DETTE ER JEG GOD PÅ

Akkurat nå ligger jeg enda i sengen med dippskålen og potetgullet ved siden av meg. Jeg var ute en tur i går, og dermed bruker jeg det som unnskyldning for å være lat i dag, haha. Planen for dagen er egentlig å ligger her litt til, før jeg etter hvert fjerner gårsdagens sminke, tar meg en dusj og setter i gang med livet igjen. Bare ikke helt enda. 

Det er bare noen dager siden jeg delte listen over alt jeg er dårlig på. Jeg kan ikke dele en slik liste uten å følge opp med hva jeg er god på! Det er vel litt depressivt, haha. Så her kommer listen over alt jeg er god på!

Gjennomføre noe jeg bestemmer meg for. Dette er en av mine beste egenskaper faktisk. Jeg er veldig god på å gjennomføre noe jeg bestemmer meg for, og jeg gir meg aldri før jeg faktisk får det til. Det kan gå opp og ned, men å gi opp er ikke noe for meg så da gjennomfører jeg og gjør mitt beste hele veien. 

Ta initiativ. Dette gikk jeg faktisk høre fra en venninne. “Du er så flink til å ta initiativ til å finne på ting”, haha vi er tilbake på barneskolen. Neida, men jeg er ganske god på å ta initiativ til å sosialisere vennegjengen. 

❤ Jobbe. Jeg liker å jobbe, og jeg er veldig god på det. Jeg lærer fort, jobber hardt og gjør mitt beste. 

Taylor Swift og One Direction-sanger. Hah, jeg vet dette er sykt rart å ta med, men jeg er skikkelig god på Taylor og 1D-sanger. Elsker dem, og kan typ alle sangene, masse elsk. 

Skrive. Jeg er jo litt god på dette da. Helt fra barneskolen har jeg gjort det bra på alt som har med skriving og gjøre. Jeg husker at jeg kunne sitte og stirre ut i lufta i en time på norskeksamen og tenke på alt mulig annet, men da jeg først fikk en idé skrev jeg så det suste og ble ferdig på like lang/kort tid. Jeg gikk etter to timer på norskeksamen i tredjeklasse på videregående og nailet en 6er, woho! Det å formulere meg muntlig er jeg ikke sååå god på, men skriftlig føler jeg at det er mye lettere å få frem det jeg mener. 

Være ærlig. Jeg er ærlig, selv om det til tider kan bli for ærlig. Du vet hvor du har meg så lenge du er ærlig med meg, og hvis du trenger en 100% ærlig mening er jeg rett person. 

❤ Se på Netflix. Burde fått en medalje for lenge siden. Jeg er skikkelig god på å se på serier. 

Stå opp for det jeg mener. Dette er jeg stolt av! Uansett om det kan gjør meg upopulær hos noen så står jeg opp for det jeg mener er rett. Man trenger sterke stemmer i samfunnet, og i bloggverden, og jeg vil være en av dem. Jeg vet at det er hardt å stå midt i en storm, fordi selv om mange er enig er det lettere å kommentere og komme med tilbakemelding om man er uenig. Allikevel mener jeg at det er verdt det 10 av 10 ganger. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

 

DETTE ER JEG SKIKKELIG DÅRLIG PÅ

 Hoderegning. Jeg er så dårlig i matte, og hoderegning er umulig for denne jenta. Altså 13+5, hæ? Jeg må telle på fingrene liksom, har ikke sjans uten! Hvis vi ikke hadde hatt kalkulator tilgjengelig hadde jeg vært lost for lenge siden. 

 Ta imot komplimenter. Hehe, er ikke så god på det her heller. Jeg er flink på bloggen, eller bedre i hvert fall. Det verste er om noen gir meg et kompliment ansikt til ansikt. Jeg bare ehh, ja jo okei så hyggelig at du synes det kanskje. Herregud, lær deg å si tusen takk. 

 Forstå at noen flørter med meg. Wopsi. Det har faktisk skjedd flere ganger at venninner kommer bort og forteller meg at noen er interessert. Jeg bare “nei, det er han ikke?”. Joda, alle andre enn meg forstod det og der gikk han hadebra. 

 Komme meg opp tidlig. Dette var jeg så god på før! Nå har jeg blitt for glad i sengen min, haha. Jeg pleide å stå opp klokken syv når jeg hadde fri, og om jeg skrudde av vekkerklokken våknet jeg rundt samme tid av meg selv. Det var tider, det! Jeg savner det faktisk, men det er vel bare å komme inn i samme døgnrytme igjen. Lettere sagt enn gjort. 

