Det er så rart å være hjemme… For det første er døgnrytmen min helt håpløs! Jeg sover til langt utpå ettermiddagen, og ligger våken hele natten. Jeg klarer ikke spise når jeg skal, for i mitt hode er det natt. Når jeg er sulten burde jeg egentlig sove, for da er nemlig klokken halv fire på natten. Jeg prøver virkelig å snu døgnet, men det er så utrolig mye vanskeligere enn hva jeg trodde. Det hjelper ikke akkurat at resten av gjengen har det på samme måte, gruppechatten vår er jo i fyr og flamme klokken fem om morgenen.
Jeg savner noen nesten hele tiden. Det er så rart. Man er vandt med å se hverandre hver eneste dag, og vi har bare hatt hverandre så lenge nå at det er rart å plutselig ikke se hverandre. Vi har opplevd noe så unikt sammen, og det er ingen andre enn oss som kan sette seg inn i det. Det er faktisk helt sykt hvor knyttet man kan bli til andre mennesker i en slik situasjon. Nå er det jo over, og vi må prøve å komme oss tilbake til hverdagen, men det er verken lett eller moro. Heldigvis er vi veldig flinke til å henge sammen, og det er så koselig <3
Det å komme inn i gamle rutiner virker helt umulig akkurat nå, og jeg vil egentlig bare spole tilbake til dag en i Mexico og oppleve alt en gang til. Dessverre går ikke det…. Men, nå er det jo faktisk bare seks dager til Paradise begynner på TV, woho! Da får jeg i hvert fall gjenoppleve litt av det. Herregud, jeg gleder meg så mye!
HUSK PREMIERE FOR PARADISE HOTEL 13. MARS <3