JEG AVRBYTER KJÆRESTEJAKTEN

Nå revurderer jeg hele denne kjæreste-jakten jeg gikk med på å sette i gang. Jeg vil ikke ha kjæreste, sånn på ordentlig. Noen ganger faller jeg litt for tanken på hvor hyggelig det kan være, og jeg ser hvor lykkelig en annen person kan gjøre deg. Allikevel vil jeg ikke. Jeg kjenner angsten komme bare av tanken på å knytte meg så mye til et annet menneske. Det å skulle være så åpen og sår for en annen person er ikke noe jeg ønsker, i hvert fall ikke nå. 

Ja, jeg er redd for å bli såret. Jeg hater å innrømme dette, både overfor meg selv og overfor alle andre. Jeg hater at jeg er redd for det, og jeg vet at alle sier man må ta risken. What if I fall? But what if you fly? Ikke sant. Nei, jeg faller ikke for klisjeer. Jeg føler heller ikke det er verdt å risikere en helvetes kjærlighetssorg for litt ekstra lykke. Okei, litt ekstra lykke er nok en underdrivelse, men for meg er det verre å skulle gå gjennom en tung kjærlighetssorg en gang til enn hva det er å være alene. Jeg klarer meg fint alene, og jeg er ikke klar for å la et annet menneske få så mye kontroll over meg og mine følelser. Jeg synes ikke det er skummelt å skulle være alene, verken nå, om to år eller fem år. Jeg ser selvfølgelig for meg en fremtid med en mann og kanskje en familie om jeg er heldig, men det er langt frem i tid. Nå blir jeg bare redd av tanken, og hvorfor skal jeg oppsøke noe som gjør meg redd?

Skjer det at jeg møter drømmemannen i morgen og faller pladask vil kanskje alt bli verdt det, men da får jeg ta det når den tid kommer. Jeg skal ikke motsette meg kjærlighet, men jeg vil heller ikke lete etter det. Skjer det så skjer det, og da er det kanskje meningen. Samtidig så har jeg satt i gang dette og da må jeg gi det en sjanse. En date betyr ikke at man er kjærester, så jeg skal gi det et forsøk fordi Morten og Sofie har funnet en de mener er så snill og kjekk. Det høres jo bra ut, så jeg blir jo med. Etter dette setter jeg en stopper for kjærestejakten, så får heller ting skje på en naturlig måte!

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

8 kommentarer
    1. Unskjyld meg men WTF Aksel, kanskje kommentaren din var oppriktig ment fordi du er litt småbetatt og vil dra på date med Andrea. Men måten du spør på er faktisk ikke så veldig hyggelig…

    2. Hei!
      Jeg er en jente på samme alder som deg som har det helt på samme måten, og jeg har veldig lik “date historie” som deg, med at jeg også har hatt kjærlighetssorg for en som ikke var interessert i meg. Jeg vil bare si at det er forfriskende å høre noen som sier det på akkurat den måten jeg også tenker!
      Har aldri trivdes godt som singel og aldri følt på behovet med å finne kjæreste for min egen del, men heller fordi jeg tenker på hva andre syntes og gjør! Og selvom det bare er positivt fra deres side, så er er jeg lei av spørsmålet “har du kjæreste?” Nei, jeg verken har eller trenger.
      Syntes bare du er tøff som sier det på den måten, og dom drar på daten, lykke til! Selvom det ikke skulle være rett, så er der en artig opplevelse! Du virker som en bra person med masse å tilby, så en dag kommer sikkert den rette forbi, og da vil du være klar! 😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg