JEG VAR FORELSKA I EN SOM IKKE VILLE HA MEG

Dette er et innlegg jeg skrev for over to år siden… Dere vet, kjærlighetssorg og greier. Jeg havnet i en situasjon hvor jeg var skikkelig forelska i en som plutselig ikke ville ha meg, og ingen av vennene mine forstod situasjonen. Jeg var kjempeforelska, men i deres øyne var det ikke ekte fordi vi ikke var sammen. Det var i hvert fall slik jeg forstod dette. Dette er et veldig ekte, sårt og nært innlegg og jeg synes det er kjempeskummelt å poste det… But here we go. 

——————————————————————————————————————————————————————————————————

Du har aldri vært ordentlig forelska. Du vet ikke hvordan det er. Vent til du selv blir dumpa.

Nei, jeg har ikke vært forelska som deg. Jeg fikk aldri den glade forelskelsen. Du vet den forelskelsen som får deg til å sveve på rosa skyer. Den forelskelsen som gjør at du går og smiler hele tiden. Den som gjør at det det bobler i deg av glede over å få være nær kjæresten din. Nei, jeg fikk aldri den, men kom ikke her og si at jeg ikke har vært forelska. For det har jeg. Skikkelig forelska. Men ikke som deg. Nei, for min forelskelse var ikke rosa. Den ga meg verken bobler eller smil. I hvert fall ikke lenge av gangen.

Min forelskelse var svart. Trist. Jævlig.

Jeg var forelska i en jeg ikke kunne få. En som ikke ville ha meg. Og jo, det var forelskelse. Tro meg.

Hvordan vet jeg det? Jeg klarte ikke tenke på annet enn han. Det gikk aldri mer enn et minutt eller to mellom hver gang. Og jeg smilte ved tanken. Litt i hvert fall. Til jeg kom på hvordan ting egentlig var. Det fantes ingen andre enn han. Alle andre var skygger som gled forbi. Ingen å bry seg om. Han var alt jeg ville ha. Ingen kunne måle seg. Kjærlighet gjør blind, ikke sant? Vel, den delen gjelder for oss alle.

Hjertet mitt vokste seg så stort at det gjorde vondt hver gang jeg var i nærheten av han. Hvis jeg hørte navnet hans måtte jeg smile. Et tåpelig smil. Fullt av håp. Jeg klarte ikke annet og jeg fantaserte om fremtiden. Selv om jeg visste at det ikke ville bli noen, men tenk hvis?

Det som gjør at jeg vet at jeg var forelska er sorgen. Den jævlige følelsen jeg satt igjen med når jeg virkelig skjønte at aldri skulle bli noe mer. Når han hadde sagt det klart og tydelig. For han ville jo ikke ha meg. Vi skulle aldri bli noe mer enn hva vi var der og da. Og hva var vel det?

Tomrommet, det ble fylt med smerte. En smerte jeg aldri har kjent maken til verken før eller siden. Og den varte lenge. Det er ikke lenge siden den forsvant helt. Det gjorde vondt. Ansiktet mitt var vått. Puta var svart. Jeg klarte nesten ikke puste. Jeg hadde ikke mer gråt igjen, men smerten vil fortsatt ut. Hvordan? Hvordan kunne jeg få det til å slutte? Det gjorde så vondt. Hele kroppen verket, brystet revnet. 

Jeg satt tennene i puta. Hardt. Jeg ville skrike, men da vekker jeg de andre. Ingen kan få vite om dette? Fordi ingen vil forstå.

Fortiden var ikke det verste. Tanken på fremtiden sprengte smerteskalaen. Vi fikk jo ikke en gang en sjanse. Jeg fikk ikke en ordentlig sjanse. Tenk på alt som kunne vært hvis vi bare hadde prøvd. Jeg vet ikke, men jeg tror det hadde vært bedre om jeg ikke var alene? Men jeg kunne ikke si noe. Hvem ville forstått? Husk at jeg har jo aldri vært forelska. Han var jo aldri min. Det er ikke ekte kjærlighet.

27 kommentarer
    1. verste følelsen som finnes, har både vert forelsket i noen som ikke ville ha meg, og har også avvist noen jeg ikke klarte og få sånne følelser for, faktisk vondt det også, når den personen er så forelsket i deg :/

    2. Veldig fint skrevet, Andrea<3 Selv om jeg bare er en fjortis har jeg selv kjent på den følelsen en del ganger og det er ikke særlig gøy, men.. det har gått over, heldigvis<3 Liker godt måten du fikk frem følelsene dine på i dette innlegget.

    3. Veldig fint skrevet Andrea<3 Selv om jeg "bare"er en fjortis så har jeg kjent på det en del ganger selv og det er ikke særlig gøy, men.. det
      gikk over, heldigvis! Liker godt måten du beskriver følelsene dine på i dette innlegget<3

    4. Veldig fint skrevet Andrea<3 Selv om jeg "bare"er en fjortis så har jeg kjent på det en del ganger selv og det er ikke særlig gøy, men.. det
      gikk over, heldigvis! Liker godt måten du beskriver følelsene dine på i dette innlegget!<3

    5. Utrolig godt, personlig skrevet innlegg, Andrea! Du virker som en utrolig sterk jente, og den måten du legger frem dine følelser på her, er så bra skrevet, og jeg kjenner meg på mange måter igjen. Det er jævlig 🙁
      Må forresten bare si at jeg elsker bloggen din, du er fantastisk <3
      Klem <3

    6. Ikke rart du er så gretten noen ganger. Haha. Men skal innrømme at jeg har opplevd samme. Men er en gladlaks:) hvorfor være med noen som ikke vil være med meg

    7. Kjempebra innlegg Andrea, må si jeg kjente meg ganske igjen… Eller, jeg har vært ”sammen” med en fyr i nesten 5 år, av og på, men vi har aldri blitt noe offisielt. Han fikk meg til å føle meg så bra når vi var sammen, men han ville jo aldri bli kjærester 🙁 Vet ikke hvorfor jeg holdt ut så lenge men det var vel den forelskelsen, da… Nå har vi ikke sett hverandre på ett år og jeg vet at han dater en ny jente, det gjør vondt bare av tanken. Men på samme tid har jeg fått det litt på avstand og innsett at jeg fortjener bedre, jeg fortjener en som vil ha meg på samme måte som jeg vil ha han. En som ikke gir bare litt av seg, men hele seg til meg. En som ikke er redd for å si at vi er sammen.

    8. Kan jeg spørre om hvordan du kom deg videre?
      Jeg sliter med det samme…. 🙁 🙁 Han sier at han setter utrolig pris på VENNSKAPET vårt, men at han aldri klarte å få de følelsene han trengte for at vi kunne bli noe mer.
      Men han vil fortsatt at vi skal henge som før… Neppe en god ide vel?
      Jeg spiser ikke, jeg sover ikke, jeg klarer ikke skolen, jeg bare gråter.

    9. Off, dette innlegget traff meg viiiiiiirkelig! Blei rejecta av min livs største kjærlighet for 5 år siden. Still not over it, og det versste er at jeg faller bare for gutter som har fellestrekk med han..

    10. Veldig fint skrevet 😊 du er flink til å ordlegge deg! Du setter ord på det jeg opplevde for 3 år siden. Tusen takk for å ha satt ord på det jeg har prøvd å forklart , og opplevd ❤ du har satt ord på en følelse jeg ikke har klart å forklare til vennene mine. De mener jo selvfølgelig at jeg ikke har vært forelsket siden jeg ikke var sammen med personen.
      Utrolig takknemlig for dette innlegget❤
      Stå på!
      Digger bloggen din 😍

    11. Utrolig bra skrevet og du er ikke alene når det kommer til denne situasjonen. Jeg opplever så og si det samme som deg akkurat nå og det er vanskelig å gi slipp på personen, men jeg prøver. Jeg syns det er tøft av deg å skrive et slikt innlegg og keep up the good work med bloggen.

    12. Sandra: Uff, det er så trist… Altså jeg tok til slutt totalt avstand, slettet han fra snapchat osv. så det var vanskeligere å ta kontakt! Jeg vet ikke hva som blir det rette for deg, jeg tror man må finne sin egen måte å gå videre på, men det er veldig vanskelig!

    13. Wow, ENDELIG noen som har satt ord på følelsene mine. Ble dumpet av min første kjærlighet/beste venn for snart 1 år siden. Vi var bestevenner i utgangspunktet, som hadde følelser litt til og fra, men når vi først skulle prøve noe mer backet han unna.. jeg var knust, fordi han var den første, den eneste jeg kunne tenke på. Det hele resulterte i at jeg ble deprimert, fordi jeg skulle takle all sorgen på egenhånd, fordi jeg visste at venninnene mine med kjærester ikke ville forstå meg.
      Selv den dag i dag gjør det litt vondt å tenke på han, vi er venner idag, men først og fremst fordi jeg ikke vil miste han helt. Og når venninner blir dumpet idag så føler jeg at mine erfaringer og råd ikke blir tatt helt på alvor fordi de tenker at jeg aldri har opplevd det på ordentlig.
      Men det jeg står for er at ordentlig kjærlighetssorg føles like ille uansett, det eneste som varierer er varigheten.
      Takk for at du tok opp dette, for det var veldig godt å ikke føle seg alene <3

    14. Åååå dette var så bra skrevet! Kunne ikke sagt det bedre selv. Har nå vært forelsker i en fyr i et halvt år. Det skjærte seg mellom oss og vi har endt opp som fremmede for hverandre. Har kun vonde minner rundt forelskelse; utenom starten naturligvis, hvor det da er spennende. Utrolig fint at du tok opp dette temaet. Elsker bloggen din<3

    15. Er midt inni det nå, og det er helt jævli. Aner ikke hvordan jeg skal få det til å slutte, og det føles ut som om dette kommer til å vare hele livet.

    16. Åå skjønner deg så godt! Hater når folk snakker om hvor mye de elsker å være forelska, jeg får bare vonde assosiasjoner med å være forelska. For et år siden “holdte” jeg på med en gutt, på en måte.. han så vel meg bare som en fuckfriend selv om han sa han var glad i meg ofte og prøvde å finne ut hva han føler. Han var alt for meg.. og det gjorde faen så helvetes vondt alt sammen før jeg tvang meg selv til å slutte å være med han etter flere måneder. For meg var han hele verden min, jeg er 110% sikker på at jeg hadde elsket han til jeg var død. Det er det vondeste jeg har opplevd..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg