Åh, jeg har hatt det så utrolig bra på ferie hjemme i Larvik! Stavernfestivalen var selvfølgelig høydepunktet, men resten av tiden har vært veldig fin den også. Det har vært en rolig sommerferie, men det har vært helt greit. Hvis ikke jeg kan være i syden kan jeg like så godt være her hjemme og ta det med ro. Det har vært en ferie hvor jeg omtrent har bodd i pappas fleecegenser og en ferie fylt med mye White Collar, rugbrød med gulost og Pepsi Max til frokost hver dag, dårlig vær, alt for mange Gilde grillpølser (som jeg elsker, så det kan egentlig ikke bli for mange), kjøreturer og en god del rastløshet.

Nå har jeg svettet meg opp trappene til leiligheten med verden tyngste koffert. I det jeg gikk av bussen kjente jeg at dette ikke føles bra i det hele tatt. Det er første gangen jeg sitter med den følelsen når jeg kommer tilbake til Oslo. Jeg pleier alltid å synes det er deilig, og har gledet meg til å komme i gang igjen, men ikke denne gangen. Jeg tror det er fordi jeg egentlig ikke har noe ordentlig å komme tilbake til. Jeg skal ikke starte på noe studie til høsten, jeg har ikke en jobb jeg faktisk ønsker å bli værende i over lengre tid og jeg har ingen plan. Hvorfor er jeg her? Jeg kunne like så godt vært hvilket som helst annet sted, men det er ikke bare å reise heller. Da jeg var ute og handlet inn litt mat til det tomme kjøleskapet måtte jeg gjøre noe jeg ikke har gjort på veldig lenge. Jeg måtte gå rundt med kalkulatoren og legge til prisen på alt jeg kjøpte for å forsikre meg om at kortet ikke ville bli avvist i kassen. Det er så kjipt, og jeg tror det er med på å forsterke denne følelsen av at jeg rett og slett kjenner meg litt lost. Det eneste jeg kan gjøre er faktisk å ta tak og finne ut av det og det skal jeg faktisk gjøre. Bare ikke akkurat her og nå. Nå sitter jeg på sofaen og skal ikke gjøre noe som helst. Kofferten kan pakkes ut av i morgen, og akkurat nå vil jeg bare spise lørdagsgodteriet mitt og se på en koselig film. 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER