SNUSLEPPA OG MOCCA-BOKSEN

Det er veldig mange som har spurt meg om jeg røyker eller snuser. Jeg har prøvd å svare på dette i kommentarfeltet, men siden jeg får det samme spørsmålet igjen og igjen så tenkte jeg at jeg rett og slett skriver et innlegg om det så dere som lurer på ting får svar. 

Jeg kan starte med å si at jeg verken snuser eller røyker. Det er ikke noe jeg har behov for i det hele tatt, og jeg gjør det verken i det daglige liv eller på fest. Jeg tror ikke jeg tåler nikotin så godt, og for å være helt ærlig så synes jeg bare det er skikkelig ekkelt. Personlig får jeg ingen verdens ting ut av å ta noen trekk av en sigarett på fest, og snus blir jeg bare skikkelig dårlig av. Det må jo være en grunn til at jeg vet dette, og det er selvfølgelig fordi jeg har testet ut begge deler. Dette begynner å bli en del år siden, men jeg husker fortsatt veldig godt hvordan det var. 

Det var vel siste året på ungdomsskolen hvor de siste av oss slang oss på og begynte å teste ut både røyk, snus og alkohol. Jeg hadde bestemt meg for å aldri drikke før jeg var 18 år gammel, men jeg endte opp med å gi etter for presset. Dette skal jeg fortelle mer om i et innlegg senere, for her vil jeg påstå at det var gruppepresset som tok overhånd, og det er veldig synd… Når det kommer til snus og røyk var det noe jeg aldri hadde et sterkt ønske om å teste ut eller begynne med. Jeg var ikke en av de ungdommene som synes det var kult å røyke. Jeg synes det var harry. Allikevel endte jeg opp med å teste det ut. Jeg dro på jentetur til Rhodos som 18-åring, og en venninne av meg kjøpte noe jeg trodde var mentos-røyk. Jeg ville selvfølgelig prøve det, og ventet spent på smaken av den rosa mentosen. Det var selvfølgelig ikke mentos-røyk, men mentol-røyk så der dreit jeg meg skikkelig ut. Det var verken spennende eller digg, så det la jeg fra meg like fort som jeg prøvde det. Jeg synes fortsatt røyk er ganske ekkelt, og det verste jeg vet er bilder og hus som er røket ihjel. Dere vet den lukten når røyken sitter så langt inne i veggsøylene at den aldri vil forsvinne igjen. Usj, så ekkelt!

Når det kommer til snus prøvde jeg det for første gang da jeg gikk siste året på ungdomsskolen. Jeg og venninnene mine vandret rundt i skolegården som de kule tiendeklassingene vi var, i rosa kosedress, verdens styggeste snusleppe og med Mocca-boksen plassert godt synlig i hånden. HERRGUD SÅ FLAUT er alt jeg klarer å tenke om den saken nå. Jeg tror jeg snuste sånn litt i en ukes tid før jeg endte opp med nikotinsjokk på badet og kastet opp en halv kake-form (vi hadde spist sjokoladekake, ikke relevant, men whatevz). Jeg klarer ikke tanken på snus, og i hvert fall ikke lukten. Det er virkelig like før jeg brekker meg av tanken, æsj det er så ekkelt tenk at jeg gjorde det mot meg selv… 

Nå har dere i hvert fall fått svar på spørsmålet om jeg snuser eller røyker og litt av historien bak. Jeg vil avslutte med å si at det ikke er kult å proppe kroppen full nikotin som kan være utrolig skadelig! Det er ikke noe som er verdt å prøve. I beste fall ender du opp som meg med totalt avsmak og vonde minner, men i verste fall ender du opp med en utrolig dyr og farlig uvane. Ta vare på dere selv, klem fra meg!

11 kommentarer

Siste innlegg