JEG HAR HOLDT DETTE INNE ALT FOR LENGE

Jeg vil starte dette innlegget med å si tusen takk til både kjente og ikke kjente som har skrevet så mye fint til meg etter at jeg delte innlegget i går kveld. Det betyr utrolig mye, og jeg klarte ikke lese gjennom noe av det som ble skrevet da jeg gikk hjem fra butikken i går fordi tårene kom med en gang. Jeg er ikke en person som vanligvis åpner meg opp så veldig, og særlig ikke for så mange mennesker. Allikevel er jeg glad for at jeg gjorde det fordi nå føler jeg meg ti kilo lettere. Det er så teit å skulle gå rundt og skjule hvordan man har det, og å ikke tørre å være ærlig om dette. Jeg har holdt dette inne så alt for lenge. Jeg har ikke fortalt en eneste sjel hvor mye dette faktisk har påvirket meg, så det er deilig at de rundt meg nå vet hvordan ting egentlig er. Jeg er lei av å holde ting inne, fordi det hjelper ikke i det hele tatt. Så igjen, tusen millioner takk for fine meldinger og kommentarer! Det betyr så uendelig mye for meg, det skal dere vite 


Genser H&M // Kjole, solbriller og veske BikBok 
 

Over til noe helt annet. Dagens irritasjonsmoment. Altså jeg hadde nesten skrevet ferdig et innlegg med link til alle produktene jeg brukte i sminkevideoen min. På en eller annen måte klarte jeg å gå ut av det og alt ble borte! Det er det verste som kan skje, fordi jeg var ganske fornøyd med hvordan det innlegget så ut til å bli. Åååh, nå må jeg begynne helt på nytt, men det rekker jeg ikke før i kveld.. Herregud, tekniske ting er veldig irriterende noen ganger. Nå skal jeg komme meg på jobb. Etter i dag har jeg fri helt frem til lørdag så det skal bli veldig deilig! Jeg passer Celine ut uken og regner med at hun blir fornøyd når jeg ikke er borte hele dagen. Hun er så selskapssyk at det er helt utrolig. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

DET ER DIN SKYLD AT JEG FØLER MEG ØDELAGT PÅ INNSIDEN

Dette er det mest åpne og personlige jeg noen gang har delt på bloggen. Ikke en gang mine nærmeste visste hvordan det var før jeg sendte dem denne teksten for noen dager siden. Jeg velger å publisere dette innlegget for meg, og for dere som har det som meg. Jeg publiserer ikke dette for å henge ut noen, men fordi jeg skulle ønske at noen hadde fortalt meg at de også har det slik sånn at jeg ikke hadde trengt å føle meg så alene. Nå vet jeg at det er mange som er i en lignende situasjon, men før det trodde jeg ikke at noen kunne forstå hvordan jeg hadde det og hvorfor ting var som det var. Jeg publiserer dette fordi jeg tror og håper det kan hjelpe for dere som dessverre kan kjenne dere igjen i det jeg skriver. Når noen nær deg er syk kan det påvirke deg så utrolig mye, og det er lett å glemme at du også kan få lov til å ha det vondt selv om andre har det verre. Dette er til dere som har en psykisk syk person i livet deres om dere er veldig glad i. Alle har sin egen historie, og dette er min.


Det er lettere for meg å ta avstand enn å faktisk være med deg… Jeg vet at mye ikke er din skyld. Du er syk, og sykdommen du har gjør at du blir slik. Allikevel klarer jeg ikke alltid å skille de to. Det blir for vanskelig, og det blir for mye.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å endre dette. Det er vel slik at jeg burde vist mer forståelse, men hvor mye skal jeg måtte tåle fordi du er syk? Belastningen på de rundt deg er nok veldig mye større enn hva du tror. Jeg har flere ganger prøvd og ønsket å kutte deg ut av livet mitt fordi jeg ikke orker mer. Det har aldri vært lett å komme frem til den avgjørelsen, og det er en grunn til at det aldri går. På en måte vil jeg ha deg her, og på en annen måte så trenger jeg deg kanskje litt? Jeg vet ikke, men jeg vil ikke trenge deg og kanskje jeg heller ikke gjør det. 

Jeg har mange gode minner, men de begynner snart å falme. De hører fortiden til, og de siste årene har det ikke blitt et eneste. Det er som om en del av meg revner hver gang jeg møter deg. Det er vanskelig og det er vondt å være med deg. Jeg vet aldri når du skal bikke over, men jeg vet at det mest sannsynlig skjer. Du gråter og presser på følelsene mine. Du gjør meg så vondt, særlig når du presser på ting jeg ikke kan noe for. Det er ikke min skyld at vi ikke er en familie lenger, og det er ikke min skyld at vi ikke går sammen. Det er heller ikke min skyld at du føler deg alene, men det er meg du legger skylden på. Det har du gjort lenge, og jeg orker ikke mer. Jeg orker ikke ha dårlig samvittighet fordi jeg har det bra og er lykkelig på den andre siden av gata. Det gjør vondt å tenke på at du sitter alene, men etter alt så klarer jeg ikke utsette meg for deg. Det er helt jævlig å si, men jeg orker ikke dra fra deg og føle meg som dritt. 

Jeg husker enda små kommentarer du kom med for å bryte meg ned. De sitter igjen, og de vil nok alltid være der. Jeg klarer ikke glemme. Det var en gang du ble med meg på shopping. Jeg sa at jeg trengte en ny bukse fordi den jeg hadde på begynte å bli for stor. Da svarte du kaldt at “den ser ikke for stor ut” og målte meg med blikket. Den var for stor, men allikevel gjorde det vondt. Hvorfor dette behovet for å dra meg ned? Er det for at du skal føle deg bedre? Når du er den du er, og jeg er den jeg er bør din eneste tanke være å løfte meg opp. Du bør sette meg først, men det gjør du ikke. Hvorfor ikke?

Da jeg var yngre likte jeg ikke nesen min, og snakket useriøst om å operere den når jeg ble eldre. Du kikket på meg med smale øyne og et hånlig uttrykk lenge, før du sa at jeg hadde en annen mye større feil i ansiktet som jeg burde operere først. “Hva da?” spurte jeg. Fordi jeg fant ingenting annet jeg var misfornøyd med, til tross for at jeg nå så etter. Nei, det ville du ikke si. Jeg fikk gå rundt med denne feilen jeg da. Det at du ikke ville fortelle meg det gjorde at jeg begynte å lete etter fei. Er du klar over hvor skadelig dette kunne vært for en ung jente? 

Det at du begynner å gråte foran meg nesten hver gang jeg ser deg er en påkjenning. Du får ikke min sympati der og da, men du skal vite at det gjør forferdelig vondt. Du gjør det allikevel. Jeg trekker meg enda lenger unna. Sist du var her la jeg meg i sengen og gråt etterpå. Da var du bare blid og hjelpsom, men påkjenningen av å holde deg slik og hele tiden være redd for at det skal snu var så tung. Jeg gråter nå. Fordi jeg kjenner på dette hele tiden, og det er veldig vondt. 

Jeg vet aldri hvilken versjon av deg jeg møter, og derfor kan jeg ikke ta den risken. Jeg orker ikke få de lange meldingene med glade emojis fordi jeg vet at det bare er en bølgetopp og at du snart skal seile ned igjen. Jeg klarer ikke tro på det. Jeg vil heller ikke ta telefonene av deg som gråter fordi jeg skrev at jeg var glad. Jeg vil ikke ha meldingene om at det er vondt for deg å se at jeg har det bra, fordi jeg vil ha det bra. Hvorfor kan du ikke unne meg å ha det bra selv om det ikke er hos deg? Du har ingen sperrer på hvordan du er rundt meg. Du oppfører deg ikke som den du skal være, men som en tenåring i trassalderen. Du gjør alt for å dra meg ned ved konflikter, og du gjør sjelden noe for å dra meg opp. Jeg kan ikke være fornøyd med meg selv, det er alltid noe galt som skal pekes på. Er det fordi du har det så jævlig med deg selv og vil at jeg skal være der nede med deg? Jeg forstår ingenting, men det gjør kanskje ikke du heller. Du er syk, men det kan ikke forsvare alt, alltid. Du må forstå hvorfor det er vanskelig for meg å ha deg nær. Jeg vet om andre i min situasjon som faktisk har klart å kutte personen het ut, og det er vondt, men jeg forstår dem godt. Du må faktisk sette deg selv foran, og uansett om du er den du er så skal jeg ikke behøve å måtte tåle alt. 

Jeg legger mye skyld på deg, men den bør du faktisk ta. Det er faktisk din skyld at jeg noen gang føler meg ødelagt på innsiden. Det er din skyld at jeg ofte er trist og sint. Det er din skyld at jeg ikke stoler på noen. Det er din skyld at jeg er redd for å stifte familie. Jeg er rett og slett dødsredd for at barna mine skal måtte gå gjennom det jeg har gjort. Jeg er livredd for å bli som deg, og det er derfor jeg alltid prøver å være sterk. Jeg skal ikke bryte sammen som du gjorde. Jeg skal ikke bli som deg. Aldri. 

Jeg vet ikke om jeg tør å publisere dette. Jeg vet heller ikke om jeg vil at du skal lese dette. Det kommer til å bli hardt, men på den andre siden trenger du det. Du trenger å forstå hvorfor jeg tar avstand, men jeg er redd for hva som kan skje om tar dette til deg. Jeg aner ikke, men jeg trengte å skrive dette. Nå er jeg faktisk lettet. Jeg har aldri satt ord på dette før, og det var godt. Jeg gråt meg gjennom hele teksten, men nå føler jeg meg lettet. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

DETTE GJØR MEG FLAU

God morgen! I dag har jeg tenkt til å ha en skikkelig blogg-formiddag. Jeg skal prøve å få spilt inn en video til dere blant annet, og så skal jeg få skrevet litt. Senere skal jeg møte Marte fordi hun har bursdag i dag, woho! Det var henne jeg feiret på lørdag, men i dag er den virkelige dagen så vi skal gjøre akkurat det hun har lyst til egentlig. I kveld skal vi på Olivia for bursdagsmiddag, så det blir superkoselig! Nå skal jeg dele litt med dere igjen. Her kommer fem punkter over hva som gjør meg skikkelig flau, enjoy!

FEIL NAVN

Hvis jeg sier feil navn til noen så blir jeg så utrolig flau! Særlig om jeg bør vite navnet på personen, noe jeg som regel bør gjøre. Dette har skjedd noen ganger til tross for at jeg egentlig er ganske god på navn. Det er så kleint, men det blir ekstra kleint om personen faktisk blir fornærmet hehe. Da vil jeg seriøst grave meg ned. 

FALLE I OFFENTLIGHETEN

Dette gjør jeg hele tiden!!! Okei, det er sjelden jeg faller ordentlig, men jeg snubler minst en gang i uken ute på gata. Det er de dumme brosteinene som stikker litt opp her og der, og jeg går i min egen verden og snubler så jeg nesten faller. Jeg går videre og later som ingenting, men innvendig dør jeg av skam. Hvorfor gjør jeg egentlig det, herregud folk faller hele tiden. 

SEX PRAT

Haha, jeg kommer aldri over dette. Jeg blir liksom flau av sex-prat, noe som er skikkelig tullete. Det gjelder ikke alt, men altså hello privatliv. Jeg har for mange sperrer, dette er noe jeg jobber med å komme over fordi det er sykt teit å bli flau over å snakke om noe så naturlig. 

DANSING PÅ BYEN

Hvis noen forteller meg ta jeg har danset på byen uten at jeg husker det selv så kommer fylleangsten så det suser! Jeg kan jo ikke danse for en femmer, eier ikke rytme. Nå danser jeg litt fordi jeg synes det er moro, men før hatet jeg det faktisk. En ting er når jeg er litt bevisst på at jeg faktisk danser og driter i det, men om jeg ikke husker at jeg har gjort det får jeg helt noia og får bilder i hodet av hvor idiot jeg må ha sett ut, haha. 

KOMPLIMENTER

Jeg er superdårlig på å ta imot komplimenter. Jeg elsker å få komplimenter, men jeg er så dårlig til å svare og da blir jeg skikkelig flau over meg selv. Herregud, si takk jente. Jeg sier jo det, men hvis det er in real life, og ikke over bloggen har det lett for å virke så falskt selv om jeg egentlig mener det. (PS. jeg tar gjerne imot komplimenter altså, hehe)

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

JEG SØKER KJÆRESTE

Det er faktisk skikkelig kjipt å være det tredje hjulet på vognen med Morten og Sofie. Nå har jeg sett meg lei, og vil finne en egen kjæreste! Sofie og Morten har vist meg hvor fint kjærlighet kan være, og jeg vil finne en som kan gi meg det samme. Nå overlater jeg tøylene til Morten og Sofie som skal finne den rette for meg. 


Morten og jeg har lenge prøvd å få Andrea til å date, men som dere sikkert har sett på TV er hun litt sær. Andrea har aldri hatt kjæreste før, så det er virkelig på tide at hun lærer seg å slappe av og finner en som kan ta vare på henne. Du kan ikke irritere deg over ukontrollert klapping eller ønske om å eie en enhjørning. Det kan være at du finner enhjørning og Hello Kitty sokker, klær eller sengetøy. Dette er kanskje litt spesielt, men veldig søtt. Andrea er veldig snill og omsorgsfull, og hun byr på mye latter og moro. Hun kan være veldig sta, og trenger derfor en som kan være litt bestemt. Andrea kan IKKE ha en gutt som gir etter på alt, det vil aldri funke. Hun trenger en skikkelig utfordring med andre ord, bare det ikke blir for mye av det gode. 

Hun er også veldig glad i å kjøpe macern etter fylla, for å så dra hjem å se på The Notebook og felle noen tårer. Grunnen til dette må være Andrea sitt kjedelige singelliv, så vi håper at du kan være med å skape Notebook sammen med Andrea <3 Hun er egentlig veldig flink til å trene, men har falt litt ut etter Paradise. Kanskje du kan være den som får hun med på trening? Hun er flink til å lage mat, og setter mer pris på en kosekveld hjemme enn en tur ut på byen. 

Høres dette ut som noe for deg? Da må du sende e-post til [email protected], der du skriver litt informasjon om deg selv. Nedenfor finner du noen tips 😉 Morten og jeg skal se gjennom e-postene, og finne noen dater til Andrea. Vi tenker dobbeltdate, sånn at vi også kan bli kjent med deg. Det hjelper derfor ikke å være sjenert 😀 

Høyde

Alder

Bilde

Litt om deg selv

HJELP OSS MED Å FINNE EN DATE TIL ANDREA. DEL INNLEGGET <3 TAKK PÅ FORHÅND 🙂
XOXO SOFIE OG MORTEN. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

DET BESTE MED Å VÆRE HJEMME

Nå har jeg vært hjemme i noen dager, og selv om det gikk i ett de første fire dagene med festivalmoro merker jeg hvor lett jeg slapper av her. I Oslo er det alltid noe jeg bør gjøre, mens her klarer jeg å sitte hjemme uten å stresse med alt jeg burde gjøre. Hvis jeg har fri i Oslo er det alltid slik at jeg sjelden lar meg sove til jeg våkner, så bør jeg vaske eller rydde, handle, ordne ting, forberede noe eller trene. Her tar jeg det helt med ro, og bare nyter det å ha fri fra alt av mas og plikter. Det er selvfølgelig en del ting som er ekstra digg når man drar hjem til familien. Her er noe av det jeg setter mest pris på!

BIL 

Jeg er egentlig veldig glad i å kjøre bil, og da jeg bodde hjemme dro venninnene mine og jeg stadig på kjøreturer. Det å ha tilgang på bil får meg til å føle meg mye friere, og det er så deilig å kjøre med musikken på fullt og bare synge av full hals. Vi hadde en spilleliste full av allsang-sanger som vi alltid hørte på om vi dro på disse kjøreturene og det var så moro. Det hender vi tar oss en tur når vi er hjemme alle sammen, og det er skikkelig koselig. 

FRI TILGANG PÅ KAFFE

Jeg er mer avhengig av kaffe enn av Pepsi Max, og her har vi samme kaffemaskin med de samme kapslene jeg bruker i Oslo. Det å vite at det alltid er kaffe og at det aldri er tomt er så luksus. Hjemme i Oslo glemmer jeg plutselig å kjøpe ny pakke med kapsler og da er det ikke en blid Andrea du møter om morgenen for å si det slik! Her skjer aldri det fordi vi har masse kaffe. 

ET FULLT KJØLESKAP 

Overraskende nok (ikke) er det å komme hjem til et fullt kjøleskap noe av det jeg elsker ved å være hjemme. Her er det alltid noe godt stående, kanskje middagsrester fra kvelden før? Det er masse pålegg, frukt og grønnsaker og hvis det er noe som mangler er det bare å sende en melding så kommer det en leveranse når pappa kommer hjem fra jobb, hehe. Det er veldig deilig å ikke måtte tenke på om man har noe å spise til frokost dagen etterpå. Her har vi alltid brød og gulost, og det er noe jeg av en eller annen grunn aldri kjøper selv, men når jeg er her spiser jeg det til nesten hvert eneste måltid. 

FRI TILGANG PÅ PEPSI MAX

Jeg er totalt avhengig av Pepsi Max, og det har vi alltid stående her hjemme. Det er jo svindyrt, så jeg vet å benytte meg av fri tilgang på det når jeg er hjemme. Nå har jeg jo vært i Sverige, så det står et brett og venter på meg hjemme i Oslo, men det er ikke hver gang.

ALLTID NOE GODT LIGGENDE

Søtsaker er en av mine svake sider, og det som er digg med å være hjemme er at vi omtrent alltid har is i fryseren. Det er litt skummelt også, men til nå har jeg faktisk bare spist det en gang. Flink meg. Det er uansett digg å vite at jeg har muligheten om fristelsen blir for stor. 

FERDIG MIDDAG

Altså dette må jo være det aller beste. Jeg har fortalt dere tidligere at jeg ikke er så glad i å lage middag, og at jeg fort synes det blir kjedelig. Det som er så utrolig deilig med å være hjemme er at noen lager middag til meg hver dag! Å komme hjem til ferdiglaget middag er noe av det jeg savner aller mest med å bo hjemme, så dette nyter jeg de gangene jeg er på besøk. 

KOSEKVELDER

Det er skikkelig hyggelig å samles foran tven med en koselig film på kveldstid. Enten med hjemmelaget pizza på bordet eller en skål med popcorn. Det er veldig koselig og noe jeg alltid setter pris på å gjøre med familien. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT

JEG ORKER IKKE DETTE LIVET

Nå er jeg så lei at jeg ikke klarer å sette ord på det. Jeg har havnet i en slags loop som aldri tar slutt, og jeg klarer ikke komme meg ut av den. Dette livet er ikke et liv jeg vil leve lenger, og det er faktisk nødt til å ta slutt. Fra og med i dag starter min hvite måned, so jeg håper kan vare enda lenger enn det også. Jeg er dritt lei av å dra ut. Jeg er minst like lei av alkohol og jeg hater å våkne opp sent og ikke få noe ut av dagen fordi jeg er dårlig eller sliten. 

Jeg savner livet da jeg sjelden dro ut og fokuset mitt var på helt andre ting. Da jeg dro hjem fra jobb på en lørdag, hadde god tid, lagde god mat og koste meg med venner uten alkohol. Nå løper jeg nesten hjem, hiver meg i dusjen, shaver legger, føner hår, kaster alle klærne utover gulvet sminker meg mens jeg blogger før jeg tar vinflasken under armen og drar avgårde på vors. Det er helt greit innimellom, men nå skjer det hver uke, og ofte flere ganger hver uke. Jeg drikker også mer enn før, og det er sjelden jeg er perfekt full og ikke for full. Dette er ikke noe jeg trives med, men det er så vanskelig å komme seg ut av det. I hvert fall når resten av gjengen skal, og det er alltid noen som skal ut. 

Nå har jeg satt meg et mål. I løpet av denne måneden skal jeg ikke drikke alkohol, jeg skal lage meg ordentlig middag minst fire ganger i uken og jeg skal tilbake i gode treningsrutiner. Dette må ta slutt, og det skal jeg klare. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT

UNGDOMSFYLLA I SYDEN

Hvert år leser jeg overskifter om ungdom som fester seg syke på partytur i utlandet. Det er vel på denne tiden forsidesakene om ungdom som drikker seg fulle på gratis sprit og raver rundt i “norske” bargater i syden dukker opp. 

Jeg var selv på en av disse partyturene det året jeg fylte atten. Foreldrene mine prøvde for alt i verden å nekte meg det, fordi det var ungdom som skjenket ungdom og de hadde lest nettopp disse overskriftene og var selvfølgelig bekymret. Jeg kom meg avgårde til slutt, og satt meg flyet til Rhodos med tre venninner i slutten av juni. Da jeg dro ante jeg virkelig ikke hva jeg hadde i vente… Jeg så for meg en rolig sydenferie med strandliv og god mat, sånn helt seriøst. Det var noe helt annet som skjedde på denne turen. 

Da vi kom frem og gikk ut for å utforske byen møtte vi på to innkastere fra et utested som solgte billetter til en av de kuleste festene i hele byen. To av jentene var supergira og vi andre tenkte at det kunne jo være litt morsomt. Vi vorset litt på hotellrommet og gikk tilbake til byen og barstreet. Det var noe helt annet som møtte oss på kveldstid enn hva vi hadde sett da vi utforsket byen i det vi kom frem. Hele gaten var stappfull av mennesker, barer og liv. Det var neonlys, høy musikk og fullt av innkastere (folk som jobber for å få folk inn på utestedene). I billettene vi hadde kjøpt tidligere på dagen var det inkludert inngang og gratis drikke frem til midnatt. Da vi kom frem var klokken ni. Dere kan jo tenke dere hvordan dette gikk. Vi drakk mest mulig, fortest mulig for å få utnyttet tilbudet om gratis bar så lenge det varte. Vi ble kjempefulle, men herregud så moro vi hadde det! Jeg kan med hånden på hjertet si at den første kvelden min på Rhodos var en av de morsomste jeg har hatt i hele mitt liv. 

Til tross for dette forstår jeg hvorfor disse overskriftene dukker opp. Det som skjer på disse stedene er at ungdom drikker utrolig masse, fester og koser seg. Det kan fort gå galt. Den ende kvelden havnet vi en tatoveringssjappe som strategisk nok lå midt på barstreet. En annen kveld ble vi tilbudt dop. Vi nattbadet fulle i mørket på stranden i store bølger. Vi stod og danset oppå bardisken, tok imot alt vi fikk av drikke og endte opp med å spy på do før vi fortsatte å drikke videre. Vi festet til barstreet stengte, som kunne være alt fra fire til fem om morgenen, sov noen timer og fortsatt igjen dagen etterpå. Den siste kvelden ble jeg kjørt til en privatklinikk i sykebil. Mye kan skje når ungdom får frie tøyler og tilgang på nesten gratis alkohol, særlig i syden.

Vi jentene var flinke til å ta vare på hverandre, og om en av oss ville hjem ble vi alltid med så ingen skulle gå alene. Dette gjorde vi hver eneste dag i løpet av de to ukene vi var der. Vi gikk aldri alene, og det tror jeg er utrolig viktig. Vi passet godt på hverandre, og alt gikk heldigvis bra. Den sykebilturen var fordi jeg tråkket over da jeg skulle opp på bardisken (like greit, sånn sett), men det kunne fort vært verre. Legene ville egentlig holde meg igjen for å se om jeg måtte operere, men på dette tidspunktet var det bare fire timer til flyet hjem skulle lette. Jeg endte opp med å dra på eget ansvar, og landet på Gardermoen i rullestol.

Jeg mener ikke at man ikke skal dra på slike turer, fordi jeg er utrolig glad for at jeg dro på min. Det er fortsatt et av de beste minnene jeg har den dag i dag, og jeg mener selv at jeg vokste en del på dette. Allikevel forstår jeg at foreldre og andre er skeptiske fordi mye kan skje, men personlig ser jeg på dette som en god erfaring. Jeg gjorde feil, men jeg lærte. Jeg fikk også se hvor gode venninner jeg har og hvor flinke vi er til å ta vare på hverandre.

Mine beste tips til dere som skal på en slik ferier er å være trygg på de du drar sammen med, og aldri gjør noe du ikke vil. Husk å drikk vann, spis og det er heller ikke krise å holde seg edru en dag.

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT

BITCH.

Jeg er en person som lett oppfattes som bitchy. Det verdenskjente resting bitchface er noe jeg absolutt har, og omtrent alle som ikke kjenner meg tror at jeg er en bitch. Da resting bitchface ble en greie så ble jeg egentlig ganske glad, for da kom det frem at det er flere som har det som meg! Jeg vet at både Rebecca og Martine Lunde trodde jeg var skikkelig bitchy før vi ble kjent, og det har de begge skrevet på bloggen sin da de skrev om førsteinntrykket av deltagerne. Martine pekte meg faktisk ut som den hun trodde var mest bitchy av jentene på hotellet da hun sjekket inn, til stor latter fra resten av gjengen. 

Jeg har fått høre flere ganger at jeg er mye hyggeligere enn hva som var forventet, haha. Jeg er veldig rett frem, og noen ganger snakker jeg uten å tenke, men det er sjelden jeg mener noe vondt med det. Jeg som de fleste andre vil gi et godt førsteinntrykk når jeg møter andre mennesker. Selv om jeg kan se ut som en bitch betyr ikke det at jeg er det, og vanligvis ønsker jeg alle rundt meg det beste. Jeg fremstod muligens litt mindre hyggelig på tv, i hvert fall til tider, men det var en spesiell situasjon. Til vanlig er jeg faktisk en blid og hyggelig jente, og jeg vil si at ordet bitch kommer laaaaaangt ned på listen over ord som beskriver meg ❤

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT

HVIS JEG KUNNE DRA TILBAKE I TID

Det å gå tilbake i tid er noe jeg ofte skulle ønske var en mulighet. Det kan gjelde alt fra små bagateller hvor jeg sier noe jeg angrer på, til større hendelser som jeg skulle ønske jeg kunne endre. Egentlig hater jeg at jeg ser livet på denne måten, fordi fakta er at man ikke kan endre noe som allerede har skjedd. Det beste er bare å kunne legge det fra seg og gå videre, men det er lettere sagt enn gjort. Det er en del ting jeg skulle ønske gikk annerledes for meg, og det meste er ting jeg kunne endret selv.  For eksempel?

Jeg kunne gjort en bedre innsats på skolen – Da jeg begynte på skolen elsket jeg det, og da vi fikk lærebøkene den første dagen tok jeg med meg alle hjem og leste gjennom de. Jeg elsket å lære, og jeg elsket å vite ting. Etter hvert som jeg ble eldre dabbet dette av, og jeg la kun energi inn i de fagene jeg synes var morsomme. Dette angrer jeg på den dag i dag, fordi jeg har egentlig veldig lett for ting hvis jeg bare gjør en liten innsats. Karakterer er ikke alt, men det handler litt om selvfølelsen og det å vite at jeg har gjort mitt beste.

Jeg kunne tatt bedre vare på huden min – Da jeg var rundt 16 år var solarium livet. Vi hadde to veldig bra solarium på veien mellom skolen og huset mitt, og jeg var innom hver eneste dag. På det meste tok jeg sol i 46 minutter. Huden min ble helt ødelagt, og jeg har masse solskader og pigmentene i huden min er omtrent borte. Jeg må slite skikkelig for å bli brun, og jeg blir aldri like brun som før. Dette angrer jeg skikkelig på, både fordi huden er ødelagt og fordi det faktisk er livsfarlig å holde på sånn!

Jeg kunne gitt mer faen – Jeg skulle ønske at jeg brydde meg mindre om hav folk mente og tenke om meg. Jeg var veldig sjenert, og jeg husker at jeg pleide å gå rundt i gangene på skolen og føle blikkene fra folk rundt meg. Da var det eneste jeg tenkte på hva de nå tenkte om meg. Jeg skulle virkelig ønske jeg bare dreit i alt og alle på den måten og følte meg bra fordi jeg er meg, og hvis mennesker jeg ikke kjenner dømmer meg ut ifra rykter eller hva de tror så får det være opp til dem.

Jeg kunne datet mer – Jeg var som sagt skikkelig sjenert, og snakket veldig sjeldent med gutter. Jeg skulle ønske jeg turte mer, og at jeg ikke var så redd for å bli dumpa. Dette punktet går litt innenfor det forrige også, men jeg føler at jeg hadde hatt godt av å slippe meg mer løs, snakke med gutter, date litt og bare se hva som skjer. Jeg trakk meg alltid unna og var litt redd for det. Jeg kan fortsatt bli bedre på dette den dag i dag, for her har ikke så veldig mye forandret seg egentlig, haha.

Jeg kunne nytt det å være barn – Tiden på barne- og ungdomsskolen samt videregående er kanskje den beste og verste tiden på en gang. Man prøver å finne ut hvem man er og hva man vil, men man har nesten ingen forpliktelser. Det er ikke noe økonomisk å tenke på, skolen hjelper deg gjennom alt av skolarbeid, man har fritidsaktiviteter og derfor er man alltid sosial. Det er så chill, og jeg skulle ønske jeg nøt den tider mer i stedet for å stresse over bagateller og vente på å bli voksen. Det er ikke så kult å være voksen, jeg savner faktisk det å være barn ofte!

2 TIMER SØR FOR OSLO

Dere har vært litt nysgjerrige på hjembyen min, Larvik. Jeg har ikke skrevet så mye om verken byen eller mitt forhold til den, men det kommer her. I Mr. og Miss Paradise-konkurransen skulle vi presentere hjembyen vår, og da lagde jeg en sang som dere fikk se et lite klipp av i episoden. For dere som ikke har fått det med dere så lagde vi også tidenes kleineste, men morsomme, musikkvideo til den. Dere kan se den HER om dere ønsker det. Jeg klarer ikke se den, haha.

Jeg har bodd i Larvik gjennom hele oppveksten min og frem til jeg flyttet til Oslo som 19-åring. Det er en liten by, men det å vokse opp der synes jeg var veldig fint. I løpet av den tiden bodde jeg på tre forskjellige steder, men det er kun to av de jeg husker. Da jeg var liten bodde vi på en liten gård litt ute på bygda i Larvik om man kan si det slik. Det var helt fantastisk, og jeg trivdes helt utrolig godt. Vi bodde i et stort hus, og jeg hadde faktisk et rosa soverom! I stuen var det store vinder mot åkeren og havet nedenfor, og mellom der lå en stor hage hvor vi pleide å leke. Vi hadde kaniner, katter, hunder, griser, kuer, høner og et par marsvin eller hamstere i løpet av disse årene, om jeg ikke husker helt feil. Det var helt perfekt, og det å vokse opp på et sånt sted var utrolig hyggelig og noe jeg kunne tenkt meg å gi mine fremtidige barn. 

Larvik har sine bra og dårlige sider og strøk som alle andre byer. Allikevel følte jeg meg alltid trygg da jeg bodde der. Jeg synes Larvik er en veldig fin by å vokse opp i, men det er ikke en by jeg vil bo i som ung voksen. Da jeg flyttet til Oslo var jeg ganske lei av Larvik, og følte jeg hadde opplevd alt som var å oppleve der. Det var ikke noe mer å hente for meg på det stedet, og etter et helt friår hvor det eneste jeg gjorde var å jobbe og bruke fritiden til å ha vinkvelder med jentene mine var jeg ganske lei. Jeg trengte å komme meg bort, og selv om Oslo er en veldig liten storby virker den tusen ganger større enn Larvik. Her er det alltid noe man kan gjøre. Det er nye steder, nye restauranter, nye utesteder, nye parker, nye gater, nye butikker og byen er hele tiden i utvikling. Da jeg bodde i Larvik følte jeg at tiden stod stille, og at byen kom til å bli værende som den var for alltid. 

Nå er jeg glad for at jeg flyttet, men det hender selvfølgelig at jeg savner Larvik. Det er en veldig koselig by, og jeg har så mange gode minner derfra. I tillegg bor familien min der, så det blir noe turer hjem i ny og ne, men da merker jeg at jeg blir rastløs etter et par dager og savner Oslo igjen. Det er noe litt annet på sommeren, i påsken og i jula hvor “alle” kommer tilbake til byen. Larvik er en vakker by på sommeren, og da er det plutselig en del mer man kan finne på. Vi har flere flotte strender, fine turområder og sommerbyen Stavern som til og med hoster Stavernfestivalen! Det er absolutt høydepunktet med turen hjem, sammen med det å møte alle de fine menneskene jeg ikke ser mellom jul og sommer. Studenter og andre som har flyttet bort fra byen for å oppleve mer strømmer tilbake, og de to utestedene som faktisk blir brukt av ungdommen i byen blir fylt til randen. Det elsker jeg virkelig! Jeg synes det er så koselig at alle trekker tilbake i ferier, fordi det viser litt at vi føler tilhørighet på en måte. For meg har det blitt en tradisjon å dra hjem i påsken, julen og på sommeren og det tror jeg det er for mange andre også. 

Før pleide jeg å tenke at jeg ville flytte tilbake til Larvik når jeg blir klar til å etablere meg fordi det er et fint sted å vokse opp. Nå er jeg ikke like sikker lenger, men det er heller ikke noe jeg trenger å planlegge. Jeg får se hva fremtiden bringer og hva jeg ønsker når jeg eventuelt når det stadiet i livet. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT