JEG VIL IKKE HA BARN

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har aldri vært den jenta som dagdrømte om et stort hus fylt av barnelatter og små føtter som løper rundt. Jeg dagdrømte om å bo med masse dyr og drømmemannen. Etter hvert endret drømmen seg. Jo eldre jeg ble, jo færre ble dyrene. Mannen var fortsatt der og barnelatteren var enda borte. Den har heller ikke kommet tilbake.

Drømmen min for fremtiden er å leve, elske og oppleve. Ikke å få barn. Jeg sier ikke imot dere som forteller meg at dette kan endre seg i fremtiden fordi det kan det. En gang orket jeg ikke en gang tanken på å få barn, men nå ser jeg at det kan være en hyggelig del av fremtiden. Kan være. Ikke må være. Fordi jeg er et av de få menneskene som ikke er en menneske-person. Jeg er en av de raringene som liker veldig få mennesker og heller vil ha en trofast hund og en sær katt enn barn. 

Gjør det meg til et forferdelig menneske? Er det virkelig jeg som er “the bad guy” fordi jeg heller vil ha en hund enn et barn? At min store drøm her i verden er å være lykkelig, men at barn ikke nødvendigvis er den del av den pakka?

Akkurat nå vet jeg ikke om jeg noen gang kommer til å ønske meg barn, men jeg vet at jeg vil ha minst en hund og kanskje en katt. Jeg synes ikke det er en skam mot omverden, et brudd på menneskerettighetene og at jeg er en kald sjel av den grunn. Dessverre er det mange som mener det og vet dere hva? Jeg synes dere er en skam mot omverden, rett og slett fordi dere ikke klarer å respektere at vi mennesker er forskjellige. Ingen er like og vi som går mot strømmen er ikke fæle mennesker fordi vi er annerledes enn dere. 

Så det jeg egentlig ber om er at vi alle må begynne å respektere at vi er forskjellige. Jeg respekterer at du begynner å gråte av å se et barn tigge på gata og da kan du respektere at jeg ikke gjør det. Ikke fordi jeg ikke synes det er helt jævlig, fordi det er det selvfølgelig, men fordi jeg ikke er et menneske som gråter av det. Så respekterer jeg at du ikke griner av å se radmagre hunder med åpne sår på gata selv om hjertet mitt blir revet i filler av nettopp det. 

På samme måte håper jeg vi alle kan respektere at vi er forskjellige når det kommer til det å ville ha barn. Noen er fødte mødre og ønsker seg barn fra den tiden de begynner å leke med dukker, mens jeg ikke synes dukker var særlig interessant en gang og vet ikke om jeg vil ha barn. Ingen av oss gjør noe mer riktig enn den andre. Okei?

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

    1. Jeg vet om mange par uten barn, eller alenemødre, alenefedre som ikke får et ekteskap/ samboerskap til å fungere, eller andre eksempler.
      Jeg tenker at så lenge vi mennesker legger bort alle negative holdninger, og slutter å tenke at det er EN riktig vei/ måte å leve livene våre, vil alt bli så mye lettere.
      Det å ikke ønske seg barn, eller være usikker på det, kan jo alltid endre seg når man blir litt eldre, men uavhengig av hva slags valg du og din framtidig mann tar, så er dette noe alle burde respektere.
      Man skal IKKE bli sett på som egoistisk, ” unormal”, eller utenfor samfunnet om man ikke velger barn. Tvert i mot synes jeg det er veldig innspirerende og modig gjort at du tørr å komme med slike innlegg!

    2. Vi er alle ulike,å det er helt ok. Vi må respektere hverandre og hverandre sine følelser og meninger. Jeg har barn,ville ikke vært foruten. Men jeg dømmer ikke deg for det. Jeg vil tro at du får et fantastisk liv med både mann,hund & katt. Forresten,nydelig kjole. Hvor er den kjøpt ?
      Ha en fin lørdag.
      Klem Christina

    3. Jeg føler det helt slik som du beskriver det. Jeg får ofte kommentarer om at jeg er ung og den lysten på barn kommer senere, men hva hvis den ikke gjør det? Kan ikke alle bare respektere at det finnes folk som ikke vil ha barn idet hele tatt? Hvis jeg idet hele tatt skulle hatt barn (tviler på at det skjer) så hadde jeg adoptert et barn på grunn av at vi blir altfor mange mennesker her i verden. Dessuten hvorfor skal jeg bringe et barn her i verden når det finnes barn som allerede er her i verden som ikke har et hjem? Jeg kjenner at jeg begynner å bli lei av å forklare meg på hvorfor jeg ikke vil ha barn. Kan folk ikke bare skjønne at barn ikke er noe alle MÅ eller skal ha. Jeg går ikke heller rundt og spør folk hvorfor de velger å ha barn, så hvorfor må folk spørre hvorfor jeg ikke velger å ha barn? Tusen takk for at du setter ord på det jeg føler ❤️

    4. Bra skrevet!! Er på akkurat samme side som deg. For meg er hunder mye høyere prioritert enn barn. Jeg har heldigvis funnet drømmemannen, men han er inneforstått med mine tanker om barn, og støtter meg i det. Håper flere mennesker forstår at ikke alle har som drøm å få en stor familie med x antall barn, eller barn i det hele tatt. Respekter hverandres avgjørelser enn å henge dem ut! La folk få gjøre som dem vil uten at andre skal dømme 👏

    5. Takk for åpenheten! Jeg sliter enormt med akkurat dette…. Jeg er 28 år, har kjæreste, og vi har ikke lyst på barn. HVER ENESTE gang vi er med familie så får vi påpekt at vi heeeelt sikkert kommer til å angre, og at siden jeg nå er 28 så må “dere få opp farta før det er for sent”
      Prøver å ikke bry meg, men er vondt og vanskelig å hele tiden måtte forklare seg når ingen respekterer valget mitt uansett. Jeg er jo ikke et dårligere og egoistisk menneske fordi jeg ikke vil ha barn. Har stor omtanke for andre :/ sorry at jeg får ut dette på bloggen din, men innlegget ditt traff meg bare veldig <3

    6. Det er akkurat dette jeg digger med deg og bloggen din!! At du er ærlig og står for dine meninger.😻😻

    7. Hei. Du er ikke alene. Selv er jeg en del år eldre enn deg, og har slått meg til ro med tanken om å få mine egne barn ikke vil være en del av min framtid. Jeg har aldri hatt lyst eller tenkt at et forventet «A4 liv» er noe jeg kommer til å ha. Når jeg var yngre turte jeg ikke å fortelle dette til noen. I de siste årene har folk rundt meg forventet, og gjentatte ganger spurt ang barn, kjøpe seg hus, og giftemål. Jeg har valgt å være ærlig om dette, men har opplevd å bli dømt og sett ned på. Enkelte, faktiskt en del mennesker har liten forståelse for dette. Synes du er tøff som skriver et slikt innlegg, og som sagt så er du ikke alene. Dessverre er dette et tabulagt tema i dagens samfunn. Jeg mener alle må få velge selv hva deres fremtid bringer, uansett hva samfunnets forventinger gjelder.

    8. Helt enig i det du skriver. Du skal vite at denne beslutningen heller er en stor fordel for det overbefolkede verdenssamfunnet vi lever i i dag. Jeg tenker også at jeg vil bli lykkeligere uten å måtte ha barn å tenke på hele tiden. Nå har ikke jeg heller møtt “drømmemannen” enda, så venninnene mine mener det er derfor jeg tenker slik, men ærlig talt – hvorfor må jeg i det hele tatt forklare meg om dette? Alle har forskjellige mål og drømmer i livet. Man kan ikke få alt, og prioriteringene er forskjellig fra person til person. Selv tenker jeg at om jeg noen gang skulle få lyst på barn, så vil jeg heller adoptere.

    9. Har noen hatet deg for det? Virker litt som du skriver til noen, men at innlegget likevel mangler en mottaker. Dette er jo ikke noe galt å mene.

    10. Veldig bra at du skriver dette da å velge barnløshet (barnefrihet) sykt nok virker veldig tabu fortsatt-det at man ikke har behov for å være som “alle andre” er visst veldig provoserende. Mange folk med barn føler visst at deres valg om å få barn blir kritisert og de er sjalu fordi vi kan gjøre som vi vil når vi vil. Fordi de fulgte samfunnets forventning enda de kanskje ikke hadde så veldig lyst på barn. Jeg vet at jeg aldri skal ha barn, men heller bli en crazy catlady og det er ingenting jeg skjemmes over!! Jeg hjelper dyr i nød og de fleste velger å overbefolke verden som allerede er overbefolket, og de snakker om at barnefrie er egoistiske….

    11. Jeg føler det helt slik som du beskriver det. Jeg får ofte kommentarer om at jeg er ung og den lysten på barn kommer senere, men hva hvis den ikke gjør det? Kan ikke alle bare respektere at det finnes folk som ikke vil ha barn idet hele tatt? Hvis jeg idet hele tatt skulle hatt barn (tviler på at det skjer) så hadde jeg adoptert et barn på grunn av at vi blir altfor mange mennesker her i verden. Dessuten hvorfor skal jeg bringe et barn her i verden når det finnes barn som allerede er her i verden som ikke har et hjem? Jeg kjenner at jeg begynner å bli lei av å forklare meg på hvorfor jeg ikke vil ha barn. Kan folk ikke bare skjønne at barn ikke er noe alle MÅ eller skal ha. Jeg går ikke heller rundt og spør folk hvorfor de velger å ha barn, så hvorfor må folk spørre hvorfor jeg ikke velger å ha barn? Tusen takk for at du setter ord på det jeg føler ❤️

    12. Wææ, føler det på samme måte som deg! Likevel tenker jeg at når jeg blir gammel hadde det vært litt trist å ikke få barn / barnebarn på besøk og være helt alene dersom drømmemannen ville dødd først, men bare det å få barn og alt det styret frister ikke for min del. Er 22 år og har i flere år tenkt at det å ønske seg barn vil komme med årene, så vi får vente og se, tihi. Digger bloggen din! <3

    13. Det er det motsatte av egoistisk synes jeg, å velge å ikke få barn 🙂 Det er nok av dem som får barn fordi de vil ha en “mini me” – når verden allerede er overbefolket. Heier på deg! 😀

    14. Få deg heller en hund enn et barn🙌🏼 Mange som får barn når de egentlig ikke ønsker det, og det er ikke bra for noen. Syns kanskje setningen din om at du vil leve, elske og oppleve. Ikke få barn var litt teit for man lever, elsker og opplever med barn også. Bare på en annen måte. Ekke sånn at alle med barn er helt låst og ting bare er slit😅 Jeg har en baby og storkoser meg med det, men syns ikke at de som ikke ønsker det skal føle seg presset til å få det😌

    15. Katrine: Ja, blir nok slik 😀 Ja, nei jeg mener for meg på en måte. At jeg hadde ikke fått det samme ut av mitt liv om jeg fikk barn som jeg gjør uten. Litt dårlig formulert kanskje <3

    16. Jeg leser bloggen din fordi du minner meg så mye om meg selv for en del år tilbake, både med dine meninger, ditt kjærlighetsliv og ærlighet. Det som var med meg var at jeg følte meg utenfor, fordi alle andre hadde kjæreste – derfor valgte jeg å late som at jeg ikke hadde behov (aldri i verden!) for noe kjæreste, og hvert fall ikke små shitkids!! Og jeg skulle ALDRI føde heller, for bare tanken var fullstendig ekkel og det skulle ikke skje med min kropp..
      Veeel, nå sitter jeg her, 26 år med samboer (vært sammen i 5 år), og to barn (begge tatt med keisersnitt riktig nok😂). Jeg kan love deg, at det å få barn er så stort at jeg klarer ikke å beskrive det. Det å elske et annet menneske så høyt – jeg trodde ikke at det var mulig. Morsfølelsen min kom som lyn fra klar himmel, og det å se på babyen sin og vite at denne har jeg laget, er helt utrolig. Det å vite at et annet menneske er fullstendig avhengig av meg, og at det lille mennesket bare er mitt – ingen følelse overgår det:-)
      Tror forresten du ville blitt en super mamma, du er økonomisk, omsorgsfull, ansvarsfull og smart. Du må bare møte den rette først❤️
      Hilsen hun som heller aaaldri skulle bli mamma😅

    17. Takk for at du skrev dette, jeg var redd jeg var den eneste som følte det sånn. Jeg ønsker meg heller ikke barn og har aldri hatt lyst på det. Jeg er ikke i noe forhold og vet ikke hva fremtiden vil bringe, men jeg har bare ikke lyst på det og jeg føler meg så alene om det! Alle jeg har snakket med, sier at de ønsker seg det en dag og det virker liksom som om det er det man er ment til å gjøre. Men jeg er ikke enig, jeg tror man kan være like lykkelig uten barn.
      – Solveig

    18. Kjære du!
      De tankene du har om at du kanskje ikke ønsker deg barn gjør deg ikke til et forferdelig menneske. Heller tvert i mot vitner det om at du er reflektert!
      Lykke til med dine valg, enten det blir med eller uten barn! Håper du vil være lykkelig uansett!
      Smil fra meg! 🌸

    19. Kjempeinteressant . Dette er helt greit for meg. Noen damer angrer senere i livet og noen lever et helt liv uten å få barn og noen blir sammen med noen som har barn ifra før. Livets gang .

    20. Det er viktig for våre etterkommere å få barn også. Det er en samfunnsplikt. Ikke bare tenke på seg sjæl, men også på landet vårt. Med mindre du vil at vi skal skifte navn til Norgistan etterhvert da.

    21. Ikke bry seg om hva andre måtte mene om hvordan DU vil leve livet ditt.
      Ingen big deal at kvinner velger ikke få barn..
      Så lev livet vel for du har det bare en gang og får det aldri tilbake….
      Så tenk på deg selv og hva du vil og drit i alle andre som vil mene noe om ditt liv

    22. Neida du er ikke et dårlig menneske… Bare vent, om noen år så skrangler det i eggstokkene og vips så er du gravid… Den tid den glede…

    23. Takk for at du tar opp dette! Kanskje det får folk til å tenke seg om en gang til før de legger seg opp i andres livsvalg. Er fryktelig mange som prøver å «overtale» de som ikke vil ha barn til å endre mening basert på sine ønsker og opplevelser. Synes forresten det med barn, skal/skal ikke, om man er eller vil bli gravid osv. burde være unødvendig å snakke om med mindre personen selv tar det opp. Du vet aldri hvilke sår du kan rippe opp ved å stille sånne spørsmål. Ofte velment, men sjeldent behagelig å bli spurt om

    24. Jens: Unnskyld meg, men denne kommentaren tar jeg overhodet ikke seriøst. Det klarer jeg ikke når du slår til med den siste setningen der. Det er på ingen måte en samfunnsplikt å gå barn! Hvis jeg skal ha barn er sannsynligheten stor for at det blir adopsjon btw 🙂

    25. Fantastisk at du tar opp nettopp dette! Er så lei av å høre at jeg «må» få barn osv. Min kropp, jeg bestemmer. Og det med samfunnsplikt? Haha dummeste jeg har hørt.
      Digger deg for å være ærlig og prate om et slikt «tabulagt» tema

    26. Neida, du er ikke noe dårlig menneske. Jeg har satt 4 til verden. Var jeg ung i dag, ville jeg neppe fått barn, eller kun ett barn. Det skyldes at denne kloden er totalt endret. Den er ikke så trygg lenger, ikke så bra lenger, velferdsordningene er ikke særlig ok om det blir problemer, det er altfor mange mennesker på jorden, for mye forurensning, for mye stress, for mange krav, for dyrt å leve i vår del av verden. Dystre fremtidsutsikter, uten at jeg er en pessimist. Kun realist.
      Nå tilhører jeg de store barnekullene som ble født etter krigen. Vi blir altfor mange gamlinger på en gang, og det koster også. 🙂 Det koster MYE!
      Vi lærte på skolen at det var i underkant av 3 milliarder mennesker på kloden. Nå nærmer vi oss vel snart 8 milliarder. En vanvittig økning.
      Så ha verdens beste samvittighet om du ikke får barn. På den annen side; Det er lov å ombestemme seg. Det der synes jeg er en privatsak, selv om politikerne maser om flere unger. Skatteslaver for å passe på og fø på oss gamle? For en fremtid…..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg