I dag er jeg faktisk skikkelig blid på ordentlig. Det er ikke noe fake “ny dag og nye muligheter” crap, jeg mener det faktisk. Det kan ha noe å gjøre med at jeg har fri, og da står hele dagen ledig til å gjøre akkurat det jeg vil. Jeg har som vanlig stappet tidsskjemaet til det fulle, og har planer fra morgen til kveld. Det er moro, men noen ganger angrer jeg og tenker på hvorfor i all verden jeg ikke bare kan ta ting litt som det kommer. 

Jeg ble så glad da jeg kom hjem fra verdens lengste dag i går kveld. Jeg var ute av leiligheten fra tidlig om morgenen og helt frem til klokken ni. Da jeg kom hjem så var Sofie tilbake fra Tønsberg! Jeg trodde en liten periode at jeg skulle være hjemme alene i en evighet, men heldigvis er hun en liten tur innom Oslo før hun og Morten drar til Bodø senere i dag. Jeg hater å være alene hjemme, så jeg ble skikkelig stressa da de skulle dra og til og med ta med seg Celine! Hun går vel egentlig ikke innenfor kategorien vakthund, men det er en liten trygghet å ha henne her. Da er jeg liksom ikke helt alene. Heldigvis kommer Kevin til Oslo i løpet av uken, og det gleder jeg meg veldig til for da slipper jeg å sove hjemme alene ❤ De to gangene jeg har sovet alene hjemme har jeg hatt skikkelig skumle mareritt, så nå har jeg helt noia for det. Takk gud for at Kevin bor halve tiden her hos oss når Sofie og Morten skal farte så mye rundt, haha. 

Se så fin bebbi da ❤  Tenk at jeg savner henne så mye allerede, lille, rare hunden.