Det har vært mye snakk om hvor fin gjengen i årets Paradise Hotel-sesong er og at vi alle er gode venner i ettertid. Jeg setter veldig stor pris på dette, og selv om det kanskje har vært kjedelig for tv-seerne at det ikke har vært mye drama synes jeg man skal se det i et større perspektiv. Det er utrolig hyggelig at en så stor gjeng med unge mennesker som har forskjellig personlighet og syn på ting klarer å vise forståelse og knytte bånd i en setting hvor man konstant blir satt opp mot hverandre. Jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke var noen jeg virkelig mislikte da jeg møtte de inne på hotellet, men det var selvfølgelig noen jeg kom bedre overens med enn andre. 

I ettertid har jeg vært veldig glad for at vi klarer å la det som skjedde i Mexico bli i Mexico. Jeg har hele tiden trodd at vi lot det ligge igjen der, og ingen tok noe personlig. Det kan vise seg at jeg har tatt litt feil på det punktet. Jeg har fått inntrykk av at noen av de andre deltagerne blir såret og kanskje litt sint over ting som blir sagt på tv-skjermen. Jeg har selv blitt overrasket over hendelser og utsagn fra de andre, men jeg kan le av det og etter et par minutter er det glemt. Jeg ønsker ikke å gå nærmere inn på akkurat hva dette er, men selvfølgelig blir man overrasket over uttalelser og reaksjoner fra de andre som man ikke visste om. Dette kan være både positivt og negativt. 

Jeg kan forstå om andre som var med blir overrasket når de ser hva jeg sier og hvordan jeg oppfører meg på TV. Jeg inntok en rolle hvor jeg spilte på å være snill, hyggelig og veldig lite involvert i spillet. Av den grunn er det veldig forståelig om de andre blir overrasket når de ser at spillet var ,mitt hovedfokus inne på hotellet. De fleste trodde nok at jeg fokuserte på å sole meg og kose meg, ikke spille ut vennene mine. Jeg har full forståelse for at det er rart å se på nå, men jeg mente aldri noe vondt mot noen der inne som person. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå som vi er tilbake i Norge og serien snart er ferdig på tv mener jeg det er viktigere enn noen gang at vi støtter hverandre i stede for å dra hverandre ned. Det er ingen andre enn vi som var der som kan forstå hva vi har vært gjennom. Det er ingen andre enn oss som vet hva som faktisk skjedde i situasjoner, hvordan det var å være der og hvordan det er å komme hjem igjen. Hele settingen er veldig spesiell, og det er bare vi som kan forstå hverandre. Jeg mener derfor at vi bør hjelpe hverandre så godt vi kan, støtte og være der om det trengs i stede for å snakke hverandre ned. Jeg ønsker alle de andre alt godt og håper vi kan bevare vennskapet så lenge som mulig! Det er utrolig mange fine mennesker som har vært med i denne sesongen, og jeg er evig takknemlig for å ha blitt kjent med akkurat disse.