om man har forskjellige meninger.

Jeg sier ikke at det aldri vil komme en tid hvor jeg ønsker å bære frem et barn, men akkurat nå er det noe av det siste jeg vil.

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

 

41 kommentarer
    1. Jeg syntes det er feil å si at du ikke vil føde ditt eget barn, for det vet du faktisk ikke før det evt skjer… En graviditet er helt spesielt og fantastisk – noe alle burde oppleve. Man hører mange skrekk historier og lager seg sine egne tanker om det, men jeg personlig mener man burde oppleve det før man sier noe om dette.

    2. Tenker du kanskje at barna dine vil sette spørsmålstegn ved det? Altså at de tenker “min mor ville ikke bære meg selv, til tross for at hun faktisk kunne det”? Bare en liten tanke…

    3. Surrogati er ikke lovlig i Norge, og nytter ikke å dra til utlandet å gjøre det heller

    4. Silje: Nå skal ikke jeg ha barn med deg første 🙂 Vet heller ikke om jeg skal bo i Norge den tid jeg ønsker barn, så det trenger jeg ikke tenke på helt enda.

    5. Synne: Hvorfor? Det er flere godt voksne mennesker jeg vet om som heller foretrekker andre måter å få barn på enn å få gravid selv. Det handler ikke om umodenhet, men hva jeg er komfortabel med og trygg på!

    6. Veldig mange som må mene noe om hva man mener om det å få barn/ikke få barn osv, utrolig vanskelig å leve i et samfunn hvor man ikke kan velge dette selv. Jeg er selv en av de som ikke ønsker barn, har aldri gjort det og ser ikke for meg en fremtid med barn – og det møtes med jævlig mye slitsomme kommentarer. Så føler med deg!

    7. Hva tenker du i forhold til at du faktisk har muligheten til å bære et barn og at det er mange der ute som er ufrivillig barnløse?
      Eller hva du om for eksempel blir ufrivillig barnløs (forhåpentligvis ikke) og plutselig får et stort ønske om å få dine egne barn?

    8. Jeg må bare si at jeg var ikke sikker på at jeg ønsket meg barn men nå har jeg verdens skjønneste gutt på snart 2 år, han er den herligeste personen jeg vet om ❤ jeg likte ikke å gå gravid og fødselen var helvete som jeg husker alt for godt enda. Jeg har ikke lyst til å gå i gjennom dette en gang til men jeg vet at jeg kommer til med å gjøre det fordi jeg ønsker meg en liten herlig person til 😀 må desverre si at det er sååå verdt det 😊

    9. Helt enig med deg! At folk ikke kan respektere andres valg er jævlig irriterende, fae* altså om du ikke vil føde ditt eget barn så må da du få mene det..

    10. Anonym: Det er utrolig synd at de som ønsker det ikke kan få det, men det ble ikke bety at jeg da (om jeg kan få barn) må føle en plikt til å bære det frem kun fordi andre ikke kan.

    11. Jeg føler det akkurat likt, men pågrunn av diverse hatmeldinger og trusler da jeg ytret meningene mine rundt det, lot jeg være. Syns det er sååå kult at du tør å sette ord på det og at du tørr å snakke om det mange andre ikke tørr. Du gjør det mye lettere for meg og andre, og det står det respekt av!! Tusentakk, forhåpentligvis tørr jeg gjøre det samme snart <3

    12. Anonym: Det er helt sykt at du får hat og trusler fordi du deler et utradisjonelt syn på ting! Dette er en veldig privat sak, men fordi jeg er åpen velger jeg å dele <3 Så bra dette kunne være til hjelp!!

    13. Helt greit å ikke ville ha barn og helt greit å være redd for et svangerskap og en fødsel. Når det er sagt det er 9 måneder av et liv og da blir det ganske lite..og en fødsel er ikke så ille. Det er faktisk den råeste måten å møte et nytt menneske på;) men man må ikke 🙂

    14. Jeg syntes det er sjukt tøft av deg å dele dette med hele landet når du er så ung som du er, men at du allikevel står fast på ditt! Jeg personlig kunne aldri latt noen andre bære fram mitt barn. Gikk selv gjennom en graviditet når jeg var 19/20 år. Og det er tøft! Mange legger på seg masse ekstra som er et herk å få bort, humørsvingninger, at du har lyst på noe hele tia og det å gå å vagle som en hvalross 😅 så akkurat det skal du være glad du slipper! Men verden hadde vært et kjedelig syed om alle skulle følt og ment det samme. Så stå på ditt! You go, gurl ❤️

    15. Har aldri ønsket meg barn og ønsker ikke barn i det hele tatt. Det er helt idiotisk at det skal være tabu å ikke ønske seg egne barn, eventuelt at man ikke ønsker å gå gravid. Det er faktisk ikke for alle. Disse mammaene som skal mene ditt og datt trenger å få seg en vekker når det kommer til å akseptere at en god del kvinner tar andre valg enn det de tok. Man får gjerne standardargumentet: “tenk på de som ikke kan få barn”. Har aldri skjønt det argumentet for i min hjerne så er det ikke relevant for meg. Jeg og mange andre mener jo at man kan ha et meningsfullt liv uten egne barn. Det er ikke jeg som forteller ufrivillig barnløse kvinner at et liv uten barn er meningsløst og at de aldri får oppleve den største kjærligheten i verden. Også får man det andre standardargumentet: “hva om du angrer?” Altså, det er mange som angrer på at de fikk barn. Men det kan man absolutt ikke si for da er man verdens værste person og mamma som ikke fortjener den største kjærligheten i verden. Og det får man høre av disse mammaene som presser andre til å få barn. Om man bukker under for barne-presset, og ikke takler det så er det “selvgjort er velgjort” “du valgte det selv” “er du voksen nok til å ha sex så får du ta konsekvensene”. Er helt håpløst det der..
      Ergo jeg føler meg deg!

    16. Jeg har det ganske likt. Får grøsningen av tanken på å føde. Og det å skulle gå gravid ser jeg også på med skrekk, hadde jo kun gått rundt å gruet meg til fødselen. Men for min del blir ikke surrogati løsningen, da jeg ser på det som veldig uetisk. Ofte er det fattigdom som ligger bak, og ikke ”en fri vilje” til å bære fram andre sine barn. Jeg vil ikke utnytte mennesker i nød til å oppnå mine ønsker om å få barn. For min del tenker jeg heller i retning av å bli fostermor en gang i fremtiden.

    17. Hei, ville bare si at surrogati ikke er lov i Norge, så det er ikke et alternativ dessverre

    18. Anna: Jeg håper jo dette er et alternativ i fremtiden, er jo ikke sånn at jeg ønsker meg barn i løpet av de nærmeste 8 årene 🙂 Når det er sagt vet jeg jo ikke om jeg bor i Norge en gang når den tid kommer.

    19. Har du tenkt på det moralske og verdimessige med surrogati? Er det greit å leie en kvinne sin livmor? Er det riktig at rike nordmenn reiser til fattige India og betaler for å få det til? #likestilling

    20. Negativ: Når jeg snakker om surrogati tenker jeg frem i tid når det kanskje blir lovlig i Norge. Det fineste kunne vært om for eksempel søsteren min kunne båret frem barnet mitt. Jeg synes selvfølgelig ikke det er greit å utnytte mennesker som er i nød og føler de ikke har annet valg!

    21. Syns det er utrolig bra skrevet, Andrea. Og alle har forskjellig syn på fødsel, og da må det være greit å bruke andre muligheter som finnes for en grunn. Det å dra til et annet land å få til surrogati er ikke ulovlig. Men håper Norge har utviklet seg såpass at det er lovelig her også, innen de 8 årene. syns du er modig som tør å skrive om noe sånt på bloggen din, for det er jo et ganske sårt tema for mange. Stå på<3

    22. Jeg synes at man absolutt skal respektere alles meninger rundt slike temaer, det er veldig individuelt om man ønsker å få barn eller ikke. Jeg trodde veldig lenge at jeg ikke ville ha barn, og jeg synes hele greia hørtes forferdelig skummelt ut. Vendepunktet mitt ble at jeg faktisk møtte en som jeg forelsket meg nok i til å ville dele det med. Og med det forsvant all frykten jeg hadde rundt temaet. Det tok meg 32 år å bli klar for å få barn, så kanskje du også blir klar om en 10 års tid. Mye forandrer seg med tiden, men hvis du aldri ønsker å få barn selv, er det selvfølgelig ditt valg, og jeg respekterer det fullt ut 🙂

    23. JA til at kvinner kan bestemme over egne kropper uten å få stygge meldinger fra andre kvinner! Herregud så mange idioter det finnes, ikke bry deg Andrea! Jeg er selv 38 og barnløs, og har det helt fint med det. Alle MÅ ikke ha barn for å bli lykkelig. Noe av det VERSTE jeg vet er disse mammaene som skal tyte hull i hodet på deg om hvor fantastisk det er med barn og at alle MÅÅÅÅ bare prøve det, livet blir bare SÅÅÅ mye bedre. BLÆH! Det er mange som angrer på at de får barn, det har stått frem en del i media i det siste, og det er nok mange andre som føler på det uten å tørre å si det høyt.
      Jeg tenker kanskje å fryse ned noen egg, og sette de inn igjen skulle jeg angre meg når jeg er 43, men akkurat nå lever jeg storartet med å bruke pengene mine på ferier, cava, sminke, hudpleie, spa og menn!

    24. Du er kul som tør å si dette høyt. Veldig bra for dem som har det på samme måten, så ser de at de slett ikke er alene om det. Bare fordi noen av oss ikke er i stand til å bære fram et barn, betyr det ikke at vi som kan SKAL. Det er det teiteste argumentet jeg vet om. Det blir som å si til et barn som ikke vil spise opp brødskiva si at det er barn som sulter i Afrika.. Hva så? Det har ikke noe å si.
      Jeg har selv alltid tenkt på hele greia med svangerskap og fødsel med gru. Ikke pga smerter, nødvendigvis, jeg syns bare det hele virka ekkelt og overnaturlig. Men, som ei over her skriver, så traff jeg en mann jeg gradvis fikk lyst på barn sammen med, og mitt syn på å bære frem et barn endret seg til et nødvendig onde. Og jeg overlevde! (Selv om jeg syns de første sparkene man kunne se på utsiden var direkte uhyggelig..) Og nå kan jeg med hånden på hjertet si at jeg gleder meg til neste gang, fordi jeg vet hvor mye bra det fører til- for meg! Med det sagt- ikke alle føler det sånn. Jeg kjenner folk som var svært positiv til å lage barn, som prøvde det, og som etterpå sier: Aldri igjen! Ikke noe for meg.
      Sånn er det. Vi er alle forskjellige, vi ønsker forskjellige ting for oss selv, hvorfor er det så vanskelig å godta? Når det gjelder folk som ikke ønsker seg barn i det hele tatt, skal vi som setter både ett og to og tre barn til verden være veldig glad for det! Det er jo “for mange” barn i verden!
      Søstra mi vil ikke ha barn. Trist for meg å ikke få bli tante til hennes barn, men vi har en tante til gutten vår som har masse tid og energi til han. Han elsker henne, tante er kjempekul! De to kommer til å ha det så kjekt sammen i årene fremover
      Og dette med surrogati er under diskusjon, så vidt jeg har lest, men da at man skal få lov til å være surrogatmor for noen man har et forhold til, det være seg søster, søskenbarn eller venninne. Og da altså uten å motta “lønn” for det, så da kan det ikke kalles å leie en annen kvinnes kropp heller. Genialt spør du meg.
      Alt skal man legge seg opp i. Noen syns vi ikke skulle hatt barn. Andre, som velger å la være, blir kalt egoistiske for dét. Noen syns vi er for unge når de får barn, mens andre venter “for lenge” og blir “gamle” foreldre, huff stakkars barn. Noen velger å stoppe etter ett barn og det er jo ikke greit, stakkars barn som ikke får søsken! Mens andre igjen får for mange barn og kommentarer som “prøver dere å befolke hele verden på egen hånd, eller?”
      Kanskje vi skulle prøve å drite litt i hva andre gjør og hvordan de legger opp sitt liv? Hva med å støtte folk i de valgene de tar og heie på å tenke sjæl? Det gjør jeg!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg