Et bryllup kan være noe av det vakreste som fins. Det er så mye kjærlighet og følelser, både hos brudeparet og menneskene rundt som gleder seg over deres lykke. Det er utrolig fint å se på, og det er en av grunnene til at jeg elsker å se bilder og videoer fra bryllup. Spam gjerne Snapchat og Instagram med dette. Det er bare kos.
Personlig har jeg alltid vært skeptisk til dette med ekteskap, og jeg vet faktisk ikke om jeg noen gang vil gifte meg. Før pleide jeg å si at jeg aldri kunne tenkt meg det, og da mente jeg det faktisk. Nå er jeg litt mer usikker, men jeg har ikke et behov for det. Jeg klarer ikke helt å se poenget med det for min egen del. Hvorfor kan man ikke bare leve lykkelige sammen og være forlovet for alltid? Det er nok mange fordeler hvis man ser på lov og rettigheter, men det er ikke fokuset mitt når jeg tenker rundt det å inngå et ekteskap. Da tenker jeg på at man skal inngå en avtale om å elske hverandre til døden skiller en ad, og hvor mye man faktisk må regne med å gi og ta fra hverandre. Hele greia skremmer meg, og jeg vet egentlig ikke hvorfor. Det er bare det å signere en kontrakt på at nå skal vi være sammen for alltid, og om det går galt så virker alt å være så mye verre. En bør ikke tenke dit, men det gjør jeg. Sånn er jeg.
Det er så rart fordi jeg kunne tenkt meg å bli fridd til. Jeg vil ha en forlovelsesfest, et utdrikningslag, et bryllup, en fest og en bryllupsreise. Det eneste jeg ikke vil er å inngå et ekteskap. Jeg vil ikke signere den kontrakten og være så ansvarlig for et annet menneske. Det er litt det. Man blir så ansvarlig, og personen man gifter seg med blir virkelig din halvdel.
Nå er ikke jeg i en situasjon hvor dette er aktuelt, og alt kan endres. Det var også en tid jeg sa jeg aldri ville ha barn, men det er blitt noe jeg kanskje kunne tenkt meg. Jeg er enda veldig ung, og hvorfor jeg i det hele tatt har tenkt i disse baner vet jeg ikke. Men jeg har tenkt på det, og når jeg tenker på noe trenger jeg å skrive det ned for å få klarhet i det og da blir det slik at dere får lese det.
FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER
Faktisk ganske enig med deg, har aldri hatt lyst å gifte meg. Vil ikke dele økonomi med min partner, vil vite 100% sikkert at jeg ikke kommer til å bli blakk (for alt jeg vet kan han ha en svak side med å bruke masse penger..) Jeg vil ikke ha våres kjærlighet på papirer, har absolutt ingen behov for det. Pluss, det er ikke billig å ha en bryllupsfest, er ikke typen til å fyre en mega dyr fest liksom. Liker at folka tar med egen drikke, kanskje jeg serverer pose brownies hahaha
Stine: Nettopp! Jeg vil bruke masse penger på en stor fest da, hihi <3
Ikke jeg heller! For det første, gir det meg en sånn klaustrofobisk følelse. Selv om ekteskapskonseptet er helt annerledes nå enn i gamle dgr. bærer vi jo liksom alikevel med oss den eldgamle tradisjonen på en måte som får meg til å føle at ikke forholdet basert på frivillighet på samme måte som hos samboere. Det er selvfølgelig ikke rasjonelt. For det første, har jeg vært sammen med samboeren min i flere år, med den tillit & fellesskap som gifte folk har. Men alikevel.. Både han & jeg får helt fnatt av tanken, heldigvis. Ikke er det jo noen nevneverdig juridiske grunner som tilsier at en bør gifte seg lenger heller, for de resterende rettigheter/plikter som kun gjelder gifte, kan fikses gjennom enkle avtaler. Dermed er det liksom bare en helvetes dyr fest og en eldgammel tradisjon som gjenstår.. Jeg er jo så sær at jeg ikke vil ha unger heller.. Forundringen over uviljen mot ekteskapet varer dermed i nøyaktig den tid det tar å føre dette til samtalen, og fullstendig overskygger mitt valg om å leve i synden (he, he). Det må oxo sies at jeg kun er møtt med respekt for det valget. -Og eg pakker det ikke inn, men sier rett ut at jeg ikke er noen barnekjær type, og at saken nok ville stilt seg annerledes om de kom ut som 13-14 åringer 😛