 Innrømme at jeg tar feil. Blæh, jeg hater å innrømme at jeg har tatt feil. Da prøver jeg heller å sno med unna på en eller annen måte. Av nettopp denne grunn er Google mitt mest brukte nettsted. Alt skal dobbeltsjekkes, haha. 

 Lage ordentlig mat. Det er sjelden jeg gidder å lage meg ordentlig middag, og det er ganske trist. Det finnes så mye god mat og så gode middagsretter, men jeg er ofte for lat og tar meg et par knekkebrød i stede.

 Beholde roen i situasjoner som gjør meg sint. En av mine verste egenskaper. Jeg har veldig kort lunte, og hvis den først går av forsvinner filteret med det. Jeg kan finne på å si så mye fælt (men som regel sant). Not good. 

 Snakke om følelser. Hater dette. For det første er jeg elendig og dødsklein, og for det andre vil jeg ikke snakke om følelser. Nok et problem, haha. Nei, jeg vet ikke hvorfor, men bare tanken av å snakke om følelser gjør meg ukomfortabel. Hvorfor må man snakke om alt? Kan man ikke bare holde det inne til man blir gal, deprimert eller får et sammenbrudd? Såå mye bedre. 

❤ Legge fra meg sosiale medier. Jeg begynte å grine da vennene mine tok far meg telefonen i sånn ti minutter. Panikk! Jeg er alt for avhengig av sosiale medier og oppdaterer alle hele tiden. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

 

HVORFOR ER DERE SÅ SLEMME?

Hvorfor er dere så slemme? Jeg lurer virkelig på hva du får ut av å gå inn på min blogg og skrive kommentarer kun for å trykke meg ned? Det er hånlige og nedverdigende kommentarer, og jeg lurer bare på hvorfor? Hvorfor vil du være slem mot meg? Er det fordi du er uenig i det jeg skriver? Du kan fint si det på en ordentlig måte i stede for å være slem. Er det fordi du er bitter? I så fall hvorfor er du bitter? Gjør endringer som gjør det lykkelig, ikke bruk meg som en slags punching bag. 

Du er sint fordi jeg blir kalt et forbilde. Hvorfor er det noe å bli sint for? Jeg er kanskje langt ifra ditt forbilde, men la meg være andres.

“Hva har du gjort for å fortjene å være et forbilde annet enn å være med på Paradise Hotel og blogge?”  

“Du er verken skuespiller eller sanger”.

Nei det er jeg ikke, så jeg tviler på at de som ønsker å bli sanger eller skuespiller ser opp til meg på den måten, men de kan så absolutt se opp til meg på andre måter. Mannen som gjør trappevasken i leilighetsbygget mitt kan være noens forbilde selv om han “ikke gjør annet enn å vaske trapper”. Kanskje han er en fantastisk flott far og er andres forbilde av den grunn, eller kanskje han har utrolig fine holdninger og er et forbilde for yngre? Et forbilde kan være akkurat hvem du vil. Et forbilde kan være moren din, søsteren din, en venninne, en lærer, en ansatt i en butikk altså det kan være hvem som helst! Man må ikke være Adele eller Angelina Jolie for å være et forbilde og jeg synes dette er veldig smålig og trangsynt å skulle ta meg på.

Jeg har aldri gått ut og sagt at jeg er et forbilde. Det eneste jeg har gjort er å snakke om bloggere generelt som forbilder, og svart at jeg daglig får fine kommentarer og meldinger fra unge jenter som sier at jeg er forbildet deres. Det synes jeg er utrolig hyggelig, så kan dere være så snill å slutte å gjøre det om til noe negativt. Bruk energien deres på noe annet enn å dra andre ned. Tusen takk. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

NÅR JEG ER HJEMME ALENE

Sofie bruker nesten like mye tid utenfor Oslo som i, og med det finner jeg meg stadig hjemme alene. Heldigvis har jeg mye besøk, fordi jeg hater å sove hjemme alene! I tillegg sover både Kevin og Morten stadig i leiligheten, så det er betryggende. Noen ganger er jeg helt alene hjemme, og da gjør jeg faktisk en del ting som jeg aldri gjør når det er flere hjemme. 

Er mer sosial

Dette er ganske rart, men når jeg er hjemme alene sosialiserer jeg meg ofte mer. Jeg drar til venninner på middag, blir med ut, møtes til lunsj, drar og kikker i byen og inviterer folk på middag til meg. Det er vel fordi når man bor med andre blir man automatisk sosialisert, og ofte lager man middag og gjør dette med de man bor med. Det er så lett å avtale da, og når man egentlig ikke orker å sosialisere seg etter jobb så blir man sosialisert uansett. Det var en rar setning, men jeg håper dere skjønte hva jeg mente, haha. 

Sover mer

Jeg har en tendens til å sovne på sofaen når jeg er hjemme alene. Det kan være at jeg kommer hjem fra jobb og skal slappe av litt før en annen avtale, men ender opp med å sovne uten å merke at jeg er trøtt en gang. Det er ganske håpløst, så jeg trenger å få Sofie hjem så døgnrytmen min blir normal.

Lager oftere middag

Dette er veldig rart, men jeg lager faktisk oftere middag når jeg er hjemme alene. Jeg forstår ikke hvorfor, men vanligvis gidder jeg sjelden å lage middag. De siste dagene nå har jeg laget deilig middag hver kveld, til og med etter jobb. Hva skjer, jeg skjønner ikke hvordan dette gir mening.

Går rundt naken

…. Og setter meg på alle møblene. Haha, neidaaaaa. Men jeg kan fort gå naken fra soverommet til badet og slike ting, men det gjør jeg aldri når vi er flere i leiligheten. Jeg velger å spare dem for det synet på morgenen haha. 

Får unna all klesvask

Jeg elsker å se bunnen av skittentøyskurven! Det er så fantastisk å ha gjort unna absolutt all klesvask, så når jeg er hjemme alene pleier jeg å vaske dag og natt. Det eneste som er kjedelig er å måtte brette aller klærne, herregud det hater jeg. 

Okkuperer tven

Det er egentlig ikke så rart med tanke på at ingen andre er hjemme, haha. Jeg caster serien jeg ser på at the moment til tven, og det er ganske deilig å ikke høre Morten og Sofie klage over hvor kjedelig den er hehe. Klem, kos dere videre i Trondheim 

Tenner sjelden lys

Sofie er så flink til å tenne lys og gjøre det hyggelig hjemme. Hver kveld tennes tusen lys i stuen her, men når hun er borte er det sjelden jeg gidder. Egentlig så vil jeg, men jeg kommer på det alt for sent og er livredd for å glemme å blåse de ut og brenne ned huset… Wopsi. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

HVORFOR SKRIVER JEG ENDA OM PARADISE?

Dette har jeg nevnt tidligere i en spørsmålsrunde, men jeg tenkte at jeg kunne svare litt mer ordentlig. Det er blandede følelser hos leserne mine når det kommer til dette med Paradise Hotel. Det er noen som ber meg slutte å skrive om det, mens andre fortsatt stiller spørsmål og ønsker innlegg om alt Paradise-relatert. Jeg forstår dere begge, og det gjør det litt vanskelig. 

Jeg føler selv, og får gode tilbakemeldinger på at jeg har en variert blogg. Det å skrive om forskjellige temaer er noe jeg absolutt gjør, og jeg kan gå fra et overfladisk innlegg om sminke og rett til sultkrisen i Jemen. Jeg skriver om det som interesserer meg, men samtidig tar jeg imot ønsker fra dere med åpne armer. Derfor har jeg fortsatt å skrive innlegg om Paradise Hotel. Selv om en del lurer på hvorfor og mener det er på tide å bevege seg bort fra dette kan jeg helt ærlig innrømme at dette er det mest populære jeg kan skrive om. Det er her jeg henter flest klikk og flest lesere. Når det er sagt så kunne jeg av den grunn skrevet om Paradise Hotel hver eneste dag, men det gjør jeg ikke.

Det var en periode jeg ikke skrev om PH i det hele tatt, og så skrev jeg plutselig litt om det igjen forrige måned. Sånn er det, men jeg mener det er helt feil å si at jeg kun skriver om det. Etter at siste episode ble sendt har jeg kanskje hatt fem innlegg om det til sammen, og det er på etterspørsel fra dere. Jeg forstår at det kan virke som om jeg har skrevet mer om det, men det er antakeligvis fordi jeg alltid får spørsmål om det i spørsmålsrundene og derfor er Paradise Hotel noe som går igjen hver uke. Jeg har på ingen måte basert bloggen min kun på Paradise Hotel-innhold, og hvis dere åpner øynene litt og blar dere gjennom arkivet ser dere at det ikke er så mange innlegg om noen skal ha det til. Jeg publiserer tre innlegg om dagen, og når to innlegg forrige måned handlet om PH så er ikke det veldig mange prosent om man skal se på det slik. 

Jeg håper det oppklarte litt, og om dere har gode forslag til hva jeg kan skrive om er jeg selvfølgelig åpen for det! Det beste for meg er jo når dere gir meg tilbakemeldinger ♥ 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

LITE RØRER MEG MER ENN DETTE

Jeg er hun typiske jente-jenta som sitter på bakerste rad i kinosalen og hulker høylytt til en eller annen trist, romantisk film. Utrolig irriterende for alle rundt, jeg vet. Unnskyld hvis dere noen gang har havnet på typ The Last Song med meg, hehe. Jeg husker at de viste Titanic på kino igjen for noen år siden, og jeg måtte faktisk gå ut av salen i det Rose seilte forbi frihetsgudinnen fordi jeg gråt så mye. Det er krise. Lettrørt tror jeg det kalles. Til tross for disse emosjonelle utbruddene i kinosalen er det lite som rører meg så mye som en viss ting, nemlig talentkonkurranser. The Voice, X-factor, Norske Talenter you name it, jeg griner i nesten hver eneste episode. 

Nå er jo the Voice tilbake på skjermen, og det er så rørende å se hvor mye det betyr for deltagerne! Jeg grøsser og tårene presser på når de står der og drømmen deres står på spill. Det er så fantastisk! Jeg elsker den personen som oppfant slike konkurranser, det er så engasjerende. Det søteste er jo når dommerene også blir rørt. Altså, hvor søte? Åh, den mest rørende audition jeg noen gang har sett er denne. Det var på enten den amerikanse eller britiske versjonen av X-Factor, og hvis ikke dere har sett den må dere få den med dere. Hvis ikke det rører dere så vet jeg ikke hva som kan gjøre det!

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

MARTINE HAR FLYTTET INN

Bilde: Annie Fredriksen

Det er en del som fikk med seg mystorien min fra i går (der heter jeg andreasveinsdot, følg meg gjerne) hvor jeg sa at Martine har flyttet inn. Det har hun faktisk gjort, så nå er vi et ekte blogg-kollektiv. Dessverre er det bare for noen dager, men akkurat nå nyter vi det til det fulle. I går hadde vi en skikkelig jentekveld med tente lys og serier. Det er litt hyggelig å bo flere sammen, i hvert fall over en kort periode.

Vi er blitt godt vant med besøk her i leiligheten, men som regel er det bare Kevin og Morten som bor her. Det er selvfølgelig ekstra hyggelig når vi kan ha jentekvelder! Heldigvis skal ikke Martine flytte så langt unna, og vi kan fortsette med jentekvelder stadig vekk ❤

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

 

JEG BLE HEKTA PÅ SMERTEN

Det er høst, og som dere vet er det min favoritt-tid på året. Høsten er vakker og fargerik, men midt opp i alle fargene og tente telys er det et mørke som er ganske skummelt. Jeg har selv havnet midt i det selv om jeg ikke forstod det før senere. 

Det blir mørkere, det er grått og regnet øser ned. Jeg går hjem fra trening og bør egentlig være full av endorfiner, men det er jeg ikke. På øret har jeg en ny spilleliste med akustiske tolkninger av kjente hits. Det er noe med det akustiske som gjør det mer sårt. Jeg kjenner på en følelse jeg har kjent på så mange ganger før. Det begynner å gjøre litt vondt, men bare litt. Jeg vet hvor dette kan bære, men orker jeg egentlig det? Jeg har kraften til å velge. Det å være nedfor er en ting, men hvis jeg virkelig vil og lar det skje så kan jeg slippe vinter-depresjonen helt inn.

Det har skjedd før. En mild depresjon ville jeg kaldt det om jeg skulle diagnotisert meg selv. Jeg var ikke der at jeg lå i sengen og ikke kom meg ut, men jeg hadde definitivt på skyggelappene og glede var ikke noe jeg kjente på. Jeg brukte mye tid alene. Andre mennesker irriterte meg for det meste. Jeg snakket omtrent ikke med de jeg bodde sammen med, og det var utrolig vondt, men samtidig ville jeg ikke snakke med dem. Jeg ville ha avstand, jeg ville ha det vondt. Jeg brukte tiden min på to ting – trening og jobb. Sånn sett var det jo greit. Bankkontoen viste gode tall, og jeg så bedre ut enn på lenge. Når jeg tenker meg om så jeg faktisk veldig bra ut, og jeg var hekta på treningen. Det var alt som betydde noe. Jeg stod opp klokken halv fem for å trene, dro rett på jobb og kunne ta en økt etter jobb også. Jeg ville ikke hjem. Jeg ville være lengst mulig borte og alene og bare kjenne på smerten. Problemet her var at jeg ble hekta på min egen depresjon. Det var så deilig å ha det vondt. Kanskje fordi jeg faktisk følte noe, jeg vet ikke… 

Dette var i fjor, og det startet vel rundt denne tiden. Nå står jeg i skillet. En del av meg vil kjenne på dette igjen, men jeg vet at jeg bør unngå det. Hvorfor vil man egentlig ha det vondt? Herregud, dette er så sært… Jeg vet at jeg må unngå å havne der igjen. Det er jo ikke bra, men hvordan unngår man egentlig en depresjon? Det blir særlig vanskelig når man leker litt med tanken om å stupe rett inn i den. Jeg spiser sjokolade, jeg sosialiserer meg, jeg tvinger meg til å dra på vors når jeg egentlig vil ligge hjemme en lørdagskveld og alt dette er ting jeg ikke gjorde sist. Dette er bra, og dette er et forsøk på å unngå den. Forsøk… Det høres ut som om det er noe jeg ikke kommer til å klare. Jeg klarer det, herregud. Jeg må bare virkelig ønske det. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

GRADVIDITETSTESTEN MIN VAR POSITIV

Dette er noe av det skumleste og mest forvirrende jeg har opplevd noen gang. Jeg kan nesten ikke tro at dette skjedde. Følelsen da jeg tok opp graviditetstesten og så to streker er helt ubeskrivelig. Jeg fikk virkelig sjokk! 

Jeg husker det enda som om det var i går… Venninnen min hadde bestilt en pakke med tester, altså hvorfor ikke? Vi var et jente-kollektiv, og selv om man skal ha orden på saker og beskyttelse kan alt skje når det kommer til kropp og det er greit å ha det liggende. Plutselig fant vi ut at vi skulle teste oss, bare sånn for sikkerhetsskyld vet dere. Sløsing kan man også kalle det, men sånt skjer. De andres tester var som forventet negative, og det gjorde alt enda verre da jeg var ferdig og la frem min test. Jeg fikk helt sjokk! Den lå på bordet i stuen og viste to streker! Testen var altså positiv og viste at jeg da skulle være gravid. Jeg fikk jo panikk, og skjønte ingen verdens ting. Venninnene min bare lo av meg, og det tok en stund før vi fikk roet oss ned og samlet tankene. Det logiske var selvfølgelig å ta en test til, og den viste som forventet at jeg ikke var gravid. Etter å ha gitt den andre tid nok forsvant også den ene streken, men herregud altså!

 Jeg glemmer aldri den følelsen av sjokk, og bare det å vite at det var min test. Det var utrolig rart, og jeg har lært at det å leke med graviditetstester ikke var så moro allikevel. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

5 TVANGSTANKER

1. Dorullen må henge rett vei, altså med flippen ut fra veggen. Jeg forstår ikke hvorfor man henger den på en annen måte, det er veldig spesielt. Det er faktisk så ille at jeg snur dorullen om jeg er på besøk hos andre om den henger feil vei… 

2. Jeg kan ikke tråkke på kumlokk, aldri. Det gir meg panikk om jeg gjør det ved en feil, og jeg er sikker på at jeg kommer til å snuble, bli påkjørt eller verre om jeg ikke klarer å unngå det. 

3. Saldoen på kontoen må alltid dobbeltsjekkes før jeg skal handle. Jeg har panikk for at kortet skal bli avvist i kassen, så 9,9 av 10 ganger sjekker jeg saldoen på kontoen selv om jeg akkurat har fått lønn og vet at det er mer enn nok. 

4. Jeg må alltid banke i bordet om noen sier “bank i bordet”. Det er umulig å unngå, bare sånn for sikkerhetsskyld hvorfor ikke banke?

5. Denne har jeg lagt fra meg, men jeg tar den med allikevel. Da jeg var yngre hadde jeg en regle jeg måtte si til foreldrene mine hver kveld ved leggetid. “Natta, sov godt, drøm søtt, glad i deg”. Meningen i de ordene forsvant fordi det ble en greie jeg måtte gjør før jeg kunne legge meg. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER