SANNHETEN OM VENNSKAPET TIL SOFIE

Det er flere som har kontaktet både Sofie og meg og spurt om vi ikke er venner lenger. Vi bor jo sammen, men henger vi egentlig sammen noe utenom dette? Det har også kommet kommentarer på at Sofie er så mye med Martine, og hva jeg synes om dette. De var jo sammen i Portugal og skal til Bali sammen.

For å være helt ærlig med dere synes jeg det er et veldig rart spørsmål. Både Sofie og jeg har flere venner enn hverandre, og det er ikke sånn at vi må gjøre alt sammen hele tiden. Jeg bruker utrolig mye tid med mine andre venner, og er på besøk hos dem, drar ut med dem, spiser lunsj og finner på ting flere ganger i uken uten Sofie. Det er vel bare slik at det blir annerledes fordi det er Sofie og Martine og dere vet hvem begge er, og at mange tror det er dårlig stemning mellom Martine og meg (noe det ikke er).

Sofie og jeg er fortsatt veldig gode venner, og alt er som det alltid har vært! Den turen til Portugal var en mulighet jeg ikke fikk, men som de fikk og turen til Bali har jeg ikke mulighet til å være med på av flere grunner. Det var noen som nevnte at de skal til Trondheim sammen, men det dere ikke har fått med dere er at dette er for å dra på et arrangement, og jeg skal også på det samme arrangementet. Det blir faktisk skikkelig hyggelig! Store deler av gjengen var samlet i helgen, men som dere vet var ikke jeg med på fredag så dette var kanskje med på å skape litt forvirring.

Når det kommer til vennskap er ikke det noe man konstant må vise frem for at det skal være der. Vennskap er personlig og når man virkelig vet hvor man har hverandre trenger man ikke vise det frem hele tiden. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

ELSKER DU IKKE FORELDRENE DINE NOK?

I går fikk jeg en kommentar på innlegget jeg skrev om at jeg valgte å bo hos pappa etter at foreldrene mine skilte seg. Dette valget ble tatt etter mye frem og tilbake, og etter å ha flyttet mellom to hus over lengre tid. Jeg skrev at jeg hadde garderobe begge steder, men at jeg synes det var utrolig slitsomt å føle at jeg bodde i en bag og ikke ha et ordentlig hjem. Jeg ville ha et sted å komme hjem til, og ikke to midlertidige om dere forstår hva jeg mener. Denne avgjørelsen slet jeg lenge med fordi jeg visste at det kom til å såre en av foreldrene mine da jeg fortalte at jeg kun ville bo ett sted. Derfor blir jeg utrolig irritert og provosert når jeg får denne kommentaren:

“Jeg har skilte foreldre og mener selv: hvis du er utrolig glad og elsker foreldrene dine, så er du vel villig til å ha to garderober?? Høres ikke ut som du ville ha det sånn men det viktigste er at du trives da;-) en ting til: de fleste bor litt hver hos foreldrene feks annenhver uke, så du trenger virkelig ikke å si at de fleste bor mest hos moren sin det stemmer over hode ikke!!”

For det første så handler det ikke om hvor glad jeg er i foreldrene mine eller hvor mye jeg elsker dem. Selvfølgelig er jeg veldig glad i begge to, og derfor var dette en tung avgjørelse å ta i utgangspunktet. Samtidig så har det seg slik at de faktisk valgte å gå fra hverandre, noe som naturlig nok ble en belastning på meg til tross for at de gjorde alt de kunne for at det skulle gå så bra som mulig. Når jeg da etter flere måneder med flytting frem og tilbake er sliten og lei og føler meg ganske lost, og uten et sted å kalle hjem, velger å kun bo ett sted for å sette meg selv først så skal ikke du dømme det. Selv om du har skilte foreldre opplever alle ting forskjellig. Det gikk utover min lykke og min hverdags-glede å skulle bo i en bag, og da tok jeg en avgjørelse for min egen del. Dette forstod foreldrene mine også, og de aller fleste andre. Bortsett fra sånne som deg, som begynner å dra inn at jeg burde ofre min egen lykke for å please foreldrene mine. Nei. Det er de som har valgt å gå fra hverandre, og det skal faktisk gå utover meg som barn i minst mulig grad. 

Når det kommer til det jeg skrev om at de fleste bor hos moren gjelder det selvfølgelig de barna som kun bor ett sted, og hvis du leser innlegget er det til og med referanser til hvorfor jeg opplever det slik 😉

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

HER ER MIN BUCKET LIST

Helt siden jeg var liten har jeg skrevet opp ting jeg ønsker å oppleve i løpet av livet. Det har forandret seg hele veien, og samtidig som jeg stryker ut noe dukker det opp nye ting jeg må skrive ned. Jeg har gjort en del av det som stod på min opprinnelige liste. Det er for det meste småting som å sable en champagneflaske, spise middag alene på en restaurant, være med på et reality show (hehe) og begynne å studere for å nevne noe. Nå skal jeg vise dere en liten del av listen over hva jeg ønsker å oppleve før jeg dør. Det er en ganske lang liste opprinnelig, men her har dere en smakebit! Fortell meg gjerne hva som står på deres bucket list 

BO I AUSTRALIA… Jeg har en greie for Australia, og jeg skulle egentlig studere der. Dere aner ikke hvor mye jeg så frem til å flytte dit. Jeg har aldri gledet meg mer til noe i hele mitt liv, og selv om jeg ikke angrer på at jeg dro til Mexico i stede så vil jeg definitivt til Australia senere. Det å ta resten av studiet mitt der en gang i fremtiden er absolutt aktuelt, og jeg vil uansett reise dit og gjerne bli boende en stund. 

HA ET “MEET CUTE”… Et meet cute er typisk for romantiske filmer og serier. Dette er øyeblikket hvor det som i fremtiden blir et par møtes for første gang, og det er selvfølgelig dødsromantisk. Tenk så gøy å oppleve noe slikt i virkeligheten! At man møter noen og bare “okei, her var det noe mer” så blir det faktisk noe mer. 

BACKPACKING… Dette angrer jeg fortsatt på at jeg ikke gjorde da jeg hadde friår. Jeg jobbet masse og kunne fint ha tatt meg råd til å dra på en slik tur, men jeg brukte heller pengene på vin og shopping hehe. Ikke lurt. Jeg har veldig lyst til å besøke store deler av verden, og backpacking ville vært en perfekt måte å gjøre det på! Jeg var så sjalu da to venninner dro på en slik tur i løpet av friåret vårt… Dette skal jeg definitivt gjøre en dag!

DRA PÅ EN DRIVE IN KINO… Hvem her har ikke sett Grease? Vel, om dere ikke har sett den bør dere finne den frem asap. Den filmen er episk. Uansett, i den filmen har de drive in kino og helt siden jeg så Grease for første gang har jeg hatt lyst til å dra på en slik. Det arrangeres stadig utekino i Oslo, og det er litt samme greie og veldig hyggelig, men jeg vil prøve drive in kino en gang også!

FULLFØRE BACHELOREN MIN… Det å fullføre bacheloren jeg begynte på skal jeg gjøre, men jeg vet enda ikke når. Det er mye som må på plass og det skal være rett tidspunkt for meg. Jeg vil aller helst ta resten i utlandet, så det passer fint med punkt nummer en på denne listen. Det å bli journalist er noe jeg virkelig vil, og jeg kunne ikke tenkt meg et annet studie eller et annet yrke noen gang! Eller, kanskje noe innenfor tv-bransjen. Det fikk jeg opp øynene for i løpet av Paradise. Det virker ganske kult!

DRA PÅ VINSMAKING I SØR-FRANKRIKE… Eller Italia. Det hadde vært superkult å dra på vinsmaking på typ et slott eller noe slikt i Sør-Europa. Jeg hadde dødd! Det hadde vært utrolig spennende, og ikke minst deilig. Åh, jeg ser for meg at jeg står og ser utover drueplantasjer (heter det kanskje noe annet?) på slottsbalkongen i en vakker flagrende sommerkjole. Det er lov å drømme. 

DRA PÅ SAFARI… Jeg har stor kjærlighet for dyr, og løve er et av favoritt-dyrene mine! De er så fine og majestetiske. Jeg tror egentlig det er Løvenes Konge som står bak dette, haha. Det gjør ikke noe det da, men det er muligens litt rart. Det å dra på safari hadde vært så kult! Jeg vil seriøst på en sånn type safari hvor vi kjører rundt i bur (så lenge det er trygt) slik at vi kan se hvordan dyrene er i deres naturlige omgivelser, og kanskje en nysgjerrig løve hopper på kjøretøyet. Ta meg til Afrika plis. 

BESØKE MALDIVENE… Dette er et sted jeg gjerne kunne tenkt meg å dra på typ bryllupsreise til. Det virker bare så avslappende og behagelig. Maldivene er jo utrolig vakkert, i hvert fall ut ifra bilder og filmer. Blått hav, hvite strender, små bungalows… Tenk så fantastisk å tilbringe tid på et slikt fantastisk sted! Det skal jeg oppleve før jeg dør. 

HA EN BRYLLUPSFEST… Jeg er egentlig veldig skeptisk til ekteskap, så jeg vet ikke om jeg vil gifte meg. Samtidig vil jeg ha både forlovelsesfest, bryllupsfest og bryllupsreise! Jeg tenker at vi kan ha alt dette, bare ikke selve bryllupet hehe. Det virker så koselig å samle venner og familie for å feire kjærligheten! Jeg vil bare ikke binde meg med ekteskap på en måte. Kan man ikke bare være forlovet for alltid?

SE BABY-SKILPADDER KRABBE UT I VANNET… Det finnes sikkert en mye bedre måte å forklare dette på, hehe sorry. Da vi var på Zakynthos for noen år siden fortalte en dame på flyet oss om en strand hvor baby-skilpadder klekket og krabbet ut i vannet etter at det var blitt mørkt. Vi rakk dessverre ikke få det til, men jeg har skikkelig lyst til å gjøre det en annen gang. Om dere har sett The Last Song skjer det der også! Jeg har skikkelig lyst til å se dette en gang, det er så nydelig. 

ELSKE JOBBEN MIN… Tenk å ha en jobb man elsker! En jobb hvor du står opp hver dag og gleder deg til nye utfordringer og en ny arbeidsdag. Det er virkelig drømmen! Jeg har et stort ønske om å ende opp med en jobb jeg virkelig elsker, og det er et av de viktigste målene jeg har i livet mitt. 

DRA PÅ JENTETUR TIL LAS VEGAS… Dette hadde vært helt sykt kult! Jeg ser for meg hvordan vennegjengen min hadde endt opp, haha herregud for et styr. Det hadde antakeligvis blitt en helt syk tur, og jeg ser for meg at vi fort kunne laget en The Hangover 4 på turen uten å prøve en gang. Alt virker å være så crazy i Vegas, og det hadde vært så moro å dra dit og bare leve Vegas-livet en langhelg eller noe sånt. 

ROADTRIP I USA… Dette kan jo fint kombineres med jenteturen til Las Vegas! Jeg har skikkelig lyst til å leie en bil og kjøre gjennom store deler av USA. Hvis dette skal skje vil jeg ha utrolig god tid slik at vi kan ta oss tid til å oppleve USA ordentlig. Nå snakker jeg helt uten å tenke på geografi, men jeg skulle gjerne kjørt en vei så vi kunne dratt innom Grand Canyon, Las Vegas, L.A., San Fransisco, Florida og sørstatene! 

SVØMME MED DELFINER… Jeg elsker delfiner, de er så søte! Da vi var i Mexico kunne vi se de hoppe ute på havet fra hotellet, og alt jeg ville gjøre var å hive meg i nærmeste båt og kjøre ut. Jeg trenger ikke være på de om dere skjønner, men å svømme i nærheten av de. Det hadde vært så utrolig hyggelig. 

SE BÅDE SOLOPPGANGEN OG SOLNEDGANGEN PÅ EN DAG… Dette skal selvfølgelig skje på det idyllisk sted som for eksempel Santorini. Jeg ser for meg at man er på ferie og har en sommerflørt som man er ute med hele natten, og ender opp med å se både solnedgangen og soloppgangen fra et eller annet romantisk sted på for eksempel en gresk øy. Tenk så romantisk!

GÅ LANGS PINK SAND BEACH… Dette er på Bahamas, og det ser så vakkert ut. Er det sant? Okei nå begynner jeg å føle at dette er en spøk ellernoe, men jeg tror i hvert fall at dette er ekte. 

VÆRE BRUDEPIKE… Jeg er helt amerikansk når det kommer til alt som har med bryllup å gjøre. Av den grunn skal venninnene mine være brudepiker i et eventuelt bryllup, og jeg satser på at de tenker på samme måte som meg. De skal selvfølgelig ha nydelige matchende kjoler! Okei, nå snakker jeg meg bort. Fordi vi er litt amerikanske i tankegangen har jeg som mål å få være brudepike en gang. 

SYNGE KARAOKE… Jeg har virkelig ikke tall på hvor mange ganger vi nesten har endt opp på en karaokebar. Nesten. Så utrolig irriterende! Martine og jeg hadde en perfekt mulighet da vi dro på spontantur til Hellas for et par år siden. Det var omtrent bare briter der, altså ingen nordmenn som noen gang kunne kjent oss igjen. Vi var på vei ut til byen og planen var å dra på karaokebar senere, men det skjedde mye annet og vi endte opp med å vandre hjem med hver vår gyros i hånden. Jeg har allikevel store planer om å få med meg gjengen på karaokebar, men da helst et sted i utlandet haha. 

BESTILLE EN ENVEISBILLETT… Til et fremmed land, og bare se hva som skjer! Dette måtte i så fall skjedd på et sted i livet hvor jeg hadde økonomi til å bare kunne reise og se hva som skjer. Kanskje jeg trivdes godt der og ble boende, eller kanskje jeg reiser videre? Hvem vet, og akkurat det trigger meg!

JOBBE FRIVILLIG MED DYR ELLER BARN… Dette har jeg faktisk utrolig lyst til å gjøre! Jeg reiser gjerne jorden rundt og hjelper til om jeg får muligheten. Jeg vil jobbe med barn og dyr fordi dette er noen som ikke kan stå opp for seg selv, og har null mulighet til å gjøre noe som helst for sin egen del. De trenger all den hjelpen de kan få, og det er de svakeste i et samfunn. Jeg vil så gjerne hjelpe hjemløse dyr i utlandet eller barn som trenger det rundt om i verden. 

SPISE PÅ EN EKTE AMERIKANSK DINER… I USA selvfølgelig. Dette kan igjen kombineres med roadtrip og Vegas-tur. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT

JEG VIL FLYTTE FRA SOFIE

Nå har det seg slik at jeg ikke vil bo med Sofie lenger. Vi kommer rett og slett ikke overens mer, og jeg synes det er veldig kjedelig at hun er så mye hjemme. Haha, neida dette er bare tull. Hun er nesten aldri hjemme, noe som er supertrist fordi jeg elsker å bo med Sofie. Senest i går hadde vi en så koselig kveld hvor vi begge lå i mørket i sengen hennes og snakket, hørte på musikk, blogget og bare hadde en veldig fin kveld. Det er helt fantastisk å bo med Sofie, men jeg vil ikke bo her i Norge lenger. 

Det at jeg er rastløs og ønsker noe nytt har jeg vært ganske klar på lenge. Det å faktisk finne ut hva jeg vil og hvordan jeg kal få det til er litt verre. Jeg ønsker virkelig å flytte bort. Drømmen er å bo i et varmt og fargerikt land, men hvordan flytter man til et helt nytt sted uten å egentlig ha noe å gjøre der? Jeg kan alltids få meg en jobb, men hvordan finner jeg det? Hvordan finner jeg leilighet? Hvordan forlater jeg livet mitt her til fordel for en helt ukjent fremtid på et helt nytt sted? Nå har jeg prøvd å få med meg omtrent alle jeg kjenner til å flytte med meg. Jeg prøvde meg i kollektiv-gruppa som består av Kevin, Morten, Sofie og meg, men det ble bare ledd bort så det forslaget gikk rett i vasken. Tenk så gøy om vi hadde funnet oss et sted i for eksempel Barcelona eller L.A. og opplevd noe helt nytt sammen! 

Det går faktisk ikke en dag uten at jeg tenker på dette, så derfor har jeg bestemt meg for å virkelig sette meg inn i dette og finne ut hvordan jeg skal få det til!

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

JEG VAR I AVHØR HOS POLITIET

Tusen takk for alle god bedring kommentarer! Dere er virkelig verdens fineste lesere ❤ Jeg skrev dette innlegget for et par dager siden, og hadde nesten glemt det. Siden jeg ikke er helt i form, og den kreative delen va hjernen er skrudd av tenkte jeg å dele det med dere nå! Jeg var nemlig i politiavhør…

Alle kan gjøre dumme ting, og jeg har selvfølgelig som de fleste andre gjort en del feil i løpet av livet. Den ene feilen endte med at jeg måtte i avhør hos politiet, og herregud som jeg skammet meg. Politiavhør, jeg som hater å gjøre ulovlige ting. Jeg gjør det så og si aldri, og det er vel kanskje normalen. Allikevel har jeg gått på en liten smell tidligere i livet. 

Jeg har bursdag i slutten av Oktober, og det betyr at jeg fylte 18 (og 20) ganske lenge etter de andre venninnene mine. Det var en sommer vi var samlet et sted, og plutselig skulle alle ut. Vi visste om et sted hvor alle kom inn uansett, og hvor de var veldig greie på alder og falsk legitimasjon. En venninne hadde glemt bankkortet sitt på festen, og jeg skulle ta det med til henne, men endte opp med å ta det med ut på byen i stedet. Jeg kom inn, og hadde det veldig moro helt til en ex-venninne (dere vet hvordan ting var da man var ung, haha) sladret på meg og gikk til vaktene som etter å blitt vist Facebooksiden min og venninnen min sin til slutt måtte ta legitimasjonen og anmelde det… Wopsi. Det verste med dette var at jeg håpet det ikke skulle bli noe av, så jeg sa ingenting til mamma og pappa. Det endte med at pappa fikk en telfon av politiet mens jeg var på jentetur på Rhodos, haha. Det ble en fin hjemkomst kan du si. 

Heldigvis forstod politiet situasjonen, og det endte ikke med bot eller noe på rullebladet. Jeg angrer selvfølgelig på at jeg gjorde dette, og det burde aldri ha skjedd! Jeg burde ha ventet. Den kvelden var bare stress fordi jeg var redd for å bli oppdaget, og det å måtte dra i avhør… Nei, uff. Aldri bruk falsk legitimasjon! Vent, det er verdt det. 


Her har vi rebelske meg (endelig blitt 18 og ute lovlig) og en venninne

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT

NÅ DELER JEG ALT OM FAMILIEN MIN

Nå skal jeg dele ganske mye personlig med dere. Det er flere som har spurt om familien min, og om jeg kan fortelle mer om den. I dette innlegget har jeg samlet litt fakta om meg og familien min, og en del søte barne-bilder av meg, hihi. 

JEG HAR ET SØSKEN… 

Jeg har en lillesøster som er to år yngre enn meg, hun blir altså 21 år gammel i høst. Hun heter Embla og vi er ganske så forskjellige på mange områder. Embla har vært på backpacking og i militæret, og skal studere fred og konflikt, noe som er sykt kult! Jeg for min del kunne aldri vært i militæret, aldri… Nei, det er ikke helt min greie å leve i et hull i skogen i en uke og bli kommandert rundt 24/7. Ellers takk, men det er jo amazing at det finnes mennesker som for eksempel lillesøsteren min som synes dette er gøy og er klare til å beskytte landet vårt. Da vi var yngre kranglet vi masse og gikk ikke overens i det hele tatt, men etter hvert som vi ble eldre har vi blitt mye nærere og jeg er veldig glad i henne 

FORELDRENE MINE ER SKILT…

Dette er ikke akkurat uvanlig i dagens samfunn. Foreldrene mine er skilt, og det tror jeg skjedde da jeg gikk et av de siste årene på barneskolen. De var utrolig flinke til å ta hensyn i starten, og det var faktisk mamma og pappa som flyttet inn og ut av huset den første perioden slik at ting skulle bli mest mulig som vanlig for meg og søsteren min. Dette er noe jeg fortsatt setter pris på den dag i dag, fordi det var utrolig bra gjort! Nå bor de sånn ca. 600 meter fra hverandre, så det passer jo ganske bra om man skal besøke begge. 

Baby-meg

JEG ER HALVT ISLANDSK…

Det at jeg er halvt islandsk har jeg vent før, men jeg nevner det gjerne igjen. Pappaen min er islandsk, så det gjør at en del av meg også er det. Dessverre kan jeg ikke snakke islandsk, og forstår veldig lite, men allikevel er jeg utrolig glad i landet og elsker å dra på besøk dit!

JEG HAR NÆR FAMILIE I TRE FORSKJELLIGE LAND…

Jeg har faktisk mesteparten av familien min på Island. Pappa sin familie er ganske stor da han har fire søsken som igjen har gitt meg mange søskenbarn! Jeg har to onkler og to tanter som bor på Island, samt hele seks søskenbarn (tror jeg, hehe…). Jeg har også en tante og onkel pluss to kusiner som bor i Danmark. De bor faktisk i København som er en veldig kul by! Jeg burde virkelig besøke alle oftere… Jeg skal prøve å bli flinkere! I tillegg har jeg masse familie i Norge også, blant annet to taner og to onkler, to fettere, en bestemor og en bestefar. 

Processed with Rookie Cam

JEG HAR ET VELDIG GODT FORHOLD TIL PAPPA…

Pappa er et av favoritt-menneskene mine, haha. Jeg er veldig glad i pappa, og han hjelper meg så mye og stiller alltid opp om det trengs. Det å vite at jeg alltid kan ringe han om det er noe er veldig betryggende, og hvis jeg går hjem fra byen alene på natten så ringer jeg og vekker han hehe. Da får jeg riktignok en liten skjennepreken om at jeg ikke kan drive å gå hjem alene på natten, men han snakker med meg helt til jeg er hjemme så det er koselig 

TO AV FIRE BESTEFORELDRE LEVER…

Begge besteforeldrene på pappa sin side er dessverre døde… Jeg fikk aldri møtt farfaren min eller Afi som det heter på islandsk. Bestemoren min aka Amma døde da jeg var ganske liten, men jeg har fortsatt mange gode minner fra henne og det er veldig godt. Begge besteforeldrene mine på mamma sin side lever, og det er jeg selvfølgelig veldig glad for! De stiller alltid opp, og jeg er veldig glad i begge to selv om jeg er alt for dårlig til å dra på besøk… 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT

JEG AVRBYTER KJÆRESTEJAKTEN

Nå revurderer jeg hele denne kjæreste-jakten jeg gikk med på å sette i gang. Jeg vil ikke ha kjæreste, sånn på ordentlig. Noen ganger faller jeg litt for tanken på hvor hyggelig det kan være, og jeg ser hvor lykkelig en annen person kan gjøre deg. Allikevel vil jeg ikke. Jeg kjenner angsten komme bare av tanken på å knytte meg så mye til et annet menneske. Det å skulle være så åpen og sår for en annen person er ikke noe jeg ønsker, i hvert fall ikke nå. 

Ja, jeg er redd for å bli såret. Jeg hater å innrømme dette, både overfor meg selv og overfor alle andre. Jeg hater at jeg er redd for det, og jeg vet at alle sier man må ta risken. What if I fall? But what if you fly? Ikke sant. Nei, jeg faller ikke for klisjeer. Jeg føler heller ikke det er verdt å risikere en helvetes kjærlighetssorg for litt ekstra lykke. Okei, litt ekstra lykke er nok en underdrivelse, men for meg er det verre å skulle gå gjennom en tung kjærlighetssorg en gang til enn hva det er å være alene. Jeg klarer meg fint alene, og jeg er ikke klar for å la et annet menneske få så mye kontroll over meg og mine følelser. Jeg synes ikke det er skummelt å skulle være alene, verken nå, om to år eller fem år. Jeg ser selvfølgelig for meg en fremtid med en mann og kanskje en familie om jeg er heldig, men det er langt frem i tid. Nå blir jeg bare redd av tanken, og hvorfor skal jeg oppsøke noe som gjør meg redd?

Skjer det at jeg møter drømmemannen i morgen og faller pladask vil kanskje alt bli verdt det, men da får jeg ta det når den tid kommer. Jeg skal ikke motsette meg kjærlighet, men jeg vil heller ikke lete etter det. Skjer det så skjer det, og da er det kanskje meningen. Samtidig så har jeg satt i gang dette og da må jeg gi det en sjanse. En date betyr ikke at man er kjærester, så jeg skal gi det et forsøk fordi Morten og Sofie har funnet en de mener er så snill og kjekk. Det høres jo bra ut, så jeg blir jo med. Etter dette setter jeg en stopper for kjærestejakten, så får heller ting skje på en naturlig måte!

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

JEG VAR BETATT AV KEVIN

I ukens spørsmål kom jeg med en liten avsløring som jeg egentlig ikke har sagt til så mange. Sofie visste det jo da, men jeg tror faktisk hun er den eneste jeg har sagt dette til. Hun fikk ikke vite det før vi var tilbake i Norge, men jeg tror nok hun hadde en liten mistanke. Jeg hadde en liten crush på Kevin da vi var på Paradise! Jeg tror ikke Kevin vet dette en gang, så hei Kevin ❤

Hvordan skjedde egentlig dette? Nei, si det. Kevin er jo en veldig fin gutt. Han er morsom, litt gal, men samtidig veldig snill og omtenksom. Etter en stund inne på hotellet endte vi alltid opp med å hooke på festene, og det ble nesten en liten greie. Kevin var så søt og tok alltid vare på meg om det var noe, som da Petter vurderte å velge Rebecca over meg i uke fire, og da han låste seg til Teele i uke seks. Han var alltid der og det var noe med det som etter hvert ble veldig tiltrekkende, haha. 


Vi hadde vært et nydelig par da, eller hva sier dere?

Det var veldig morsomt da Sofie gikk fra Kevin til Morten og Kevin reddet meg fra å ryke i uke seks. Jeg hadde vært partner med Petter og Sofie med Kevin, og det var hele tiden snakk om den mye omtalte friendzonen. Kevin og Sofie kalte hverandre for Mr. og Mrs. Friendzone der inne, så da Triana spurte både Sofie og meg på innsjekk uken etter partnerbyttet om vi hadde friendzonet våre nåværende partnere kom det frem at det ikke var noe slikt nå lenger. Nå var jo jeg partner med Kevin og Sofie med Morten og det var jo her det begynte å skje ting, hehe. Vi falt vel litt for fristelsen hele gjengen og det ble litt mer kos enn hva vi hadde planlagt før vi sjekket inn.

Det er ganske morsomt å se tilbake på dette fordi nå ser jeg ikke på Kevin på denne måten i det hele tatt. Han er en kjempefin gutt og en god venn, og that’s it. Den berømte Paradise-boblen er ganske mye sterkere enn hva man egentlig tror, haha. 

MINE PERSONLIGE DAGBØKER

Det jeg synes var veldig moro da jeg begynte å blogge igjen var å se gjennom arkivet mitt. Det var et par innlegg om ikke var publisert, rett og slett fordi jeg ikke turte. Det de innleggene hadde til felles var at de var ekte, åpne og personlige. Det var jeg veldig ukomfortabel med å dele før, men nå har noe skjedd og jeg har åpnet meg mer og delt mer enn hva jeg noen gang har gjort med noen i hele mitt liv. Jeg har skrevet om kjærlighetssorgen min, hvor tungt det har vært å ha en psykisk syk person i livet mitt og hvor mye det har tynget meg, og nå skal jeg dele et litt morsomt innlegg jeg ikke turte å dele da jeg skrev det for over tre år siden.

Jeg skjønner ikke hvorfor det var så farlig å dele dette, men av en eller annen grunn synes jeg det den gang. Nå synes jeg det er morsomt å lese, og jeg angrer på at jeg kastet alle dagbøkene mine da jeg flyttet fra den forrige leiligheten min. Hvorfor?? Det hadde jo vært så morsomt å lese nå eller om femten år for den saks skyld.


Via bloggen deler jeg store deler av livet mitt. Jeg skriver om hva jeg skal gjøre, og hva jeg har gjort hver eneste dag. Allikevel skriver jeg veldig sjeldent med et ordentlig personlig preg, og aldri ordentlige personlige innlegg. Dere vil antakeligvis aldri få lese lange, personlige innlegg om mine dype følelser og tanker her på bloggen. Ja, jeg deler tanker og skriver lange innlegg om ting som engasjerer meg, men ikke om meg. Dette vil høres rart ut med tanke på at jeg faktisk skriver en åpen blogg, men jeg er en veldig privat person. Slik har jeg alltid vært, og jeg vil antakeligvis være like privat på dødsleiet. Jeg deler heller ikke mye med de som står meg nærmest. Så hva gjør jeg med alle tankene og følelsene mine? 

Jeg skriver dagbok. Jepp. Jeg skriver dagbok i en alder av 20 år. Rart? Kanskje, men for meg er det veldig viktig! Hadde det ikke vært for dette hadde jeg nok sprukket. Hvor skulle jeg ellers gjort av tanker og følelser når jeg er som jeg er? Jeg åpner meg mer i de enn det jeg noen gang har gjort for noen. Nå vil dere kanskje tro at jeg har tusenvis av mørke hemmeligheter, men det er ikke tilfellet. Samtidig tør jeg ikke være helt ærlig. Jeg tar meg selv i å nøle før jeg skriver noe jeg egentlig ikke vil. Jeg vet ikke alltid hvorfor jeg stopper. Kanskje det er noe jeg ikke vil innrømme for meg selv, eller kanskje jeg bare ønsker å holde det helt utenfor noens rekkevidde… Jeg vet ikke. Det jeg elsker med bøkene er at jeg får satt ord på ting. Jeg setter ord på tankene mine, og jeg vet ikke hvilket ord som vil bli skrevet ned før det allerede er gjort. Noen ganger lar jeg pennen løpe, og ingenting gir mening før jeg setter punktum og leser over alt på nytt. 

En annen ting som ligger bak det at jeg faktisk begynte med dette er tanken på fremtiden. Jeg har store planer om å ende opp med en fantastisk mann! Vi skal ha et stort, flott hvitt hus, to eller tre barn og en hund. Ordentlig idyll. Så begynner jeg å tenke… Hvis jeg faktisk får dette, og oppnår det jeg vil kalle målet i livet mitt vil jeg at barna mine skal kjenne den unge meg. Personen jeg er nå. Jeg vil at de skal kunne lese om mine opplevelser da de faktisk skjedde. Jeg vil at min tenåringsdatter skal kunne se at mamma også synes det var vanskelig å studere. Jeg vil at min kjekke sønn skal kunne lese om guttene som bare spilte spill, og dermed ønske å være annerledes. Jeg vil at de skal få vite om alt det morsomme jeg og mine venner gjorde. Jeg vil at de skal lese om oppturer og nedturer. Jeg vil at de skal kunne le av hvor forelsket jeg var i et boyband-medlem, og være stolt av ting jeg har oppnådd! Kanskje de til og med får lese om når mamma møtte pappa, og hvordan hun forelsket seg i han. Hvor flott ville ikke det vært? Jeg vil at de en gang skal kunne kjenne hele meg. Om de leser dette når de er 20 eller 50 spiller ingen rolle, men jeg vil at de skal ha muligheten til det.

Jeg har også tenkt tanken at mine etterlatte vil kunne lese dette den dagen jeg dør. Tenk om jeg dør når mine fiktive barn er små. Da vil jeg at de skal kunne få lese dette en dag de er klare for det, og få lære ting om meg jeg ikke rakk å fortelle de. Hvis jeg dør nå vil også mine nærmeste lære en hel del om meg som de kanskje ikke vet. Jeg vet at jeg gjerne ville hatt den muligheten hvis noe slikt skulle skjedd nå.

Noe av det jeg elsker med dette nå er å kunne se tilbake! Jeg kan gå tilbake til mai måned og lese om hva jeg gjorde da, hva jeg tenkte og hva mine planer for de neste månedene var. Haha, her om dagen leste jeg litt i dagboken fra juni i år, og det stod selvfølgelig mye om hvor flink jeg skulle bli til å trene og spise sunt. Jeg skulle legge om livsstilen min, og når jeg dro hjem til Larvik i julen skulle jeg se helt amaz ut haha. Det skjedde jo ikke. Jeg skriver jo fortsatt det samme i Desember-boken. Forhåpentligvis vil jeg kunne lese den om et par måneder og faktisk ha oppnådd det. Det var spesielt gøy å lese om den evige jakten på en leilighet i Oslo. Jeg var smålig frustrert da kan du si.

Dette er veldig gøy! Jeg anbefaler alle å skrive dagbok. Om du ikke har en får hver måned, ha en for hvert år. Skriv innimellom når det skjer noe spesielt. Det er så morsomt å kunne gå tilbake til en spesifikk dag og lese om hva jeg drev med. Nå har jeg jo bloggen, og jeg må innrømme at Desember-boken er ganske så tom. Jeg har ikke lenger det store behovet, men det er fordi jeg får uttrykket meg mye her også. Jeg får skrevet, og det var hovedgrunnen til at jeg startet med dagbok.

Nå har jeg gått helt i mot det jeg skrev i begynnelsen. Dette er jo superpersonlig! Ikke bli for godt vant, dette er og vil forbli sjelden kost. 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

EN SKYGGE AV MEG SELV

Akkurat nå sitter jeg foran sminkebordet mitt. Dette har blitt mitt skrivested. Jeg konsentrer meg så godt her uten at jeg helt vet hvorfor. Det er så fredelig, og med gardinene halvveis trekt for så det skinner akkurat nok lys gjennom til at jeg ikke trenger å bruke taklampen er det perfekt. Jeg tror dette er favorittstedet mitt i leiligheten, og det var egentlig det i den forrige leiligheten også. 

Nå er det helt stille her, bortsett fra lyden av en fyr som plystrer på gaten utenfor. Jeg har jeg vært hjemme alene i flere dager, foruten et lite besøk av Kevin og André i går natt, og føler at jeg begynner å venne meg til det igjen. Før elsket jeg å være alene, og jeg trengte å tilbringe tid alene for å ha det bra med meg selv. Nå savner jeg å være rundt mennesker nesten hele tiden. Ikke mennesker, det blir feil, fordi det er ikke sånn at jeg kan ta meg turen ut i Storgata og føle meg bra liksom. Jeg mener at jeg savner å være rundt mine mennesker, mine venner. De gir meg inspirasjon og glede i hverdagen, og det er et utrolig deilig tilskudd i et travelt liv. Allikevel begynner jeg endelig å kjenne på gleden av stillheten igjen. Jeg merker hvor deilig det er at det kun er meg og mine tanker sånn innimellom. Det er lenge siden sist jeg kjente på den følelsen, og jeg har faktisk savnet den litt. Samtidig gleder jeg meg til enten Sofie eller Kevin kommer tilbake fordi jeg blir fort lei av stillheten. Heldigvis har jeg venner på overnattingsbesøk hver dag så jeg slipper å sove alene i leiligheten fordi det tør jeg rett og slett ikke.

Det som er veldig positivt uansett er hvor utrolig mye bedre jeg har det etter at jeg klarte å ta kontakt med egne følelser og sette ord på hvordan jeg har det. Ved å dele dette føler jeg at jeg virker er meg selv, og jeg er så glad og lettet! Det har på en måte vært en del av meg som har blitt holdt skjult, men nå som alt er ute i det åpne er det ikke noe å tenke på. I stad fant jeg et notat på mobilen min som jeg skrev for bare noen uker siden.

“Jeg er så stille om dagen. Det er som om jeg ikke har noen verdens ting å si. Når jeg er med vennene mine er jeg stille. Jeg har ingenting å komme med. Det er ulikt meg, og jeg er ikke komfortabel med det i det hele tatt. Jeg føler meg til tider som en skygge av meg selv, som en stille og innesluttet versjon av meg. Jeg vil være glad, sprudlende og full av liv, men hvor blir det av gnisten i meg? I det siste har jeg sett på det meste som negativt, og gleder meg så vidt over det positive. Jeg vet ikke om det er fordi jeg har mye å tenke på og er stresset over alt mulig rart, men det er ikke moro. Jeg har et moment i livet mitt som tar mye energi og som drar lykken ut av meg. Jeg vet at jeg må kvitte meg med det, men sånt skjer ikke over natten. Jeg håper jeg klarer å komme tilbake til meg selv ganske snart.”

Det er slik jeg har følt det fra tid til annen på grunn av det jeg holdt skjult, men nå føler jeg meg bare glad og virkelig som meg selv. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT