Det jeg har merket etter å ha lagt full innsats i bloggen hver dag de siste fem månedene er hvor mye hjelp man egentlig trenger. Jeg føler det i hvert fall slik. Det merkes spesielt godt etter at Sofie nå har kommet tilbake fra all reisingen sin. Vi har alltid hjulpet hverandre, men det aller beste er at vi kan være hverandres fotograf. Dette har jeg savnet så mye!
Bilder er en stor og viktig del av bloggen i mine øyne, og derfor har jeg ikke vært fornøyd med bloggen min i det siste. Vanligvis tar vi bilder flere ganger i uken, men den tiden hun har vært borte har jeg kanskje tatt noen få bilder en gang i uken. Det har skjedd etter å ha mast på de stakkars vennene mine, som forståelig nok synes de ter utrolig kjedelig å bruke tid på å ta bilder av meg. Det er jo ikke veldig moro. Eller jeg synes det er moro, men det er fordi jeg interesserer meg for det. Jeg har lært at det å blogge er en vanskelig ting å gjøre alene, og jeg forstår ikke hvordan andre klarer det! Hvem får dere til å ta bildene av dere? Ja, man kan bruke stativ, men jeg klarer ikke få meg selv til å stå i slottsparken med kamerastativ og fjernkontroll liksom. Hehe, hei maks kleint. Det er faktisk en av grunnene til at jeg har endt opp med å slutte de forrige gangene jeg har startet med blogging. Jeg har ikke fått noen til å ta bilder av meg. Det er kanskje verdens dårligste unnskylding, men for meg var det ikke bra nok å gjøre noe halvveis.
Jeg setter så stor pris på at roomien min er blogger, det hjelper så uendelig mye. Det som er stress og rart for andre er naturlig for oss. Selvfølgelig skal vi ta bilder før vi skal noe spesielt, selvfølgelig er kamerat alltid med i vesken, det er helt naturlig å dra opp kameraet på restaurant, midt på Karl Johan eller i en trang og stappfull kafé og det å sminke seg klokken syv på kvelden kun for å dra ut og ta bilder er normalen. Haha, det beste er at jeg trives så utrolig godt med dette! Alt er en utfordring og det er skikkelig gøy!
FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER