I GÅR VAR JEG LIVREDD

I går var jeg så redd som jeg ikke har vært på lenge. Jeg var på vei hjem fra en venninne i halv tolv tiden, og på veien fikk jeg noia over at en skikkelig creepy fyr plutselig snudde, skrådde over gaten og begynte å gå akkurat samme vei som meg. Jeg stoppet ved et gangfelt og snudde hodet litt til siden for å sjekke om han fortsatt var der, og det var han så absolutt. Ikke nok med at han stod der, men han kikket på meg med et skikkelig ekkelt smil og var helt fjern så jeg vet ikke om han en gang la merke til at jeg så han.

Jeg fortsatt stresset nedover den ganske mørke gata, og hadde venninnene mine å FaceTime sånn for å få en liten følelse av trygghet. Et lite stykke foran meg var det en butikk som fortsatt var åpen så jeg gikk inn i den og håpet at han ville gå forbi, men tror dere ikke han også skulle inn i denne butikken? Kan det ha vært tilfeldig?? Jeg var så stressa at jeg endte med å løpe resten av veien hjem mens jeg filmet bak meg så venninnene mine kunne sjekke om han fulgte etter. I det jeg kom inn i leiligheten sa de at det faktisk var en mann som gikk etter meg, men det var vanskelig å si om det var samme fyr fordi det var så mørkt. Uansett, kjempe-ekkelt og jeg var fortsatt livredd i det jeg kom hjem! Jeg klarte ikke sove, så denne dagen blir veldig interessant med tanke på at jeg skal jobbe i åtte timer for så å dra rett på trening… Åååh, det var så ekkelt. Nå har jeg sett mye på krim i det siste, med tanke på O.J. og sånt, så det kan være jeg var litt paranoid, men uansett så var det skikkelig ekkelt. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

24 kommentarer
    1. Sånt er såå ekkelt .. skjedde med meg og ei venninne i Oslo når vi skulle hjem fra byen, heldigvis(!) så sto det en flokk med politibetjenter like ved oss så vi løp bort til de med en gang 👀 Og han ene fulgte oss dit vi skulle bli henta, følte oss tryggere da!

    2. Hvor bor dere egentlig? Jeg bodde i Hausmannsgate min første tid i Oslo, og synes det var ganske fælt. Ble ikke mye søvn det året for å si det sånn! Nå bor jeg på Bislett og Oslo føles som en helt annen by å bo i 🙂

    3. Du får kjøpt voldsalarm. Jeg har min hengende på veska. Så skjer det meg no, drar jeg i den, den uler grådig høyt..!
      Det er en trygghet😊

    4. Hei. Så deg i byen med youngstorget. Har moro siden jeg har følgt deg en stund på blogg nå 😉

    5. Irrelevant til innlegget, men WOW du blir finere og finere for hver dag du! digger outfitten på dette bilde

    6. Jeg har opplevd det samme selv, og det er virkelig forferdelig! Mannen gikk foran meg, men da han så jeg gikk i en annen retning enn han, snudde han og fulgte etter meg. Jeg var livredd for å enten bli knivstukket eller kidnappa da jeg frykter begge deler veldig! Huff.. Jeg håper alt står bra til nå 😀

    7. så dårlig gjort. Han burde vært en skikkelig gentelman å tilbudt deg følge hjem i stedet.

    8. NEI! Du er ikke paranoid! Den følelsen du beskriver, er underbevisstheten din som har oppfattet ett eller annet som betyr fare. Dette er rett og slett urinstinkter, og bør så absolutt følges. Hadde du blitt forfulgt av ‘skumle menn’ i ett sett, ville det nok vært fare for at en overaktiv fantasi hadde tatt styringen, men om jeg har oppfattet deg riktig, har du ikke akkurat for vane å se og føle deg forfulgt av ‘skumle menn’, for å si det sånn..

    9. At disse urinstinktene funker, og at en vet å følge denne ‘magefølelsen’ har faktisk vist seg å redde svært mange fra overfall o.l. Du hadde en ufyselig opplevelse, men det er store muligheter for at nettopp det at du ble redd og handlet deretter har reddet deg fra noe langt værre.. Jeg opplevde selv en situasjon som kunne endt katastrofalt da jeg var 16-17 år, og på vei hjem fra trening med en venninne. På en ganske øde strekning, passerte vi en mann som jeg reagerte umiddelbart på. Jeg skjønte ikke hva denne plutselige creepy følelsen kom fra, for jeg har aldri vært mørkredd el noe. Men dette var utvilsomt hva som fikk meg til å reagere så fort da jeg kjente en hånd gripe etter armen min.. Jeg husker jeg slang bagen i hans retning, røsket tak i venninnen min, og dro henne løpende med meg mens jeg skrek at hun skulle droppe bagen. Etter en stund var han ikke lenger å se bak oss (jeg var norgesmester for 16 åringer, så jeg hadde oxo en fordel der), men visste alikevel det ikke var over. Og det reddet oss igjen da han hadde tatt en stikkvei gjennom noen hager for å overraske oss lenger fremme.. Helt jævlig, med andre ord, men oxo noe som har gitt meg en trygghet i ettertid ved at jeg fikk vite at jeg både evner å oppfatte fare ubevisst, og ikke minst blir handlekraftig.

    10. Så ekkelt… Bra det gikk fint. Hvor har du kjøpt hårbandet? Det var syyyykt fint

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg