hits

Tanker

JEG VIL IKKE HA BARN

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har aldri vrt den jenta som dagdrmte om et stort hus fylt av barnelatter og sm ftter som lper rundt. Jeg dagdrmte om bo med masse dyr og drmmemannen. Etter hvert endret drmmen seg. Jo eldre jeg ble, jo frre ble dyrene. Mannen var fortsatt der og barnelatteren var enda borte. Den har heller ikke kommet tilbake.

Drmmen min for fremtiden er leve, elske og oppleve. Ikke f barn. Jeg sier ikke imot dere som forteller meg at dette kan endre seg i fremtiden fordi det kan det. En gang orket jeg ikke en gang tanken p f barn, men n ser jeg at det kan vre en hyggelig del av fremtiden. Kan vre. Ikke m vre. Fordi jeg er et av de f menneskene som ikke er en menneske-person. Jeg er en av de raringene som liker veldig f mennesker og heller vil ha en trofast hund og en sr katt enn barn. 

Gjr det meg til et forferdelig menneske? Er det virkelig jeg som er "the bad guy" fordi jeg heller vil ha en hund enn et barn? At min store drm her i verden er vre lykkelig, men at barn ikke ndvendigvis er den del av den pakka?

Akkurat n vet jeg ikke om jeg noen gang kommer til nske meg barn, men jeg vet at jeg vil ha minst en hund og kanskje en katt. Jeg synes ikke det er en skam mot omverden, et brudd p menneskerettighetene og at jeg er en kald sjel av den grunn. Dessverre er det mange som mener det og vet dere hva? Jeg synes dere er en skam mot omverden, rett og slett fordi dere ikke klarer respektere at vi mennesker er forskjellige. Ingen er like og vi som gr mot strmmen er ikke fle mennesker fordi vi er annerledes enn dere. 

S det jeg egentlig ber om er at vi alle m begynne respektere at vi er forskjellige. Jeg respekterer at du begynner grte av se et barn tigge p gata og da kan du respektere at jeg ikke gjr det. Ikke fordi jeg ikke synes det er helt jvlig, fordi det er det selvflgelig, men fordi jeg ikke er et menneske som grter av det. S respekterer jeg at du ikke griner av se radmagre hunder med pne sr p gata selv om hjertet mitt blir revet i filler av nettopp det. 

P samme mte hper jeg vi alle kan respektere at vi er forskjellige nr det kommer til det ville ha barn. Noen er fdte mdre og nsker seg barn fra den tiden de begynner leke med dukker, mens jeg ikke synes dukker var srlig interessant en gang og vet ikke om jeg vil ha barn. Ingen av oss gjr noe mer riktig enn den andre. Okei?

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

JEG DRO P BYEN UTEN SMINKE

Dere som flger meg p Snapchat la muligens merke til noe litt utenom det vanlige. Jeg la nemlig ut dette bildet p story like fr midnatt: 

Litte skrivefeil der, ja haha. Det er dessverre ikke helt uvanlig p mine sosiale medier. Jeg m virkelig begynne korrekturlese... Uansett, tilbake til hva dette innlegget egentlig handler om. Nemlig at jeg dro ut p byen i Oslo helt uten sminke!

S hvordan skjedde egentlig dette? Det er et sprsml jeg har ftt noen ganger siden lrdag. Fordi hvorfor drar man egentlig ut p byen uten sminke? Det er muligens den settingen det er mest vanlig hive p seg sminkemasken. Dette skjedde faktisk ikke p grunn av bloggen. Planen var ikke dra ut p byen uten sminke for s teste hvordan det fikk meg til fle for s blogge om det, selv om det er det som skjer her og n haha.

Vi ble enige om droppe byturen for en rolig vinkveld hjemme. Da jeg kom ut av dusjen etter en lang dag p jobb jente jeg at det siste jeg ville var sminke meg for sitte hjemme sammen med jentene mine s jeg droppet det, noe som ikke akkurat er uvanlig. Etter en del glass vin dro halvparten hjem og resten av oss var rastlse og klare for ha det litt moro. Det ble raskt bestemt at vi skulle dra en tur ut p byen! Da mtte jeg ta et valg; skulle jeg takke ja til lne sminke for ha det p i maks et par timer fr jeg mtte ta det av igjen, eller skulle jeg droppe det helt? Som dere n vet bestemte jeg meg for gjre det siste. 

S da dukker det opp enda noen sprsml, hvordan var det og hvordan flte jeg meg? I det jeg tok avgjrelsen s tenkte jeg litt over nettopp dette. Kommer jeg til klare kose meg like mye som jeg vanligvis gjr? Kommer jeg til fle meg bra? Vel, da jeg gikk ut dren var alt dette glemte. Da jeg stod i ken til utestedet, da jeg var i baren, da vi gikk ut p dansegulvet, da jeg mtte venners venner og vi slo oss ned ved samme bord som dem, da vi kjpte nattmat... Jeg tenkte ikke over at jeg gikk sminkefri en eneste gang og koste meg like mye som jeg vanligvis gjr p byen med jentene!

Det g uten sminke er ikke uvanlig for meg. Jeg elsker vre helt sminkefri og drar stadig p jobb, ut for spise p restauranter og gjr rend i byen uten sminke. Allikevel er det noe litt annet dra ut for feste uten sminke. Fest er vanligvis en arena hvor man gjr sitt ypperste for se best mulig ut og det hele blir litt mer spesielt nr man ordner seg ordentlig. Det er liksom litt av greia med dra p fest for min del. Det er noe helt annet enn hverdagen og da er det sminke seg noe som gjr at det hele skiller seg ut fra nettopp en rolig chillekveld med jentegjengen. 

P en mte ble dette en slags teste for min del. Kan jeg fle meg bra uten sminke, selv p en arena hvor dette vanligvis er en naturlig del? Personlig mener jeg det er utrolig viktig fle seg komfortabel med eget utseendet og hvordan man er, da ogs helt sminkefri. N kjenner jeg at det virkelig ikke er et problem for meg. Jeg fler meg like bra uten sminke som med, uansett hva jeg skal. Selvflgelig er det dager man fler seg dritt uansett, men p generell basis kan jeg like gjerne dra p trening som ut p byen uten sminke meg. 

Nr det er sagt s er det noe med det fle seg ekstra fin og jeg kommer nok ikke til gjre dette til en fast greie. Samtidig var det veldig moro prve det, s hva sier dere? Er dere klare for teste ut dette selv?

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

JEG BLE SLTT NED AV EN FREMMED P BYEN

Gjesteinnlegg av min sterke, flotte og fantastiske bestevenn Marte!

Jeg str midt p Solli plass og venter p at taxien jeg har bestilt skal komme og ta meg med hjem. Plutselig legger jeg merke til noe i sidesynet. Det kommer fort og rett mot meg. Jeg rekker ikke reagere fr jeg kjenner en hard knyttneve treffe den verste delen av ansiktet mitt. Jeg blir svimmel og faller litt bakover. Slaget var s kraftig. Jeg tror jeg havnet i et slags sjokk. Hva skjedde egentlig n? Lenger fremme ser jeg et menneske lpe bort. Jenta som slo meg. Hun hadde ikke en gang guts nok til ta imot reaksjonen min. Ikke at jeg aner hva den ville blitt. Ville jeg grtt? Hadde jeg blitt sint? N var jeg bare sjokkert og forvirret. Helene,  venninnen min lper etter henne i ren refleks p det som akkurat har skjedd, men m gi opp. Hun er for langt borte. 

Herregud, hva skjedde. Jeg har akkurat blitt sltt til, i ansiktet med knyttet neve av et menneske jeg kun utvekslet et par setninger med for over ti minutter siden. Jeg har blitt sltt ned av en full jente jeg ikke kjenner. En jente som var ute etter brk. Hvordan kunne dette skje meg?

Taxien kom. Jeg satt meg i den, dro hjem og la meg for sove. De andre ba meg dra p legevakta, men jeg orket ikke. Jeg tror kanskje ikke jeg forstod alvoret. Jeg var sliten, sjokkert og ville egentlig bare hjem. 

Da jeg vknet opp dagen derp skjnte jeg mer. Ansiktet mitt var mt og hovent. Jeg kikket meg i speilet og det som mtte meg sendte nok en gang sjokkblger gjennom kroppen. Jeg hadde en stor blveis og det s virkelig ut som at jeg hadde blitt sltt ned. Noe jeg faktisk hadde, men det er s rart og s sykt at jeg nesten ikke enda forstr at det har skjedd. Det var vel da alvoret slo meg. Man kan ikke la slike ting g. Tenk s mange ganger dette skjer og tenk s mange ganger folk kommer unna med det. Jeg flte et ansvar, ikke bare for meg, men for alle som blir rammet av utelivsvold. Jeg ville ha det med p statistikken. Jeg ville at hun skulle bli tvunget til ta ansvar for handlingene sine. At hun skulle f angre og at hun skulle skjnne at dette ikke er greit. At hun ikke kan fly rundt og sl ned andre p byen, fordi det er ikke greit!

Slik s jeg uten noen dager etter slaget... 

To dager var gtt, og jeg satt plutselig ventet p bli kalt inn til avhr p politistasjonen. Jeg hadde bestemt meg for anmelde saken. Dette var ingen lett avgjrelse ta, men jeg flte det var ndvendig gjre, ikke bare for meg selv, men ogs for alle andre som opplever liknende hendelser. Fordi tenk s mange voldsepisoder som faktisk finner sted, men som aldri blir anmeldt. Tenk s mye utelivsvold somskjer hver eneste helg! Tenk s mange som slipper unna fordi du ikke anmelder og kanskje gjr det igjen og igjen helt til noen faktisk sier ifra at dette ikke er greit, eller til det faktisk gr s galt at utfallet blir katastrofalt. 

Det var nettopp derfor jeg tenkte at jeg ikke kan la dette g. Det er lett tenke at det bare var et slag og at det etter forholdene gikk bra s orker jeg ikke prosessen med anmelde. Hva hvis det bare blir henlagt? Er det egentlig noen vits? Kommer politiet i det hele tatt til tro meg?

Heldigvis s valgte jeg anmelde saken og flte virkelig jeg ble tatt p alvor av politiet. De trodde meg og ga meg sttte gjennom hele prosessen. Jeg fikk muligheten hvis jeg trengte snakke om saken. Det var bare ringe og akkurat det fltes utrolig godt. 

For min del ble utfallet s godt som det kan bli i en slik situasjon. Saken endte i rettsak hvor bevis ble lagt frem, jeg og to andre vitnet og tiltalte forklarte seg. Denne gangen endte det heldigvis med at gjerningspersonen ble dmt for handlingen som ble begtt, noe som var en stor lettelse. Jeg fler at det gir meg enda mer trygghet overfor rettssystemet og at det faktisk er vits i anmelde. Man blir tatt p alvor! Mennesker som utver vold mot andre skal ikke f g fritt uten en eneste konsekvens som flge av slike forferdelige handlinger. 

Da vil jeg gjerne oppfordre alle som opplever vold eller andre kriminelle handlinger til anmelde saken. Selv om vi ikke alltid vinner frem s er det godt for noe. Det blir registrert. Vi fr mer riktig statistikk som igjen kan fre til mer bevisstgjring og kontroll p lignende situasjoner i fremtiden. S vr s snill, ikke dropp anmeldelsen fordi du tror det er nyttelst. For meg var det absolutt det rette gjre. 

 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

STUDIER ELLER LOVE ISLAND

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

N har jeg ftt landet litt etter lrdag. Det som er greia er at jeg ikke forventet f den studieplassen s det hele tok meg ikke litt, men veldig p senga. Det var ogs grunnen til at jeg satte sprsmlstegn ved deltakelsen min p Love Island og hvorfor alt ble s veldig usikkert. Jeg er et menneske som elkser planer og trenger vite hva som skal skje s nr snne overraskelser dukker opp blir jeg ganske lett vippet av pinnen. 

N har det seg slik at jeg har takket ja til studieplassen, men jeg kommer uansett til dra til Love Island. Husker dere ikke hvor utrolig glad og gira jeg var da jge endelig fikk fortelle dere dette? Jeg har gtt og gledet meg til denne opplevelsen i snart tre mneder! Det er lenge. Jeg har gledet meg s mye at jeg nesten ikke har klart vente med fortelle dere det eller til dra. Helt fra jeg s de frste promo-klippene fra serien i desember har dette vrt noe jeg har hatt virkelig lyst til og s skjedde det. Dette er ikke en mulighet jeg kan la g fra meg og det har jeg heller ikke lyst til.

Jeg har gtt frem og tilbake, tenkt, skrevet lister og prvd finne den mest fornuftige lsningen p det hele, men til slutt var det hjertet mitt og mageflelsen som tok avgjrelsen for meg. Begge skrek ut Love Island og har jeg lrt en ting i lpet av min tid her p jorden s er det at jeg m flge mageflelsen min for den har som regel rett. 

Jeg undersker fortsatt muligheten for fyse plassen til neste r eller f permisjon fordi hallo, jeg vil jo gjerne gjre begge deler! N venter jeg p svar fra skolen angende nettopp dette, men i verste fall fr jeg ske igjen neste r. Det er ikke sikkert at jeg kommer inn da, men det er en sjanse jeg er villig til ta akkurat n. Forhpentligvis kan jeg starte p drmmestudiet mitt senere, men Love Island er virkelig en once in a lifetime mulighet og jeg nekter la den g fra meg for gjre det "fornuftige". 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

NEI, DET ER IKKE GREIT TA BILDE AV MEG P JOBB

Kjre fine, fantastiske, gode og snille flgere og lesere. Jeg er s evig takknemlig for dere og jeg setter uendelig pris p at dere vil flge meg og min hverdag. Det er umulig vite hva man gr til nr man gjr ting som melde seg p et tv-program eller plutselig ha store kontoer p sosiale medier. Heldigvis har jeg endt opp med dere og dere er vanvittig fine. S ha dette i bakhodet nr dere n leser hva jeg har si og husk at dette gjelder svrt f. 

Det er ikke greit komme p min arbeidsplass for ta snikbilder av meg. Det er ubehagelig for meg, det er ubehagelig for mine kollegaer og ikke minst s er det ubehagelig for andre kunder som risikerer bli med p bildet, eller kanskje tror du tar bilde av dem. 

Mange spr hvorfor jeg ikke vil si hvor jeg jobber, vel her har du svaret. Ting som dette! Snikfotografering og snikfilming av meg p min arbeidsplass. Det er utrolig respektlst og veldig ubehagelig. Jeg innrmmer gjerne at jeg blir distrahert, ukonsentrert og drligere i jobben min nr du str med et kamera i en veldig mistenksom vinkel og peker det mot meg nr jeg ekspederer en kunde. 

Kollegaene mine vil ikke bli tatt snikbilde av. Kundene mine vil ikke bli tatt snikbilde av. Jeg tviler p at du vil bli tatt snikbilder av nr du st p din arbeidsplass eller nr du er ute og handler. Jeg vil heller ikke bli tatt snikbilde av. En ting er ute i offentligheten. Jeg synes fortsatt det er respektlst og ubehagelig, men det er i hvert fall ute i det pne. Det blir noe helt annet nr du gr inn i butikken jeg jobber i for gjre det. Det er ikke greit!

Senest denne uken mtte en kollega ta over innpakningen av en gave fordi det jeg regner med er barnebarnet til den eldre damen stod ved siden av og rettet kameraet mot meg gang p gang. Kollegaen min s det og jeg s det. Snn skal det faen ikke vre!

Det er srlig uforstelig med tanke p at jeg alltid sier ja til bilder. Vent i et halvt minutt til jeg er ferdig med kunden min, s kan du komme bort og sprre om ta bilder av eller med meg. Da sier jeg garantert ja! Jeg lover. Men jeg kommer ikke til akseptere flere snikbilder og si hav du vil om "kjendis" og offentlig person, det driter jeg rett og slett i fordi n har enkelte trkket over min grense nok ganger. Neste gang jeg ser noen gjre det s kommer jeg faktisk til tilkalle vekter fordi det du gjr delegger for min arbeidsinnsats og derav mine kunder. 

S jeg hper virkelig at dere kan respektere meg som det vanlige mennesket jeg er p jobb og holde kameraene unna. Nok er nok!

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

I BAR OVERKROPP P MATBUTIKKEN

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det at jeg i det hele tatt er ndt til skrive et innlegg som dette er litt irriterende, men dette skjer. Mannfolk i bar overkropp p matbutikken, p gata midt i byen og inne i klesbutikker Er det ikke helt penbart at man ikke gr p matbutikken i bar overkropp? For meg er det ogs ganske naturlig dra p seg en t-skjorte om du skal inn i en hvilken som helst butikk, eller om du skal g midt i sentrum av Oslo.

Ja, det er kjempevarmt. Ja, vi svetter ihjel alle sammen. Allikevel s klarer de fleste av oss forstr at vi ikke gr rundt og svetter i fellesskap uten klr p. I hvert fall ikke p steder hvor mat ligger pent og klart. Du er vel heller ikke s gira p andres svette i salaten din, eller?

S har vi de som mener at de ikke svetter... Vel, uansett s synes jeg personlig det er utrolig spesielt og ikke helt greit g inn p matbutikken, vandre inne p H&M eller noe som helst annet sted enn stranda, parken, sjbad, hagen, basseng  og steder sm det i bar overkropp. Det er liksom litt for nakent. Jeg kjenner p den at hei du, n ble det litt mye kropp for handleturen min her. 

Jeg synes ogs det er rart g i bikini p slike steder. Alts hallo. Hvorfor i all verden skal du ikke ha p deg mer enn en bikini inne i en butikk? Du soler deg ikke? Du handler! Da kan du klare dra p deg en lett kjole. 

Gjr hva dere vil p stranda og lignende steder, men akkurat p handleturen s synes jeg faktisk vi kan klare kle p oss alle sammen. Hva mener du?

 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

 

NESEOPERASJON OG FILLERS

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Frst og fremst er det gy at s mange av dere likte se de gamle bildene av meg! Det er helt utrolig hvor mye man kan forandre seg p noen r, noe flere av dere ppekte. Det skjnner jeg fordi jeg kjente nesten ikke igjen meg selv p noen av bildene. Jeg s faktisk ut som et annet menneske p enkelte av de, kanskje srlig det aller frste. S jeg skjnner godt at dere ble litt overrasket, men en ting overrasket meg. 

Nemlig at enkelte gikk rett p operasjons-sprsmlene og det skremmer meg litt. Bildene jeg la ut er hovedsakelig fra 2014 og s er det noen fra 2015 og 2016. Det vil si at det er fire r siden de frste bildene er tatt. Den enkle, naturlige og penbare forklaringen burde vre at jeg har forandret meg, noe man faktisk gjr! Allikevel har det blitt naturlig sprre om jeg har operert meg eller fylt ditt og datt. Det er s sykt. 

Vi har faktisk kommet dit at man ikke kan legge ut et bilde av seg selv fra en alder hvor mye forandres uten f sprsml om operasjoner. Som om det liksom er en helt naturlig forklaring p at man ser annerledes ut n enn da. Har du operert nesa? Du m ha fillers i n? 

Dere m huske p at vi forandrer oss gjennom hele livet. Bare se hvor mye jeg forandret meg fra jeg var 20 r gammel til n. Hadde dere sett bilder fra jeg var 16 hadde forandringen vrt enda strre igjen. Det er snn livet er og det er slik kroppen fungerer. Det er ingen som ser klin lik ut nr de er 30 r gamle som de gjorde da de var 15.

Jeg fler nesten at dette er noe som har gtt i glemmeboka hos enkelte i dette operasjons- og injeksjonsfokuserte samfunnet. Man kan endre mye uten legge seg under kniven. Mye skjer naturlig og andre ting m man jobbe for. Uansett s ville jeg gitt ting tid. Hater du nesen din n? Det er ikke sikkert du gjr det om fire r, eller ett for den saks skyld. Synes du puppene dine er for sm? Vel, la oss se nr du bikker 22. Kanskje du ender opp som meg og elsker at de er sm, faste og enkle kle! 

Ikke forhast dere med noe her i livet og i hvert fall ikke utseendet. Jeg hper at det som skulle vre et morsomt innlegg faktisk kan gi dere en pminnelse om at man eldres, endres og forandrer seg gjennom hele livet, selv uten operasjoner og injeksjoner og det trenger ikke vre en negativ ting! 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

FOLK FORANDRER SEG

N skal jeg dele noen tanker med dere. Dette surrer rundt i hodet mitt om dagen og det finnes ingen bedre mte lette p det enn dele med dere!

Jeg kunne nok ikke bodd helt alene. For det frste er det kjedelig i lengden og jeg er alt for nervs, haha. Jeg fr helt noia nr jeg kommer hjem og det er helt stille... Jeg ser for meg enhver creepy episode eller film noen gang vist og det er ikke srlig moro.

Kommer jeg noen gang til trene igjen? Neida litt dramatisk, men dette er greia: Favoritt-treningssenteret mitt er stengt for oppussing, noe som er krise fordi jeg i utgangspunktet hater treningssentre. De frste gangene p nytt senter fler jeg meg som en idiot, vandrer rundt uten vite hvor noe er. Etter hvert blir det bedre og nr jeg har ett senter s fler jeg meg hjemme! Derfor hater jeg at det skal pusses opp og at jeg m dra kjempelangt for finne det nrmeste etter det. Vel, ikke kjempelangt, men spass langt at jeg burde ta kollektivt og jeg har ikke Ruterkort. Store problemer? Dere som skjnner, skjnner.

Jeg trenger bo i et varmt land. Jeg kjenner at jeg klarer ikke bo her i januar og februar. Helst ikke november og desember heller. Jeg m f meg en jobb som gjr at jeg kan reise mye eller bo i et varmt land store deler av ret fordi norsk vinter er ikke min greie.

Jeg skal prve holde meg unna sjokolade frem til lrdag. Wooooow, dette kan bli vanskelig. Litt sjokolade hver dag gjr sjela glad <3 Haha, men det er jo ikke snn det skal vre. Det blir til slutt som spise en brdskive liksom og det er ikke moro. N skal jeg prve gjre sjokolade til kos igjen!

HVOR SKAL JEG BO? Denne sliter jeg virkelig med. Jeg er et menneske som m vite hva som skjer og som planlegger alt. N vet jeg ikke hvor jeg skal bo senere i r og det er s utrolig stressende. Jeg har alts ingen aning!

Jeg burde ogs kutte ned p Pepsi Max-inntaket. Det har blitt myyyye av det de siste ukene. 

Har jeg tatt det riktige valget for fremtiden min? Aaah, jeg har tatt en avgjrelse som er kjempeskummel. Blant annet handler det om utsette studier enda et r. Det er ikke noe hast med det, men jeg var ganske klar for starte. Samtidig dukket det opp noe annet som er veldig kult, men igjen veldig skummelt. S n gr jeg frem og tilbake til meg selv og lurer p om jeg har tatt det riktige valget. Jeg tror det, men tiden fr vise!

Kommer jeg noen gang til f det stabilt? Alts en stabil konomi, en god sparekonto, en fast jobb jeg elsker. 

Folk forandrer seg. Det er s rart se mennesker endre seg, alts snn skikkelig. Bde p godt og vondt. Godt er alltid hyggelig, men vondt er s utrolig vondt se p. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

FERIEBOLIG OG EN STOR HEMMELIGHET

Reklame | Junkyard

I skrivende yeblikk er klokken 02:34 nat til tirsdag. Jeg har prvd sove i en evighet uten hell og trenger f roet tankene. Hvorfor ikke bare dele hva som holder meg vken til langt p natt?

KJOLE HER / BETLTE H&M

Tett nese, verkende bihuler og en brennende hals. penbart er dette hovedgrunnen til at jeg enda er vken nr jeg sitter og skriver dette halv tre p natten. Jeg har prvd sove i flere timer, men det gr rett og slett ikke. 

Hvor jeg skal bo fra hsten av. Jeg gjorde den store tabben hvor jeg begynte se p leiligheter like fr jeg skulle legge meg. Enten er det ikke noe aktuelt ute den tiden jeg trenger leilighet fra, eller s er de dyre og/eller stygge. En viss standard vil jeg jo ha. 

Jeg vurderer leie en feriebolig i juli neste r. Tanken p vre i Norge med den gress-allergien min gjr at jeg vil rmme. Det er alts s ille og jeg kan ikke forst hvordan det ikke finnes en medisin for dette. I fjor var det helt forferdelig, men jeg kjenner allerede at det blir verre i r. S n ser jeg p ferieboliger i Albania (hadde vrt kos, jeg kunne passet Hector), Hellas, Italia og Sr-Frankrike. Hvem er med?

Alt med flyttingen. Depositum, pakking, kasting, nr skal vi gjre dette. Jeg jobber hele juli og reiser til Island frste august, s nr jeg skal ha tid til faktisk flytte vet jeg ikke. Hva skal jeg ta med? Skal jeg selge sengen min og hva gjr jeg med sminkebordet? Hvordan lser vi det med depositum? S mye fikse!

Min store hemmelighet. Dere vet det jeg ikke kan fortelle dere enda. Jeg tenker mye p det.

At jeg delegger dgnrytmen min totalt. Det er jo ikke noe jeg kan noe for, alts jeg prver jo sove. Dessverre ser det ut til at jeg kun klarer sove p dagen og ettermiddagen fordi da er ikke halsen og bihulene like ille som p kvelden, natten og morgenen. Det blir hardt komme tilbake etter dette. 

Hvor trist det er at jeg skal bruke det som var en deilig fridag p ligge inne p sofaen. Dette gjr meg oppriktig trist. S mange planer rett i vasken.

Jeg br begynne date. Rett og slett fordi jeg trenger noen som kan ta vare p meg nr jeg er syk. Dere vet en nydelig fyr som kan komme hit og lage suppe til meg, rydde opp snrr-papiret mitt og gi meg masse medlidenhet. 

Suits. Det er faktisk utrolig spennende! Velkommen etter, Andrea.

 


 

HUSK AT DERE FR 15% RABATT P ALLE KJP HOS JUNKYARD OVER 500 KR (ikke salg, deal, kampanje) VED BRUKE KODEN "ANDREAS15". GYLDIG TIL 15. JULI!

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

SLIK HAR PH, BLOGGEN OG OPPMERKSOMHETEN ENDRET MEG

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For meg har Paradise Hotel nesten utelukkende vrt en positiv opplevelse, srlig i etterkant. Opplevelsen i seg selv var fantastisk, men det som kom etter var enda bedre. Da mener jeg ikke mlt flgere p Instagram eller lesere p bloggen, men hva alt dette har gjort meg meg som person. 

Jeg har av en eller annen grunn klart finne meg selv i alt kaoset som foregikk rundt meg. Opplevelsen og alt som har skjedd i ettertid har p en mte tvunget meg til ta standpunkt p forskjellige omrder og det har jeg hatt veldig godt av. Det har gjort at jeg har mttet g i meg selv og tenke "men hva mener du egentlig om dette?".

Jeg har ogs mtte velge hvem jeg vil vre utad. Vil jeg vre hun som selger sjelen sin for klikk og oppmerksomhet, eller vil jeg vre den beste versjonen av meg selv? Jeg valgte det siste. Fordi jeg er meg selv i alle mine sosiale mediekanaler. Jeg er meg selv p godt og p vondt, men det er i alle fall alltid ekte. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Paradise, bloggen og oppmerksomheten har p en mte roet meg. Jeg har blitt et bedre menneske, tro det eller ei. Jeg liker den jeg er de aller fleste dager. Jeg har blitt enda mer jordnr, oppmerksom, ydmyk, rlig og reflektert. Hvordan dette har skjedd kan man jo lure p.

Det frste man tenker er vel at folk som fr spass mye oppmerksomhet flyr langt oppe i skyene og er hy p seg selv. Jeg har alltid vrt redd for at dette skal skje meg og derfor har jeg kanskje bevisst prvd gjre det motsatte. Uansett hva grunnen er s er det fakta. Til og med vennene mine sier det, at jeg har blitt et bedre menneske, haha.

Kanskje jeg fikk utlp for alt dramaet og tilfredsstilt det behovet gjennom PH og kanskje jeg kan diskutere med nettroll i kommentarfeltet s jeg slipper diskutere med andre? Som sagt s vet jeg ikke hvorfor, men jeg er evig takknemlig for at dette skjedde meg. Opplevelsen og flgene det fikk i etterkant.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

HVORDAN DUMPER MAN SIN PERSONLIGE TRENER?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Som dere vet har jeg trent med personlig trener en stund n. Jeg hadde aldri sett for meg at det var noe jeg kom til like, men plutselig s var det ikke s grent allikevel. Det var faktisk utrolig morsomt og skikkelig motiverende! Jeg endte opp med g fra hver eneste time stappfull av motivasjon og treningsglede.

Vi hadde timer akkurat ofte nok til at jeg fikk motivasjonen opp i det den var i ferd med dale. PTen min begynte etter hvert kjenne meg ganske godt og satt opp program etter program perfekt tilpasset meg med masse morsomme velser. Han klagde ikke en gang da jeg dukket opp p hver time og fortalte at lunsjen min inneholdt sjokolade (ja, hver gang jeg har problemer haha).

S kom jeg til et tidspunkt hvor alt er fullt. Timeplanen min er full, overfylt faktisk. Hodet mitt er fullt av tanker. Bloggen min er full av uferdig jobb. Alt er fullt og jeg m stokke om p avtaler hver eneste dag for f ting til g opp. Det gikk opp for meg at uansett hvor mye jeg kanskje trenger og trives med personlig trener s har jeg ikke overskudd eller tid lenger. Jeg ble ndt til dumpe PTen min. S hvordan i all verden gjr man det?

Etter ha jobbet sammen over lengre tid utvikler man naturligvis en relasjon. Timene har vrt s hyggelige og selv om ja, det er faktisk jobben hans, s setter jeg s stor pris p at han har satt seg ned og tenk gjennom velser jeg kommer til like og som kan motivere meg til gjre jobben. Han har alltid vrt tilgjengelig om jeg har idiotiske sprsml som om det er farlig tye etter styrketrening eller om hva karbohydrater egentlig er. Jeg ser n at jeg har brukt han litt som trenings-Google, haha. Poenget mitt er at dette fles som dumpe noen og hvordan i all verden dumper man en personlig trener?

Det naturlige er vel fullfre et program og deretter si p siste time at dette m jeg sette p vent en stund. Det kan vel de fleste vise forstelse for. S har du meg da... Konfliktsky som bare det. Hater si nei. Klarer faktisk ikke si nei, snn egentlig. S hvordan skulle jeg klare si at nei du, jeg kan ikke ha flere timer n jeg, men takk for at du har gjort alt dette n stikker jeg. Neeeeh. 

Ta en telefon! Ikke dumt. Da kan man takke for seg, forklare situasjonen og ha en dialog rundt situasjonen. Bare synd at jeg hater snakke i telefon og unngr det for en hver pris. S nope, det funker heller ikke. Hva skal vi gjre da. Det er ikke s alt for mange alternativer igjen, men vi har ett og det er det jeg valgte.

Jeg endte opp med et av punktene som str p listen min over de verste mtene dumpe folk p, nemlig tekstmelding. Jeg tror det er den eneste mten jeg hadde klart gjre det p. Alts er det normalt fle seg s fl fordi man ikke vil fortsette med PT-timer eller er det jeg som er helt koko her? Jeg fler meg p en merkelig mte utakknemlig fordi noen andre har brukt sin tid p meg og takken er at jeg stikker fr planen er gjennomfrt. h, livet alts. 

Nei, jeg regner med at jeg overtenker dette som med alt mulig annet, men kjipt er det uansett. PTen min er en stor del av grunnen til at jeg er tilbake p riktig spor med aktivitet i hverdagen, trening og ikke lever p junk, godteri og drar ut hver eneste helg lenger (og godt er det). Ikke bare det, men jeg fler livskvaliteten min har bedret seg p flere mter. Jeg er gladere, har som regel mer energi og trening er igjen en morsom del av en hektisk hverdag.

S det er synd, men hallo normale mennesker har vel ikke personlig trener for alltid? Kanskje det er p tide st p egne ben en stund og heller komme krypende tilbake nr jeg trenger litt hjelp igjen? Haha, det finner jeg vel ut av med tiden, men jeg tror egentlig dette skal g veldig fint. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

NR DU FLER DEG SOM ET DYR I BUR P FERIE

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er litt vanskelig forklare dette landet. P den ene siden har du alle i servicebransjen som taxisjfrer, de som driver og jobber i restauranter og p hoteller, de som tar betalt for solsenger og holder orden p stranden og ja.. De fleste i servicebransjen som er fantastiske p alle mulige mter. Hjelpsomme, forteller oss om landet sitt og er hflige og hyggelige.

S p den andre siden har du deler av lokalbefolkningen som fr deg til fle deg bde uvelkommen og s utrolig lite verdt. Kvinnesynet til enkelte (det vil si alt for mange) er noe som burde blitt igjen i fortiden. Samtidig, etter ha ftt snakket ut om opplevelsene vi har hatt her og prvd forst hvordan ting fungerer i dette ganske s nye landet begynner vi forst litt mer. Det er fortsatt ikke greit, sett fra vre yne, men vi kan i det minste forst litt mer hvorfor vi m g rundt og fle oss som dyr i bur. Dyr som blir pekt p, stirret ned, snakket om og tatt p. Fordi folk vil ta p deg. De vil stoppe og stirre p deg. De vil slenge bemerkninger, plystre, lage ekle lyder som fr deg til grsse. Dessverre er visstnok dette deres mte vre hyggelige p. Visstnok...

Det var i alle fall det vi fikk forklart av en utrolig hyggelig taxisjfr som ppekte at han og alle vi mter her er ambassadrer for landet. Han har selv bodd flere steder i Europa som Tyskland og Italia og mente at det er derfor han har strre forstelse for hvorfor vi reagerer som vi gjr og kan sette seg inn i begge sider av saken. Han forklarer hvordan det er naturlig ta kontakt med andre her. De er mye mer p, de tar p hverandre og de kommer rett bort og snakker til deg. Det er jo rake motsetningen av Norge hvor vi helst vil sitte i hvert vrt hjrne og for all del ikke snakke med fremmede. Selv om jeg forstr at en del av dette er kulturforskjeller s klarer jeg ikke akseptere bli behandlet som et objekt p den mten vi faktisk opplever her.

Det verste er at jeg tror det ville vrt mye verre om Thomas, den eneste gutten i reiseflget ikke hadde vrt med. Fordi de har respekt hvor menn og hvis du som kvinne gr med en mann s skal det respekteres, overfor mannen s klart.

Vi fortalte taxisjfren om hendelsen p stranden og hvordan det var kvinnene i den ene familien som reagerte sterkest. Dere vet de som stirret, snakket og surmulte i flere timer etter at vi kledde p oss. Der kommer dette med respekt inn i bildet igjen. Ved kle av oss bikinitoppen var vi respektlse mot dem fordi de var der sammen med sine menn som kunne bli fristet. Det er bare s mye og det er s uvant.

Det er uvant bli beglodd, stirret ned, snakket om og f blikk som tilsier at de helst ville spist deg levende her og n. Det er slitsomt og jeg m vre rlig med dere og innrmme at det legger en demper p ferien. Jeg klarer ikke akseptere det. Jeg kan akseptere at de ikke er klare for topplse blondiner p stranda og respektere at det er slik det fungerer i dette fremmede landet. Jeg kan respektere og akseptere at det er en annen kultur. Jeg kan respektere og akseptere at det er forskjeller, men jeg kan ikke akseptere bli behandlet p denne mten. 

Vi gjr virkelig det beste ut av det. Jeg synes bare det er s ufattelig synd at vi sitter med denne flelsen nr landet i seg selv er helt nydelig. Alle som jobber innenfor service er fantastiske, alts de er helt utrolig flotte. Dette kan absolutt bli en fantastisk feriedestinasjon, men de er ikke helt der enda. I hvert fall ikke for jentegjenger p tur. En familie, guttetur og kanskje til og med kjrestetur. Bare ikke venninnegjeng p tur.

I fremtiden tror jeg dette kan bli et skikkelig hot spot. Alt av restauranter vi har vrt p har vrt nye, rene og servert god mat. Hotellet vi bor p for under 1500 kroner i uken er nyoppusset, lukserist og flott. Strendene er helt utrolig fine og vi ser stadig at de bygger og lager lukserise beach clubs og restauranter i omrdet. S i fremtiden ja, men bare ikke helt enda... 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

HVORDAN ONANERE NR DU DELER ROM MED EN VENNINNE?

Vi er jo en stor venninnegjeng p tur som kjenner hverandre ganske godt. Samtaleemner skifter i hytt og vr og vi er ikke akkurat beskjedne. I gr kom det opp et ganske interessant tema. Hvordan i all verden skal man bli tilfredsstilt seksuelt p ferie nr man deler rom med en venninne? 

Det er ingen av oss som er spesielt gira p hooke en random her nede og ingen av oss har klart skaffe en ferieflrt. Det eneste alternativet som str igjen er onani, noe som er ganske naturlig for de fleste av oss. Hallo, hvilken jente gjr ikke dette fra tid til annen? Det blir bare litt problematisk nr man deler rom... 

Vi ble fort klar over at den seksuelle frustrasjonen er i ferd med bre seg over gruppen og samtalen dreide seg til slutt om nettopp onani p ferietur med venninnegjengen. Hvordan skal dette lses og er det egentlig innafor?

Her var det ganske s delte meninger. Noen mente det var helt greit s lenge den andre ikke l ved siden av, mens andre ikke fullt s gira p at det skulle onaneres i senga mens de var i dusjen eller omvendt. S hva gjr man?

S er sprsmlet, er dette egentlig greit? Og nr du vet at roomien din synes det er ubehagelig, kan du fortsatt gjre det nr hun er p badet s lenge hun ikke vet om det eller blir det helt grent? Kan man pakke med seg en vibrator, eller skal man rett og slett bruke egne hender for tilfredsstille behovet?

Er det i det hele tatt OK onanere p ferie eller br man klare holde seg til man kommer hjem? Hva tenker dere? Del gjerne!

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

KJRLIGHET ER ALT ANNET ENN HAT

N skal jeg snakke om noe viktig og jeg hper dere alle vil hre p det jeg har si fordi dette er noe vi m snakke om.

Jeg om over en artikkel om Benjamin og Christoffer som ble angrepet av en gjeng menn i Stavanger lrdag kveld. Hvorfor? Antakeligvis fordi de holdt hender og viste sin kjrlighet i det offentlige rom, noe som ikke er annet enn vakkert! Da jeg leste dette ble jeg s sint og lei meg at trene rant mens jeg gikk bortover gata i Oslo sentrum.

Jeg blir s sint over at noen kan g til angrep p kjrlighet p den mten. Jeg blir sint over at noen har det i seg utve fysisk vold mot andre. Jeg blir sint over at disse mennene prver begrense andre mennesker ved skremme dem fra vre seg selv. Jeg blir lei meg p Benjamin og Christoffers vegne. Jeg blir lei meg p vegne av alle som vil elske hverandre og alle som vil vise kjrlighet, men ikke tr. Jeg blir sint og lei meg fordi slike ting enda skjer!

Tenk bli utsatt for fysisk vold fordi du holder hnden til et mennesker du elsker. Forstill deg f hat, bemerkninger, blikk og bli mtt med avsky kun fordi du elsker noen. For meg er det helt umulig forestille seg. I min verden skjer ikke snt, men dessverre er ikke det sannheten.

Folk blir enda spytta etter p gata, kalt for snne og faktisk ogs sltt ned fordi de elsker en av samme kjnn. Hvordan? Hvorfor? Jeg bare klarer ikke forst det, p noen som helst mte.

Kjrlighet er vakkert. Kjrlighet er lykke. Kjrlighet er alt annet enn hat.

Jeg vet at dette innlegget ikke kommer til forandre noe som helst, men jeg klarer heller ikke vre stille nr snt skjer. Vi m si hyt at dette ikke er greit. At vi ikke tillater slikt k vrt pne samfunn. At alle skal f lov til elske den de vil og at alle skal f lov vise kjrlighet. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

F I BLOGGVERDEN VIL DELE SINE ERFARINGER

OLYMPUS DIGITAL CAMERAKJOLE HER / ANNE BRITH SIN KJOLE HER

Etter over et r i bloggverden har jeg lrt en god del. En av tingene jeg virkelig har skjnt viktigheten av er ha gode kollegaer. Noen du kan snakke med om ting ingen utenforstende vil skjnne, noen som kan hjelpe deg, noen som vil dele. Heldigvis har jeg hatt Sofie, noe som har vrt en gave i seg selv. Vi har blitt kastet ut i dette sammen og det er godt ha noen du kjenner spass godt og som du kan vre helt rlig med. 

Det er utrolig mange dyktige, hyggelige og flotte bloggere her i Norge, men man merker at flere ser p det hele som en konkurranse. Det er f som virkelig vil dele sin kunnskap, sine triks og erfaringer. De fleste vil holde det for seg selv slik at de kan fortsette suksessen, noe som er veldig forstelig. Samtidig kjenner jeg at jeg setter utrolig stor pris p de som faktisk vil dele og hjelpe oss som er litt nyere i business-delen av blogg. En av de er Anne Brith!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den dama er s utrolig dyktig og helt fra frste gang jeg mtte henne ga hun meg tips og triks. Interesserte seg oppriktig for hvordan jeg jobbet og hvordan jeg kan bli bedre. Slike mennesker er fantastiske og jeg flte virkelig for gi denne dama rosen hun fortjener. En mer hardtarbeidene, omtenksom og hjelpsom blogg-dronning skal man lete lenge etter!

S tusen takk, Anne Brith! Tusen takk for at du alltid gjr ditt beste for hjelpe oss newbies idenne bransjen med n mlene vre <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

DE JVLA HVERDAGSHELTENE

De jvla hverdagsheltene. Dere vet de som betaler skatt, tar vare p miljet og er for likestilling. For noen idioter, eller hva?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg vet egentlig ikke helt hvordan jeg skal formulere dette. Setningene over her ble alle presentert for meg i lpet av forrige helg. Ordet hverdagshelt gikk fra vre et kompliment og noe vi alle i mine yne br strebe etter vre, til bli brukt som et skjellsord. Ja, for hvor flt er det ikke bidra til samfunnet?

Det er s vanskelig for meg forst hvordan noen kan ha slike holdninger. Vi har alle rett til ytre meningene vre og det er det faktisk ikke alle som har. Vi br absolutt ta vare p denne retten, men det betyr ikke at vi alle kan vre enige. Jeg m innrmme at jeg blir sterkt provosert av utsagnene jeg ble presentert for. Jeg synes ikke det er greit. Det strider mot alle mine holdninger og alle mine verdier.

"Jeg hater jenter som deg. Jenter som betaler skatt, plukker opp plast fra bakken og tror de skal redde verden"

Det er helt uforstelig for meg hvordan noen kan mene at det er galt betale skatt. En avgift som bidrar til at vi har veier kjre p, at vi kan f umiddelbar legehjelp, at vi har et forsvar som kan beskytte oss om det trengs. En avgift som gir oss gratis utdanning, noe som unge og eldre i andre land m betale tusenvis av kroner for, eller kanskje ikke en gang har rett til f. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg skjelver nr jeg skriver dette, nettopp fordi jeg blir s ufattelig provosert. Selv om du har millioner av kroner i rva s betyr ikke det at du ndvendigvis er spesielt gira p mtte punge ut over en million kroner om du trenger en hjertetransplantasjon eller betale de 35 000 kronene det koster for en vanlig fdsel (Kilde Aftenposten). Vi fr ikke hpe du trenger verken epidural eller m ta keisersnitt for da blir det dyrere igjen. 

La meg presentere dere for et bilde som viser hvor mye du faktisk fr igjen for betale skatten din. 


Skjermdump Dinside

Vi har lett for glemme hvor heldige vi faktisk er i Norge. Vi har hverdagshelter i alle former, enten det er mammaen som trener fotballlaget, pappaen som kjrer og henter p trening hver helg, feminister som kjemper for likestilling, sppeltmmere, sykepleiere, barnehagemedarbeidere og de jvla jentene som betaler skatt og plukker opp sppelet sitt.

Vi fr s utrolig mye dekket av staten og nettopp skattepengene s kanskje det er p tide begynne sette pris p dette og hverdagsheltene vre i stede for snakke ned om de og det som bidrar til at samfunnet vrt gr rundt. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

"SLIKE TOPPER ER KUN FOR TYNNE MENNESKER"

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her om dagen var jeg p trening as usual. Jeg hater forresten treningssentre om dagen, de er s stappfulle at det er til bli gal av. Allikevel, trene m man og hvis vi skal vre litt positive s er det jo bra at folk er i gang med trening. N snakker jeg meg bort...

Jeg var ferdig med kta og gikk bak i treningssenteret for tye ut. Jeg satt meg ned p matten, begynte med velsene mine og satt proppene i rene. Jeg var spass sliten at jeg ikke orket ha p musikk, men jeg fler at reproppene mine er en slags beskyttelse mot omverden om dere skjnner.

Litt i min egen verden, men jeg fr jo fortsatt med meg hva som blir snakket om rundt meg. Plutselig overhrte jeg to jenter snakke sammen. Temaet var, som det ofte er nr jenter snakker sammen, om en annen jente som var i gang med en treningskt lenger bort p senteret. Nydelig jente, jobbet som bare det med kta si! S presterer de to begynne snakke om at slike singlets er bare for visse type mennesker, du m vre ganske stram for kunne g i noe snt.

Jeg kikket p jenta i singlet, s kikket jeg p de to andre jentene og til slutt ned p meg selv som satt foroverlent i en tettsittende singlet og ikke var s veldig stram som de mente man mtte vre. Det verste er at alle vi fire s ganske like ut. Nei, vent. Det verste er at disse jentene mener at enkelte klesplagg kun er ment for visse mennesker og at i stede for la seg imponere av hvor sykt sprek hun var (alts jenta lfta s mye) s begynte de med bodyshaming.

Bodyshaming hrer ikke til noe sted!!! Ikke p stranda, ikke p fest, ikke hjemme i stua og minst av alt p treningssentre!!! Sentre fulle av folk som gjr en innsats for forbedre eller opprettholde livsstilen sin. Det er det SISTE stedet slikt br finne sted! Jeg ble alts s provosert, men dessverre hadde jeg ikke guts til si ifra, Alts hva skal man si... Jeg ble satt ut, lei meg, sint og skuffa alt p en gang. 

Kan vi vre s snill begynne snakke hverandre opp i stede for drive med dette tullet? Bodyshaming br ikke skje noen gang. Det er flt, ekkelt og kvalmt.

Til dere to, om dere leser dette: SKAM DERE!

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

15% RABATT P FILLERS FOR ET BEDRE SELVBILDE

Jeg skrev om dette for litt siden, men jeg ser ndvendigheten av skrive om det en gang til. En ting som provoserer meg helt ekstremt mye er klinikker som deler ut gratis botox, Restylane, Juvedrm og antakeligvis flere andre kosmetiske behandlinger uten ta noe ansvar for hva de faktisk er med p. De bruker bloggere og andre influencere som reklameplakat, men nr kritikken kommer s tier de. Influenceren str igjen om syndebukk. 

Jeg synes det er en utrolig kynisk fremgangsmte som jeg ser at mange benytter seg av. De spiller p usikkerheten hos unge jenter og gutter. Nr jeg sier unge jenter og gutter s mener jeg den bloggeren eller instagrammeren klinikken velger lokke med gratis behandling. Kanskje de var litt fristet, kanskje de var litt usikre, men de hadde i utgangspunktet bestemt seg for at dette ikke er noe de nsker bruke penger p. S kommer tilbudet... Gratis botox. Gratis leppefillers. Alt du trenger gjre er legge ut et bilde p Instagram hvor du skriver om klinikken og hvor fornyd du er med de "nye leppene" dine!

For vre helt rlig s skjnner jeg godt at noen takker ja. Hadde dette skjedd meg for noen r tilbake hadde jeg nok gjort det samme. Jeg gjorde p en mte det, bare at jeg satt i den andre enden. Jeg var jenta som var fristet, men ikke turte og ikke ville bruke spass mye penger p det. S tok en av bloggerne jeg s opp til Restylane og jeg fant en rabattkode som ga meg rimeligere behandling. S fort var det gjort! 

I gr valgte jeg konfrontere en av disse klinikkene. Jeg kom nemlig over et bilde p Instagram hvor det ble reklamert for en klinikk og delt ut en rabattkode p nettopp fillers. Da jeg s at klinikken selv hadde kommentert bildet valgte jeg svare. "Dere har faktisk ogs et ansvar nr det kommer til pvirkning av unge gutter og jenter. Dette er trist!". Det som gjorde meg enda tristere var svaret de ga meg hvor de oppriktig mente at det de gjorde var hjelpe mennesker med selvbildet.

Da spr jeg - hvordan kan du hjelpe unge mennesker med selvbildet ved spryte dem med fillers slik at utseendet (som antakeligvis var forbanna fint i utgangspunktet) endrer seg? Hvordan hjelper man unge mennesker med selvbildet ved gjre det naturlige unaturlig? At de oppriktig mener dette og at de bruker unge, usikre bloggere og Instagrammere som reklame for spre dette budskapet er s forbanna idiotisk at jeg har ikke ord! Jeg er bare sint og frustrert og jeg mener som mange andre at en lov mot reklame for kosmetiske inngrep er LANGT p overtid!

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

DET FAKTISK LEVE

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

SHOPPING, MAT OG GODT SELSKAP

Det blir vel ikke bedre enn det?

I det siste har jeg vrt s utrolig mye bedre p leve. Jeg gr ikke bare p automatikk, men jeg gjr ting og jeg lever. Det er ikke ndvendigvis s alt for store ting. Det kan vre mte en venninne for lunsj, bli med ut og ta en l p en tirsdag eller dra p en konsert en fredagskveld.

De siste ukene og ja, til og med mnedene har jeg gjort masse av dette og jeg merker at jeg liker det! Selv om jeg kanskje er sliten og senga frister mest, s angrer jeg aldri. Jeg lever i en by som har mye tilby, men jeg har ikke benyttet meg av det fr n. N er det virkelig p tide!

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

VIL JEG EGENTLIG FEIRE 17. MAI?

Den tanken har ligget godt gjemt bak i hodet mitt en stund n. Vil jeg egentlig dette? Selvflgelig vil jeg feire nasjonaldagen vr. Jeg elsker dette landet, tro meg. Jeg vet bare ikke om jeg vil vre en del av feiringen slik den har foregtt de siste rene. 

Jeg vil ikke drikke champagne fra morgen til kveld. Jeg vil ikke bli beruset i bunaden min. Jeg vil ikke inn p et stappfullt utested og vre livredd for at noen skal sle en flaske rdvin over meg og den hvite skjorten. Jeg vil ikke fortsette festen til langt p natt. 

Jeg vil ha champagnefrokost. Jeg vil spise god mat, hre p musikk, holde og hre p taler, synge 17. Mai-sanger og ja, jeg vil drikke litt prosecco. Men der stopper det. Jeg vil ikke mer. 

Det jeg faktisk vil er g ut og kjenne p 17. Mai-stemningen Vandre rundt i den tunge og varme bunaden, mens jeg fler meg finere enn noen gang! Se p barnetoget, lese p fanene og hre de ofte sure tonene fra diverse skolekorps, men det er liksom litt av sjarmen. S vil jeg kjpe meg en is eller to eller fem. Jeg vil g rundt i solsteika og se p alle de fine bunadene, frisyrene, kjolene og alle smilene. Jeg vil kanskje sette meg p et hyggelig sted og spise god mat, enda mer is og bare kose og nyte. S vil jeg hjem. Kanskje samle noen venner og grille p kvelden, men ikke noe styr. Det er min ideelle feiring av nasjonaldagen.

Jeg vil ikke feste som om det var en lrdagskveld. Jeg vil nyte alt det fine, ha alle minnene i behold dagen etterp og vkne uthvilt 18. Mai. Derfor sliter jeg litt med 17. Mai og det har jeg gjort de siste rene. Jeg vil vre med, men egentlig s vil jeg vre et helt annet sted. Problemet er vel kanskje at dette stadiet i livet ikke er helt meg. Vi vet jo alle at jeg egentlig er 70 r mentalt, haha.

For meg virker 17. Mai best nr man er barn eller voksen. Dette mellomstadiet hvor jeg befinner meg p n blir jeg liksom ikke helt komfortabel med, til tross for at fjorrets 17. Mai med alt jeg beskriver at jeg ikke vil ha var en av de aller beste jeg kan huske ha opplevd. S det blir vel bra i r ogs, selv om en stor del av meg skulle nske det var litt annerledes. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

"ER DET IKKE FLAUT TA MED MATRESTENE HJEM FRA RESTAURANT?"

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er ikke lenge siden jeg startet benytte meg av tilbudet om doggy bags. Fr har jeg tenkt at det er litt flaut. Serist, Andrea. Du kan faktisk ikke sprre om f med deg restene hjem, hvor hol er du liksom? 

Det er egentlig ganske merkelig, fordi jeg er en person som er utrolig glad i restemat. Nr jeg lager middag hjemme lager jeg ofte ekstra slik at jeg enten kan fryse det ned eller spise det til lunsj p jobb dagen etterp. Noen retter, som for eksempel pastaretter smaker jo mye bedre dagen derp. Jeg tenkte litt over dette og fant ut at det eneste som stoppet meg fra sprre om en doggy bag var hva andre tenker om det. 

hh, skal dama p nabobordet se at jeg tar med meg maten hjem? S flaut! Hva tenker egentlig servitren nr jeg spr om dette? Jeg m virke som tidenes fattigste matvrak. Disse sosiale sperrene og forventningene til hva andre forventer og ikke... For et styr! Jeg pleier tenke at jeg aldri bryr meg om hva andre tenker noen gang, men jeg fr motbevist det til stadighet. Som for eksempel her. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Heldigvis s tar jeg meg i det og bryter ned sperrene jeg har satt opp for meg selv. Snn som i dette tilfellet. Det er jo s mange fordeler ved sprre om f med seg restene hjem:

🥡Du fr med deg all maten du har betalt for. 

🥡Du gr foran som et godt eksempel i kampen mot matsvinn. 

🥡Maten blir faktisk spist og ikke bare kastet, fordi hvem skal liksom spise det opp om du ikke gjr det? #minskmatsvinn

🥡Du har nattmat, lunsj eller middag til dagen derp. 

🥡Du sparer penger fordi du slipper kjpe matvarer til lage noen av de mltidene nevnt i forrige punkt. 

🥡Det kan faktisk vre at du fr gjestene p nabobordet til gjre det samme fordi vi mennesker er flokkdyr (ikke skyt meg om dette er feil da, folkens jeg tror jeg har lest dette et sted) og hvis du gjr det frst er det ikke like flaut for dem gjre det samme. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

N gjr jeg det alltid om jeg ikke klarer spise opp det jeg fr servert, s lenge maten er god selvflgelig. Det pleier den heldigvis vre! Jeg ble ogs mer beroliget etter ha snakket med noen venner av meg som jobber i restaurantbransjen. De synes det er helt supert at folk ber om f med restene hjem, nettopp fordi de ogs synes det er synd mtte kaste mat. 

Jeg hper flere tr teste ut dette. Hvis du er litt i tenkeboksen s les listen over fordeler en gang til og hopp ut i det! Du kommer ikke til angre nr du blir fysen p kvelden og har resten av den skikkelig gode restaurant-pizzaen i kjleskapet ;-).

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

LA OSS SLUTTE BEHANDLE BUTIKKANSATTE SOM DRITT

N skal jeg ta opp noe som jeg har tenkt over, reagert p og opplevd i mange r. Helt siden jeg begynte handle i butikker har jeg reagert p reaksjonen til enkelte mennesker nr de ansatte hilser og spr om kunden vil ha hjelp. De aller fleste er hyggelige, smiler, hilser og takker pent ja eller nei. Dessverre er det noen som skal delegge moroa med vre sure, bitre og kjefte p de ansatte som gjr jobben sin. 

Tro meg, jeg forstr at det er slitsomt nesten bli angrepet i det man gr inn dren i en butikk. Jeg er en av de som liker handle for meg selv. Jeg gr som regel med propper i rene og vil bare kikke, finne frem til det jeg trenger og prve i fred og ro. Hvis jeg trenger hjelp, ja da spr jeg. Samtidig s forstr jeg at en del av jobben til ansatte i butikker er hilse p meg og tilby meg hjelp. De forstr ogs at jeg ikke nsker hjelp om jeg bare forteller dem det p en hyggelig mte. 

"Hei, hei! Hva kan jeg hjelpe deg med i dag?".
Hei, du jeg bare kikker litt jeg.
"Den er grei, kos deg med det og si ifra om jeg kan hjelpe".
Tusen takk, det skal jeg gjre. 

Er det s vanskelig bare spille med p den? Hvorfor m du kjefte og sende et blikk som kan gjre de fleste ganske s redd i stede for bare smile og takke nei til hjelpen du blir tilbudt. "JEG BARE KIKKER LITT JEG S SIER JEG IFRA, IKKE SANT???!!!". Denne glosen blir ofte slengt ut i det den ansatte sier hei til kunden. Det er s undvendig, folkens! 

Jeg forstr at du har vrt borti den verste sorten av selgere, men for det frste er ikke alle slik og for det andre s kan du fortsatt vre hyggelig. Det verste jeg vet nr jeg skal handle er innpslitne selgere som ikke lar meg vre i fred og som hopper p meg i det jeg gr inn dren. "Velkommen til oss! Hva kan jeg gjre for deg i dag? Vi har ftt inn denne nydelig buksen i freshe vrfarger. Hvilken strrelse bruker du? Denne ser ut til passe deg". Alt dette uten pause mens hun til slutt str og holder frem en lilla bukse med blomster p i en alt for liten strrelse. Jeg skulle bare ha en stvrulle.

S jeg forstr frustrasjonen. Disse selgerne delegger nok litt for de som faktisk lar dere vre i fred. Samtidig s lnner det seg alltid vre hyggelig. Selv om jeg hadde lyst til snu og g ut dren i den butikken s klarte jeg klistre p et smil, presse ut at ellers takk jeg skal bare ha en stvrull i dag jeg hehe og gikk til kassen for betale. Selgeren var like blid. Jeg var blid, litt utmattet av salgs-angrepet, men blid. 

Poenget mitt er at det hilse p kunden og tilby hjelp faktisk er jobben til den ansatte! Jeg har selv jobbet i butikk i flere r n og til tider blir jeg nesten redd for hilse p folk etter ha blitt kjeftet p, ignorert og snakket til p ufyselige mter fordi jeg sier hei til kunden som ankommer butikken.

Vi er mennesker og dette er jobben vr. S vr s snill, bare svar p en hyggelig mte. Vi skal ikke tvinge deg til f hjelp. Du er hjertelig velkommen til kikke i fred og ro om det er det du nsker.

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

SPILLER STRRELSEN EGENTLIG NOEN ROLLE?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Da jeg var yngre tenkte jeg oftere over om jeg brukte small, medium eller large. N den dag i dag s kunne jeg virkelig ikke brydd meg mindre. Jeg har lrt at jeg ikke er en enkelt strrelse. Alle plagg er forskjellige nr det kommer til passform og derfor varierer ogs strrelsen jeg bruker. I skapet mitt har jeg alt fra det som regnes som XXS til 3 XL i nordisk strrelse. Bryr jeg meg om det? Nei. 

Jeg kjper klr som passer meg og som sitter godt p min kropp. Jeg bruker klr jeg synes jeg er fin i, samme hvilken bokstav eller hvilket nummer som str p lappen som er festet p innsiden. For meg er det eneste som betyr noe hvordan jeg fler meg nr jeg bruker klrne. Fler jeg meg bra i en 44? Ja, da bruker jeg en 44! Fler jeg meg best i en 38 s bruker jeg en 38.

Det er flere r siden jeg sluttet bry meg om tall og bokstaver nr det kommer til klr og jeg har aldri sett meg tilbake. Selvflgelig er det greit ha en pekepinn og noe g etter nr du er p shopping, men man ser fort p et plagg om det kommer til vre alt for lite eller alt for stort. S var det kanskje lite stretch i akkurat den blusen og du ender opp med g opp en strrelse, eller s var buksen kjempe-vid og du m g ned en fra hva du trodde du kom til kjpe, men hvilken rolle spiller det s lenge du er fornyd til slutt? Ingen! Det verste du kan gjre mot deg selv er sette deg i bs og la deg selv fle deg drlig p grunn av et tall eller et par bokstaver. 

Det hender man bommer og derfor er det alltid lurt prve. Det er det beste tipset jeg gir mine kunder: PRV PLAGGET P! Enten s fler du deg bra i det eller ikke og verre br det faktisk ikke vre. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

DU KAN IKKE VRE JENTE OG FOTBALLINTERESSERT

I gr s jeg p God Morgen Norge og det dukket opp et tema som virkelig traff meg. Nemlig jenter, fotball og fordommer mot jenter som liker fotball.

Jeg har alltid mtte forsvare at jeg liker fotball. Kanskje fordi jeg ikke er en typisk fotball-jente hva n enn det er. Jeg er ikke en jente som gr i treningsty 24/7 og spiller fotball selv, men jeg elsker fortsatt se p og flge med! Til tross for det har jeg alltid mtte overbevise folk, eller rettere sagt gutter og menn om at jeg faktisk finner dette interessant. 

Det at jeg satt engasjert foran tv-skjermen eller p tribunen og fulgte med p Tippeligaen spilte ingen rolle for dem. Det at jeg kunne ramse opp hele spillerstallen til Rosenborg, at jeg visste hvem som l hvor p tabellen, hvilke kamper som var spilt, hvem som l p toppscorerlisten, hvilke lag som rykket opp og hvem som rk ned var det ingen som brydde seg om, eller trodde p med mindre jeg beviste det. 

Jeg fikk aldri lov til bare vre en supporter. Jeg fikk aldri lov til bare vre fotballinteressert. Det var alltid et hevet yebryn, en hnlig latter eller en quiz.

Det er spesielt en episode jeg husker. Den fant sted p videregende, i bursdagen til en venninne av meg. Plutselig befant jeg meg i en quiz om den kommende Champions Leauge-finalen hvor jeg var den eneste deltakeren. Guttene som var p festen nektet tro at jeg kunne noe som helst om fotball og det at jeg skulle se den finalen trodde de ikke p et sekund. 

Hva er offside?

Hvilke lag skal spille mot hverandre i finalen? (ER DU FUCKINGS SERIS?)

Hvem er toppscorer i Champions Leauge?

Hva heter stadion de skal spille p?

Hvem trener lagene?

Kan du nevne noen av spillerne?

Hvem spilte de mot i semifinalen?

Det tok lang tid fr de ga seg. Jeg svarte riktig p alt, hvert eneste jvla sprsml. Det som er trist er at jeg ble litt stolt da jeg endelig var ferdig. "Yes, se hva jeg kan! Jeg bestod testen denne gangen ogs". Som om jeg burde gtt gjennom en test i det hele tatt.

N blir jeg sint p gamle meg, selv om jeg forstr henne. Nr du hele tiden blir undervurdert s er det deilig bevise at de faktisk tar helt feil. De ble imponert. Det ble de alltid, men n irriterer det meg at jeg brydde meg om det. 

Dessverre var ikke dette frste gangen og det var nesten som om jeg alltid gikk og ventet p det. Hvis det var en kamp i bakgrunnen og jeg satt meg ned for se den s trodde ingen at jeg faktisk s p den. Hvis jeg hadde en reaksjon p spillet s fikk jeg ikke annet enn rare blikk og kanskje en kommentar om at "skjnte du i det hele tatt hva som skjedde?". Jeg kan faktisk noe om fotball selv om jeg ikke har en penis. 

At disse holdningene fortsatt eksisterer den dag i dag er det ingen tvil om. Det er faktisk ikke s lenge siden jeg gikk p videregende. Folk blir fortsatt overrasket nr jeg sier at jeg liker fotball og jeg blir fortsatt mtt med skepsis. Forskjellen er at n bryr jeg meg ikke om overbevise noen. Jeg blir litt irritert, men s tenker jeg over hvor gammeldagse og lite opplyste folk med slike holdninger er. 

Jeg hper at jeg en gang i fremtiden kan sette meg ned p en fest og kose meg med fotball uten at noen reagerer p det. Dessverre tror jeg enda det blir en stund til, men vi kan alltids hpe!

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

 

DU ER IKK EN HORE FORDI DU HAR SEX

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det verste vi jenter gjr mot hverandre er dra hverandre ned. Vi liker skylde p gutta, men hvor ofte hrer du ikke jenter snakke andre jenter ned? Kanskje du gjr det selv uten tenke over hva du egentlig gjr? Vi har nok alle gjort det en eller annen gang, men jeg mener det er viktig vre bevisst p hva man faktisk sier og hvilken holdning vi har overfor hverandre. 

De typiske ordene vi har en tendens til bruke om jenter vi ikke liker, jenter som har en stemme eller jenter som er interessert i samme gutt som oss er hore og bitch. Jenter som ligger med gutter fordi de vil, i stede for tenke over hvordan resten av samfunnet ser p dem med smale yne blir kalt horer. Jenter som tr st opp for det de mener og sier ifra blir en bitch. Dette m vi slutte med!

Vi jenter m bli bedre p holde sammen. Hvilken rolle spiller det hvor mange gutter du ligger med s lenge du gjr det fordi du vil? Du er ikke en hore av den grunn. Sex er det mest naturlige som finnes og det ha et sunt forhold til det og egen kropp er kjempeviktig! Derfor blir jeg s lei meg nr jeg hrer at vi jenter omtaler hverandre som horer, lse p trden eller slutty p grunnlag av at man har sex.

Jeg har hrt jenter snakke om at de ikke kan ha mer sex fordi de er redd for at antallet blir for hyt. Da sier jeg at det m de ikke tenke p fordi det spiller ingen rolle! "Nei, men gutter liker ikke jenter som har ligget med mange". Okei, for det frste s kan du faktisk lyve p antallet selv om det ikke er noe anbefale (rlighet varer lengst) og om en gutt virkelig liker deg og fr flelser for deg s klarer han nok helt fin overse det tallet. Sannsynligheten er stor for at han ogs har en fortid og det er helt greit!

Selv om enkelte gutter som selv har ganske s mange erobringer snakker om at de ikke vil ha jenter som har ligget med mange fordi det er ekkelt, betyr ikke det au du skal hre p dem. "Har hun ligget med mer enn ti er hun for slutty". Alts, dobbeltmoralsk much? Selv om gutta er idioter mot oss s trenger ikke vi vre det mot hverandre. 

Kan vi ikke bli enige om slutte kalle hverandre for hore, slutty og lsts? Sex er sunt og det er ikke noe galt i kose seg om man vil det!

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

IKKE GJR MEG USIKKER P VAGINAEN MIN

Kroppspresset har virkelig gtt for langt nr man n m bekymre seg om kjnnsorganene ser ut som "alle andre" sine. Er ikke vaginaen min bra nok? Slike sprsml gjr ikke annet enn bidra til gjre andre usikre.

Kroppspresset har virkelig gtt for langt nr man n m bekymre seg om kjnnsorganene ser ut som "alle andre" sine. Er ikke vaginaen min bra nok? Slike sprsml gjr ikke annet enn bidra til gjre andre usikre.

Jeg husker at jeg tenkte litt over det da jeg var yngre. Typiske tanker man fr i det man gr inn i puberteten og ting begynner forandre seg. Man blir mer bevisst p egen kropp, inkludert kjnnsorganene. Man har kanskje ikke nok kunnskap om kroppen enda og alt vi har blitt vist er et bilde av en opptegnet vagina i en skolebok. Er det slik de skal se ut? Ser min slik ut?

Heldigvis vokser vi opp og de aller fleste av oss fr mer kunnskap. Vi lrer at alle vaginaer, som alle peniser er forskjellige og at det ikke finnes en standard "modell". Det er ikke ett spesielt utseendet som er rett og det er ikke ndvendig sammenligne seg med andre fordi ingen er like.

Akkurat det gjelder forvrig alt nr det kommer til kroppspress, men i motsetning til rumpe, armer og mage er ikke en "finere" vagina noe du kan trene deg til. Den eneste lsningen for endre underlivet ditt er faktisk operere det og er det virkelig noe vil vil normalisere? Det er mulig at det har blitt mer vanlig, men det er p ingen mte noe vi br nske gjre til normalen.

Jeg er faktisk ordentlig lei av lese innlegg, artikler og setninger som handler om vaginaen er fin nok eller ikke. Det er en fuckings vagina. Den er som den er og det er helt greit! Den er helt sikkert nydelig. Er det noe du ikke skal g rundt og vre usikker p s er det om kjnnsorganet ditt er fint nok eller ikke. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

VI M FAKTISK KUNNE SNAKKE OM SEX

Det er en ting jeg har stusset litt p, men ikke sett meg bryet med ta opp fr n. Det har begynt irritere meg kraftig at det snakke om sex i 2018 er s tabu. Kommentarer som gr p at blogging om sex delegger respekten for bloggeren og hvorfor i all verden det er ndvendig vre s pen om det gr til tider igjen.

Jeg forstr ikke hvorfor man skal tie ihjel noe som er s naturlig. Det blir ikke mindre usikkerhet blant unge og eldre kvinner og menn ved ikke snakke om sex. Jo mer vi snakker om det jo mindre skamfullt blir det. Fordi mange fler faktisk skam ved sex! Mange er usikre og fler seg alene.

Hvorfor fr jeg ikke orgasme?

Skal det gjre vondt ha sex?

Er det normalt se p porno selv om jeg er jente?

Jeg har enda ikke hatt sex, betyr det at jeg er unormal?

Hvordan funker det med sexlekety?

Er det bare jeg som har det slik? Er dette normalt? 

Sprsml som dette surrer i hodet p bde unge og eldre kvinner og menn. Er det ikke bedre at vi alle snakker om temaet enn at vi lar det ligge og gr rundt og er redde for sprre! Si hva du vil, men sex er fortsatt skikkelig tabubelagt her til lands og det er ikke kult. Derfor synes jeg det er kjempebra at flere og flere bloggere skriver om temaet sex. Vi legger ikke ut om hvem vi har ligget med eller hva vi liker i senga, men vi snakker om og tar opp forskjellige temaer innenfor sex. 

Se p Isabelle for eksempel! Hun gjr en strlende jobb med opplyse og snakke pent om sex ved skrive innlegg som dette. Sofie har en "Let's talk about sex"-spalte hver uke hvor hun tar opp ulike temaer innenfor sex. Er det noe galt med det? Nei, p ingen mte! Jeg ser ikke at dette gjr annet enn gjre samfunnet vrt mer pent og fjerne et tabu som aldri burde vrt der.

Mange mener at bloggere er de nye spaltistene. Da spr jeg dere, hvor ofte har dere ikke lest en spalte hvor temaet er sex? Det finnes utallige spalter og artikler i bde aviser og magasiner som tar opp dette. Hva er forskjellen p at en spaltist i et kvinnemagasin skriver om sex enn at en blogger gjr det? 

Personlig synes jeg det var kjempeflaut snakke om sex frem til for bare et rs tid siden. Jeg har endelig klart se p det som hva det er, noe helt normalt. Det er normalt snakke om og det er normalt skrive om. Hadde det ikke vrt for at jeg endelig brt ut av fle skam over sex s hadde jeg nok aldri funnet ut av vaginismen for eksempel. Jeg hadde ikke turt fortelle om det til noen, fordi hvor flaut er det ikke ikke klare ha sex?

Igjen vil jeg be dere se p serien The Bold Type som ligger p NRKTV. Den handler blant annet om et magasin som tar opp dette temaet, samt mye annet. Det jeg elsker med nettopp den serien er at den er modig og fremp! Ingenting er tabu og selv om den ved frste blikk kan se ut som en typisk chick flick vil den nok overraske dere positivt p flere mter.

Vi er i 2018 og det snakke om sex br vre minst like normalt som snakke om hvor langt du har gtt p ski i psken. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

TRENE PRESSER P FORDI JEG ER S SKUFFA

N skal jeg innrmme noe for dere som jeg endelig har innrmmet for meg selv. Det tok sin tid. Jeg har gtt og kjent p det lenge, men jeg har ikke klart faktisk inne det. Antakeligvis fordi jeg ikke vil. Jeg vil nemlig klare absolutt alt jeg bestemmer meg for, noe jeg egentlig tror jeg kan. Bare ikke akkurat n. Fordi hvis jeg skal klare alt m jeg ha tro p det selv, men n har jeg like lite tro p at jeg skal klare dette som at jeg skal bli Lotto-millionr p lrdag (jeg har ikke spilt Lotto).

Jeg har tatt meg for mye og jeg klarer ikke lenger g 100% inn i alt. I stede for f den mestringsflelsen jeg sker sitter jeg igjen med en stressende flelse og lysten til grave meg under dyna og aldri komme opp igjen er strre enn p lenge. Og jeg fler meg mislykket. Fordi det gjr jeg nr jeg ikke klarer alt jeg vil og det klarer jeg ikke n. 

Trene presser p fordi jeg er s skuffa. Jeg er skuffa over meg selv. Det har bare blitt for mye. Jeg kan ikke jobbe s mye som jeg gjr, legge like stor innsats i bloggen, samtidig studere og dra ut og feste p en mandag. Det gr ikke. Jeg kjenner hvor stresset jeg er og hvor redd jeg er for feile, noe jeg n gjr.

De siste ukene har jeg ikke hatt lyst til stort annet enn sove og spise sjokolade for drukne sorg og stress. Jeg har virkelig ftt kjenne hvor stresset jeg er p kroppen.

N er jeg bare skikkelig lost. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjre. Jeg vil rmme til en strand langt borte uten andre mennesker, internett og telefon. Jeg vil hjem til pappa og ligge under dyna uten en eneste forpliktelse. Jeg er s stressa og s forvirra og jeg aner faktisk ikke hva jeg skal gjre n.

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

MIDDELALDRENDE MENN ER DE VERSTE

Fr bloggen min ble lest av flere tusen daglig trodde jeg helt rlig at de verste nettrollene var kvinner i 40-rene. Det er mange grunner til det, blant annet flere r i serviceyrker. Uansett s har det vist seg vre helt feil. De aller verste nettrollene faktisk er middelaldrende menn. 

Jeg kan allerede n fortelle dere hvor mange usaklige og smaklse kommentarer som vil renne inn p dette innlegget. Det gjr nemlig alltid det om noe som helst, bare litt kritisk skrives p denne bloggen om det motsatte kjnn. Ja, til og med nr jeg skriver om begge kjnn s fr jeg masse kjeft av menn fordi jeg visstnok hater menn.

Jeg vet ikke om disse mennene er totalt blottet for humor og glimt i yet, eller om de bare suser rundt p diverse nettsteder og leter etter noe bli krenket over nr de gr over til full klikk fordi jeg skriver om irriterende mennesker p treningssenteret. Kanskje de rett og slett lever for kjefte og fyre ls usmakelige gloser p bloggene til unge jenter fordi vi ikke underkaster oss det motsatte kjnn totalt? Vi tr mene noe og vi tr tulle, men i flge ganske s mange menn som koser seg i kommentarfeltene rundt om kring skal vi helt ikke gjre slikt. Hvem vet, men nettrollene lokkes frem av bde Tinder-turn off og hvis man forteller at dickpicks er unsket 

Jeg har lyst til dele noen eksempler med dere. Bare snn at vi har ting svart p hvitt her. Jeg synes selvflgelig det er veldig interessant ske opp de som skriver fullt navn og jaggu er ikke flesteparten middelaldrende menn. 

 

Heldigvis finnes det skikkelig mannfolk der ute som bde klarer oppfre seg og i tillegg sier ifra at dette ikke er greit. Fordi det er faktisk ikke greit holde p snn som dette bare fordi du er uenig eller fler deg sttt. Hvorfor er det s vanskelig ta innover seg at man faktisk skal f lov til ytre sin mening om saker p en ordentlig mte selv om man er en ung kvinne? Hadde dere reagert p samme mte om jeg var en mann og skrev disse tingene? 

Jeg vil avrunde dette innlegget med takke folk som Bent og Morten under her som gr foran som et skikkelig godt eksempel p hvordan man skal oppfre seg i et kommentarfelt. Jeg skulle gjerne slengt ut like mange slike kommentarer som drittkommentarer, men dessverre er dette en rlig fordeling. Tusen takk til dere! Og til gutta over her: finn dere en ny hobby. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

KJRE FORELDRE, F KONTROLL P BARNA DERES


Dette er meg nr jeg ser ukontrollerte barn ankomme restauranten jeg sitter p. 

Du vet nr du er ute for kose deg med gode venner, familie eller kanskje kjresten? Dere bestemmer dere for ta en matbit og fr bord p en restaurant. Nam, nam n skal vi kose oss, nyte tid sammen, spise god mat og f litt kvalitetstid. 

Dere bestiller maten og er midt i en interessant samtale i det en haug med unger kommer lpende gjennom restauranten. Hylende, skrikende og uforsiktige barn uten foreldre. For hvor er de? Jo, de sitter i hjrnet lengst inn i restauranten uten ense hva barna deres driver med. Endelig litt alenetid. N er vi jo inne p et trygt sted s da kan jo bare barna lpe rundt og drive med det de vil, s kan vi endelig f litt fred og ro. 

ja, men har dere tenkt p hvor forbanna irriterende det er for resten av restauranten? N tenker jeg ikke bare p de andre gjestene som prver kose seg, men m bruke all tiden sin p holde fast i jakker og vesker s de sprintende ungene ikke skal rive de med seg eller hekte seg fast og falle. Dere vet de som ogs dro ut for kose seg, men ikke lenger kan hre sin egen samtale fordi ungen din str og skriker ved siden av dem mens du sitter et helt annet sted og ikke en gang fr det med deg. Men nei, jeg snakker ikke bare om de andre gjestene. De kan holde ut. 

Det er verre for de stakkars menneskene som er p jobb. De trodde de dro p jobb i restauranten, men endte opp p jobb i en barnehage. Hvordan skjedde det mon tro? Nei, det skal jeg fortelle deg. Fordi du ikke gidder passe p dine egne barn m nemlig de stakkars servitrene gjr det. Oisann, falt du? Her, jeg skal hjelpe deg, kanskje du vil til mamma? Nei, okei lp videre og skad deg mer du jeg plukker deg opp igjen nr jeg gr ut med den neste retten.

Det er servitrene som m plukke opp de knuste glassene folk mister fordi dine barn lper rett inn i dem p vei fra baren til bordet. Det er servitrene som m g rundt p leting etter deg fordi ungen din skriker etter mamma som han ikke finner. Det er servitrene som m gjre dette femten ganger om dagen selv om det faktisk ikke er deres jobb. 

Nr du klager p at det tar ekstra lang tid f maten s er det fordi servitren nettopp brukte sin arbeidstid p fortelle ungen din at han ikke kan hoppe i sofaen. Det er fordi servitren mtte bruke ti minutter ekstra p vaske opp sl fra gulvet som ungen din forrsaket. 

For all del, du skal f lov til ta med barna dine p restaurant. Vi tler alle litt skriking og sl. Det er ikke poenget mitt. Du m gjerne ta med deg barna dine hvor enn du vil for min del s lenge du faktisk tar ansvar for dem og ikke gjr det til andres jobb. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

LEVE I ET BLOGGDIKTATUR

Det er noe jeg har tenkt litt p i det siste og det er hvordan bloggen har pvirket livet mitt. Ikke det store bildet, men hverdagslivet mitt. 

Til tider har jeg levd i et bloggdiktatur. Jeg har latt bloggen diktere hverdagen min i form av at at jeg har vrt helt besatt av skulle levere tre gode innlegg hver dag. Det har gtt utover livskvaliteten min, svnen og ikke minst det sosiale livet mitt.

I en hverdag hvor ting gr i ett fra morgen til kveld flere dager i uken har jeg valgt bloggen over det meste annet. Nei, jeg kan ikke bli med ut i kveld. Nei, jeg rekker ikke komme p besk. Nei, jeg har ikke tid. Hvorfor?

Jeg jobber til klokken tte og s m jeg blogge ferdig alt til i morgen for da skal jeg nemlig jobbe syv timer til. Jeg str opp klokken syv for rekke trening og enda mer blogg fr jeg drar p jobb en gang i lpet av formiddagen. Slik har dagene gtt. Jeg har sittet p mobilen og oppdatert med "swipe ups", lagt ut linker til ditt og datt, skrevet innlegg p notater og til og med tatt opp Macen p jentekvelder hvor vi skal vre sosiale. En ting er nr dette skjer en gang innimellom fordi man har en deadline eller noe som skal postes, men nr det skjer hver eneste dag blir det verre. 

Jeg vil ha bloggen i livet mitt, men den skal ikke vre livet mitt. Jeg skal leve og ha mitt eget liv, som jeg deler via bloggen. Bloggen skal vre en jobb, som andre jobber. Jeg vet at det er en jobb som krever at man er ganske "p" hele tiden og nei, man fr kanskje ikke sommerferie som i mange andre jobber fordi man m blogge p ferien, men snn er det og det gr bra fordi det er s moro! Men igjen s vil jeg ikke bli hun som drar p ferie for ha noe blogge om. Jeg vil ikke at alle avgjrelser jeg tar i min hverdag skal vre basert p bloggen. Det er ikke snn jeg vil leve. 

Jeg m vre meg og gjre det jeg vil, noe bloggen skal gjenspeile. Forrige uke tok jeg s og si fri fra bloggen. Jeg har blogget, men jeg har verken sjekket lesertall, hvor mange som er inne og ser p innlegget, spammet sosiale medier med swipe ups eller delt noe srlig p Facebook. Jeg har blogget og delt det jeg har hatt lyst til og s lagt det fra meg for faktisk vre her. Vre i nuet. Vre med i samtalen. Vre tilstede. 

N er den lille "ferien" min over og fra og med i dag er jeg tilbake for fullt. Allikevel har jeg lrt noe av dette og det er at jeg m finne en balanse fordi hvis jeg ikke gjr det vil jeg ikke klare gjre noe som helst av det jeg vil gjre ordentlig. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

ELSKE = HA DET VONDT

Det er vanskelig slippe noen s nrt innp meg og la de elske meg, nr jeg har blitt sret s hardt over s lang tid av en jeg kanskje har elsket. En jeg i hvert fall burde ha elsket. 

Nr det som skal vre trygt ikke har vrt det og betydningen av ordet kjrlighet er uklart s er alt vanskelig. 

Nr det la noen vre nr vanligvis har vrt vondt er det vanskelig se hvordan det skal kunne vre godt. 

Jeg har en sjel og et hjerte som er s beskyttet fordi det er s skjrt. Det er vegg p vegg p vegg og jeg forstr ikke hvordan de noen gang skal kunne rives ned. Fordi hver gang jeg har litt lyst til gi etter ringer det i varsellampene.

Dette er farlig. Dette er skummelt. Dette kommer til gjre s inderlig vondt. 

Jeg vet ikke om jeg er vanskelig elske. Jeg tror egentlig ikke det. Problemet er heller det at jeg nekter la noen komme nr nok til kunne elske meg. Jeg lar egentlig ingen komme nr nok til bli kjent med meg. 

Jeg tror jeg kan elske. Jeg tror egentlig jeg har mye kjrlighet gi, men jeg er s redd. 

Det er en konstant smerte jeg gr og gjemmer helt bakerst i hjertet mitt. Noen ganger, ofte n om dagen, s kommer den frem og da gjr hele meg vondt. Det er ikke lenger bare den lille, bakerste delen, men absolutt hele meg.

Det gjr vondt puste. 

For meg er det elske ha vondt. Det er brutalt, men det er rlig.

Jeg bare hper det en gang skal ta slutt og at jeg og kan elske og bli elsket som alle andre. Med sommerfugler og hele pakka. Uten vre redd. Uten ha vondt. Uten vre som deg. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

"JEG LIKTE DEG IKKE P PARADISE, MEN..."

N vil jeg snakke om noe jeg tror alle kan ha godt av hre. I alle fall alle som noen gang har sett eller har planer om se et reality-program. 

Fr jeg var med p Paradise Hotel lot jeg meg selv danne et inntrykk av mennesker i reality-program ut ifra hva jeg s p TV. Jeg elsket sitte foran tv-skjermen og dmme, rette pekefinger og mene noe om hver enkelt deltager. "Han er jo bare sur", "herregud for ei jente, kan hun slutte vre s drama" og "h, jeg elsker innstillingen hans, kun positivitet"! Det var slik jeg trodde de var p ordentlig. 

P et tidspunkt skrudde jeg av tv-skjermen under en sesong av Paradise Hotel fordi jeg ikke taklet en av deltagerne. Jeg gikk s langt at jeg ikke brukte ordet "hater" i samtale med venner. Det er helt forferdelig og herregud som jeg skammer meg n! Fordi n vet jeg hvordan det er. Jeg vet hvordan det er st p andre siden av det hele, hvordan det er vre den som er p tv-skjermen. Jeg har ftt kjenne p kroppen hvordan det er vre den som blir hatet for den jeg blir vist frem som gjennom klipping av et reality-program og for vre rlig s er det ikke srlig kult. 

Jeg har begynt se tv p en helt annen mte. Farmen, Paradise Hotel, Robinson, ja hva enn det mtte vre. I det jeg tar meg selv i tenke negativt om en av deltagerne kun ut ifra hva jeg blir vist p tv s stopper jeg. I stede minner jeg meg selv p hvor mye klipping som er med og hvordan man selvflgelig ender opp med en slags rolle i en fortelling som produksjonen nsker fortelle. Slik er det jo faktisk i alle realityprogram. Vi har ikke noe manus og alt er fritt, men nr 24 timer hver dag i 2 mneder skal klippes ned til fire ukentlige episoder p 40 minutter m man plassere og velge ut hvem som skal f hvilken rolle ut ifra hva de har gjort og hva de sier. 

Jeg har ikke tall p hvor mange kommentarer jeg har ftt her p bloggen som starter med "Jeg likte deg ikke p Paradise, men..." ofte etterfulgt av "etter ha lest bloggen din har jeg ftt et nytt og bedre inntrykk av deg". Det er jeg selvflgelig glad for fordi bloggen gjenspeiler hvem jeg er p en mye bedre mte enn det lille som ble vist av meg p tv. Her er jeg 100% meg selv. Dere fr lese om tanker, flelser, hverdag og meninger. Dere fr ikke bare se "Paradise-versjonen" av meg som ja, var kynisk og kald fordi jeg ville vinne og spille spillet, men dere fr se hvem jeg er som menneske. 

Til slutt vil jeg komme med en liten oppfordring til dere alle, srlig dere som mener dere har ftt et nytt inntrykk av meg gjennom bloggen: Husk p dette nr dere ser den kommende sesongen av Paradise, den neste Farmen-sesongen eller hvilket som helst annet reality-program. Husk at deltagerne er mye mer enn hva dere fr se p tv og det gjelder bde p godt og vondt. Ikke sett noen i en bs ut ifra de minuttene du ser av dem hver eneste kveld og vr pne for gi dem en sjanse til vise hvem de faktisk er i ettertid!

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

SPA ER IKKE FOR ALLE

h, jeg elsker spa. Den lgnen glipper stadig ut av munnen min uten at jeg vet hvorfor. Kanskje fordi det fles som et brudd mot menneskeheten ikke like spa. 

Det er ikke det at jeg ndvendigvis misliker det, men jeg blir mer stressa en avslappet. Alt skal vre s rolig og jeg fler at jeg br kunne de skrevne spa-reglene, men de kan jeg ikke. Hele greia stresser meg og jeg blir mer anspent enn hva jeg var fr jeg kom. Jeg fler meg som en stor klump som har kommet inn i rommet og delagt idyllen med alt klneriet mitt. 

Jeg gledet meg s mye til vi skulle p spa da vi var i Kaunas, men da vi kom dit husket jeg hvor lite jeg egentlig liker det. Skift til slippers, okei. Kan man snakke mens man venter p komme inn? Hva er det i den hvite skla, skal man drikke det eller vaske seg i det? Alts jeg fler meg som en komplett idiot som aldri har satt en fot i en spaavdeling i hele mitt liv - hver eneste gang. 

S er det massasjen da. Ja, det er digg, men herregud s drlig jeg er p slappe av. Det er litt rart at et fremmed menneske skal ta p HELE meg. Intimsonen min er nok litt bredere enn andres og det meste gr helt fint, men noen ganger tenker jeg bare at dette blir for intimt. Det er rare ting. Jeg kan godt bli massert p rumpa og brystet, det er superdigg. Men hendene og under fttene? Det er RART. 

Da jeg ble massert i Kaunas var det full kroppsmassasje. Massren var forvrig utrolig flink og det var sykt digg helt til vi kom til hendene. Plutselig skulle han liksom holde hender med meg. Jeg bare alts what is this? Da han tok sine fingre inn i mine ble det alt for intimt for min del. Skal vi holde hender liksom? Det er snn jeg blir ukomfortabel av gjre med en venninne for ikke falle p isen, spass rart synes jeg det er. N var det riktignok en del av massasjen, men nei. 

I tillegg ligger jeg og tenker p alt mulig rart. Hm, lurer p om skoene du har p deg er digge siden du str hele dagen. Det m vre tungt massere s mye i en time. Oi, der rumlet det litt i magen din, stakkars er du sulten? Hper du fr pause. Mat, jeg lurer p hva jeg skal spise etterp. Hvordan ser det ut i kjleskapet hjemme? Jeg m handle inn. Sant, jeg skal jobbe p mandag. Lurer p om det snr. SERIST. Hvis hodet mitt bare kunne holdt kjeft s hadde jeg nok nytt hele massasjen ganske mye mer, men jeg blir sliten av stillheten. 

N skal jeg slutte late som jeg liker spa. Massasje fra tid til annen, ja takk, men da skal det vre forbeholdt alt utenom hender og ftter. Og mage. En gang ble magen min massert i en evighet i Polen og herregud s slitsomt det var holde meg fra le. Det kiler! S nei, n skal jeg slutte leve p denne lgnen om at jeg liker spa. Sorry Society. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

GRUNNEN TIL AT JEG FORLOT VIXEN FR ALLE ANDRE

I gr var jeg p min aller frste Vixen Awards. Jeg hadde gledet meg masse og var veldig spent! Jeg, p et arrangement med s mange flotte og inspirerende mennesker, pressevegger, kjendiser og alt som hrer med. Men... Som mange fikk med seg dro jeg hjem fr alle andre og n forteller jeg hvorfor. 

Jeg flte meg bare skikkelig utilpass, malplassert og liten. Jeg stod plutselig midt i en mengde av sterke, kjente og jeg fr lyst til si mektige kjendiser og influencers. S var det lille meg som egentlig ikke helt forstod hva jeg gjorde der. Hvorfor er jeg her? Etter kort tid oppdaget jeg at det ikke var noe for meg. 

Det er kanskje dumt si, men jeg fler at jeg gikk inn i et eget univers. Et univers hvor alt er overfladisk og alt handler om hvem du er. Jeg flte at for mange var jeg bare luft. Jeg visste ikke hvor jeg skulle se eller hva jeg skulle gjre om jeg fikk yekontakt med noen, s jeg gikk og kikket ned i bakken. Livredd for mte blikket til noen og enten bli totalt oversett eller ikke vite hva jeg skulle gjort.

Samtidig er det rart fordi alle jeg faktisk mtte, ble introdusert for og hilste p var kjempehyggelige. Jeg tror bare ikke at jeg kanskje var det tilbake. Ikke fordi jeg ikke ville vre det, men fordi jeg var s utilpass at jeg ville synke ned i jorden og forsvinne. 

S mange mennesker. S mange innflytelsesrike og kjente mennesker. S mange mennesker jeg har sett opp til, fulgt med p og heiet p. Plutselig stod jeg der sammen med de og flte meg som en idiot. Jeg flte ikke at jeg fortjente vre der. Jeg flte meg dum. 

Ved siden av meg stod Sofie og skinte. Hun er virkelig i sitt ess i slike situasjoner og det ble bare enda mer tydelig at jeg ikke var det. Der og da skulle jeg nske jeg var som henne. Utdadvendt og fryktls. Men det er jeg ikke. Og i gr ble det bare alt for mye for meg. 

Det er gy ha opplevd det, men etter ha gtt rundt med en ekkel flelse i kroppen siden jeg tok mitt frste skritt inn i velkomsthallen bestemte jeg meg for dra.

Jeg vlogget fra Vixen og snakket litt mer om flelsene mens det skjedde, s kanskje dere forstr mer da. Jeg vet ikke helt... Det er bare noe med meg og visse sosiale settinger jeg ikke klarer. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

KOMMER JEG NOEN GANG OVER DET?

Skal jeg noen gang kommer over det? Det. Ikke deg. Deg er jeg ferdig med. Jeg vet ikke en gang hvem du er lenger.

Men min egen smerte. Det som gjr vondt. Det som er din skyld. Skal jeg noen gang komme over det?

Noen ganger tror jeg kanskje jeg bruker det som en unnskyldning. Kanskje jeg ikke er lei meg p grunn av deg? Kanskje jeg bare er lei meg.

Men det er skummelt. S jeg skylder p det og p deg. Fordi det vre lei seg uten grunn skremmer meg. Det vil jeg ikke vre.

S jeg sier til meg selv at jeg er lei meg p grunn av det. At det er de samme flelsene som da. Jeg har vondt og det er ikke min egen skyld. Det er det jeg forteller meg selv. Noe annet er for skummelt tenke p.

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

PLUTSELIG BLE DET PRISUTDELING

N skjer det crazy ting her. Jeg, lille meg skal p Vixen Awards. Et event jeg har fulgt med p i mange r. Et event hvor de ekte bloggerne er. JEG SKAL DIT!

Det er s utrolig sykt se hva som har skjedd p et r. Jeg har gtt fra vre helt ukjent til skrive for flere tusen mennesker hver dag. Jeg har ftt bli en del av en fantastisk Side2-gjeng og n skal jeg f vre med p selveste Vixen Awards. Det er s sykt. 

Dette ble bestemt for noen f dager siden og av den grunn hadde jeg ingenting planlagt. Jeg satt i sofaen med ettervekst og et rosa hr som begynte falme, helt uten kjole, brunfarge eller planlagt styling. Hallo liksom, det er et bloggevent (he he). Nrmest i panikk sendte jeg melding til frisren min. "Har du en ndtime til i morgen? Jeg skal p Vixen!". Heldigvis klarte hun presse meg inn fr jeg skulle p jobb og vi fikk frisket opp fargen min s den ikke er oransje-rosa. Pjuh, da var det i boks!

Kjole? Nope. Det fr bli noe jeg allerede har i klesskapet og sikkert har brukt mange ganger fr, men det er mye fint hente der s greit nok. Brunfarge? Vel, godt det finnes selvbruning for om jeg skal ha p meg sort (noe det antakeligvis blir fordi nesten alt jeg har av finklr er sort) m det til for hudfargen min n er s lys at jeg nesten er gr. Sminke har jeg ogs s det ordner seg vel til slutt! 

Uansett s gleder jeg meg masse til mitt frste offisielle bloggevent! Wiii, alts det er mulig det er kleint at jeg synes det er litt kult, men se for dere plutselig st i samme rom med mange av de dere har fulgt med p og sett opp til i revis da! Det er jo moro. 

Det er forresten grunnen til at jeg reiser hjem fra Larvik allerede lrdag kveld, men det er verdt det. Hjem kan jeg dra nr som helst! Min frste Vixen skjer derimot ikke hver dag. N skal jeg hjem og lete frem et antrekk fra klesskapet og begynne planlegge stylingen. S spennende!

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

SKAL IKKE JEG F FLE MEG FIN FORDI ANDRE BLIR STTT?

Det var ikke alle som forstod hva jeg mente med innlegget jeg skrev. Jeg spurte dere om jeg er bra nok n som vipper er av og hr er ute og n skal jeg forklare hvorfor jeg flte at jeg mtte stille det sprsmlet.

I en verden hvor forbilde nesten har blitt et ord man bruker for kjefte og alt er krenk er det vanskelig vre blogger og offentlig person. Alt vi gjr blir kritisert og sett p gjennom et mikroskop p leting etter feil.

"Hva tror du 13-ringene som leser bloggen din tenker nr du setter p lsvipper? Du gjr at de fler de m bruke vipper for bli like pen som deg". 

"Hvorfor gr du ikke i front som et godt forbilde og tar av deg vippene?"

"Tenk s mange unge jenter som leser bloggen din og tror du ser bra ut nr alt er fake!"

Kommentarer som dette gr igjen over alt, p de aller fleste blogger. Det er som om vi ikke kan f lov til gjre litt ekstra for fle oss ekstra fine fordi andre blir sttt av det. M jeg slutte vokse bryn da, la de gro? Kan jeg ikke lenger fjerne dunbarten p overleppa? Skal jeg slutte med alt som gjr at jeg fler meg vel fordi jeg er et forbilde?

Det er snakk om sm ikke-permanente ting som vokse bryn, fjerne unsket ansiktshr, farge vipper, sette p lsnegler og ha i extension. Jeg sitter ikke her og skriver om hvor fantastisk noe av det er. Jeg skriver at jeg fler meg vel med det og at jeg fler meg fin. Det er ikke puppe- eller rumpeimplantater. Det er ikke fettsuging. Det er ikke en kosmetisk operasjon. Det er sm velvre ting som jeg liker gjre for ta vare p meg selv som veldig mange andre unge og eldre kvinner over hele verden ogs gjr. 

Jeg synes ikke det er vre et drlig forbilde, men n var jeg selv lei og flte for g litt uten alt dilldall. Til gjengjeld farget jeg hret rosa, men pass p - dette er for all del ikke en oppfordring om farge hret. S vel...

Poenget mitt er at det er lett fle at jeg ikke er bra nok for dere og for verden nr alt jeg gjr for fle meg bedre blir sett p som galt. Kanskje alle skal tenke litt p det? Dere har ogs et ansvar. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

BLENDET AV SPONS

I dag ble rets Paradise-deltagere sluppet og det fr meg til mimre tilbake. For et r siden var jeg dem og mye har skjedd siden den gang. Det er helt sykt se tilbake p tiden like etter Mexico.

"Angrer du p noe?" Nei, egentlig ikke. Ikke annet enn at jeg levde i en boble av luksus nr det kommer til kunne sette p vipper, forme bryn, f extension og falske negler. Jeg ville ha alt og jeg fikk alt. 

N sitter jeg her, litt under ett r senere og er s godt som naturlig. Det eneste som er igjen er negler og de vet jeg ikke helt hvor lenge jeg kommer til fortsette med. Jeg fikk en trang til fjerne alt det ekstra. Ta det bort. Jeg ville vre meg igjen og p et tidspunkt kunne jeg ikke se meg selv i speilet. Jeg fant ikke meg. Jeg s en jente full av ekstra, men ikke meg.

Det er gy ha prvd og jeg sier ikke at jeg aldri skal gjre noe av det igjen, men jeg m innrmme at akkurat n er det godt bare vre meg. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

ER DET GREIT TA GJENGLEMTE TING?

Her om dagen var jeg p Brun og Blid med to venninner for f litt sol og varme. Da jeg gikk inn dren til solsengen s jeg at det l igjen noe der etter personen fr meg. Nei, det var verken sperm eller svette denne gangen. Det var en dyr, fin sportsklokke! 

Jeg stakk hodet ut i gangen igjen for informere de to andre. "Hallo, noen har glemt igjen en sportsklokke her!". De kom som forventet ut i gangen de ogs og ville jo se p denne klokka. Den s splitter ny ut. Jeg bestemte meg for levere den i den tilhrende neglsalongen, snn i tilfelle noen kom tilbake for lete etter den. Det hadde jeg gjort om jeg hadde mistet min sportsklokke, eller hva som helst av eiendeler egentlig. Det er ganske naturlig lete p de stedene man har vrt.

I det jeg snudde meg for g sa hun ene venninnen min "eller s kan du gi den til XX (min andre venninne)". Jeg sa selvflgelig nei, hva om det var hennes klokke som var glemt igjen? S kom hun med et ganske godt poeng. Hva vet vel jeg om damen som sitter i neglsalongen kommer til ta klokken selv eller faktisk la den ligge der i tilfelle noen kommer tilbake? Hun har faktisk ikke en direkte forbindelse med solsenteret s snn sett har hun ikke noe ansvar. For alt jeg vet kom heller aldri personen som hadde glemt den tilbake og da fikk negldamen seg en helt ny sportsklokke. 

Det fikk meg til tenke. Hva er det rette gjre i en slik situasjon? Burde jeg tatt med meg klokken og lagt igjen en lapp med kontaktinformasjon i tilfelle eieren kom tilbake? Var det rett gi den til damen i neglsalongen eller kunne jeg rett og slett tatt den selv? Hvordan lser man dette p en best mulig mte? Jeg hadde ikke hatt samvittighet til ta den selv, men skulle jeg latt venninnen min ta den?

Hva hadde du gjort?

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

GNISTEN ER TILBAKE

h, vet dere hva? Jeg har det s utrolig bra om dagen og det er s deilig kunne si det. Jeg fler jeg har vrt i en kaotisk boble frem til n hvor jeg har vrt usikker og forvirret med tanke p alt i livet mitt. N er det over. 

Det var som om jeg vknet en dag og bare "n kjrer vi p, jeg skal f det til". Jeg er s glad og har masse energi hver eneste dag noe gjr meg skikkelig lykkelig. Da jeg var p trening i gr gikk det virkelig opp for meg at jeg er tilbake for fullt. Endelig! Det fles som om jeg har blitt meg selv igjen og funnet tilbake til den gnisten jeg hadde fr som gjorde at jeg klarte alt jeg ville. Jeg vet ikke helt, men herregud det er s deilig!

Trening, jobb, blogg og generelt i livet - jeg gr all inn p alt og det er superdigg. Jeg skal f til det jeg bestemmer meg for og n er jeg p et punkt hvor det virker som om jeg kan klare absolutt alt jeg fr til. Dette skal bli mitt r, vent og se. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

SEX SKREMMER MEG

Ah, det var dette jeg ville fortelle dere om i innlegget om mitt lste underliv. Jeg visste bare ikke helt hvordan. Det er ikke s enkelt sette ord p tankene mine nr det kommer til dette. Sikkert fordi det er mye dere ikke vet som jeg heller ikke kommer til fortelle, men ogs fordi uten fortelle alt blir det litt merkelig. Jeg prver. 

N er det mye som tyder p at ting begynner bli i orden med underlivet mitt og da er det ogs kanskje p tide kunne ha sex igjen. Alt er som sagt veldig mye bedre enn hva det var og snn sett er jeg klarert for ha sex igjen. Riktignok nr jeg er klar for det. Fordi det er jeg ikke enda.

Vi snakket om det p den forrige timen min. Osteopaten min sa at ingenting tyder p at jeg ikke kan ha sex og da ble jeg nesten litt redd, men s snakket vi heldigvis om det ogs. Det er s bra fordi hun er s rett frem at jeg ogs blir det og da klarer jeg sette ord p det jeg tenker og fler rundt dette. Og det er at jeg er litt redd.

 N har jeg gtt s lenge uten sex og mine siste seksuelle opplevelser var vonde. Det som ligger i minnet mitt er at det er stengt. Helt totalt blokkert og p en mte litt flaut. Jeg har ikke sagt dette fr, men jeg skammet meg litt. Her ligger vi og du er forberedt p hygge, men s klarer ikke jeg innfri. Det er flaut. Det er flaut at jeg har flt det slik og at jeg synes det var flaut, men snn er det. Det er sannheten. S ja, selvflgelig er jeg redd for at det skal skje igjen!

Jeg er livredd for at det skal gjre vondt eller lse seg n igjen med en ny eventuell sexpartner. Det gjr jo ikke annet enn stresse meg, noe som igjen kan fre til at alt blir lst. Hvordan skal jeg bli komfortabel med det her, herregud... Jeg m fle meg trygg og sikker p at dette skal g bra, fordi antakeligvis s gr det helt fantastisk fint. S lenge jeg ikke tenker at det ikke gjr det. 

S, jeg er ikke klar enda, men vite at det faktisk er neste steg er egentlig ganske gy. Det fysiske begynner komme p plass, s er det bare min egen psyke som m jobbes litt med fr det er tilbake til normalen. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

FOR TJUKK FOR TRENINGSSENTERET

I det siste har jeg ftt noen meldinger fra lesere som trenger rd. De vil gjerne begynne trene, men er redd for dra p treningssenteret fordi de fler seg for tjukke. Det er flaut g rundt p et senter med slanke, veltrente mennesker. De tr rett og slett ikke fordi de skammer seg og er redd for hva andre vil tenke. 

Dette synes jeg er s utrolig trist, men jeg forstr dem. Vi bruker s mye tid og energi p tenke over hva andre synes om oss. "Hva hvis han synes jeg lper for sakte" eller "hva om jeg gjr noe feil og noen kommer for rette p meg s de andre p senteret ser det". 

N vet jo ikke jeg hvordan dere alle faktisk ser ut og hva dere legger i vre tjukk. Noen bruker jo ordet tjukk om det ha litt ekstra fett p kroppen, mens andre bruker det som en betegnelse p overvekt. Uansett i hvilken forstand du er tjukk s er det ikke flaut trene! Det er kjempebra. Trening er sunt bde for kropp og og sinn og absolutt alle mennesker i verden burde mosjonere. 

Jeg forstr hvorfor dere synes det er litt ekkelt. Personlig hater jeg nr treningssenteret er stappfullt og skulle gjerne hatt hele senteret for meg selv. Nr det er sagt s er de aller fleste opptatt med seg selv. De fleste av oss er jo ganske selvsentrerte. Hvis dere fr et blikk her og der er det nok ikke ment personlig. Jeg kikker stadig p folk, rett og slett fordi de er der. Ikke fordi jeg egentlig tenker over at jeg ser p dem, og i hvert fall ikke hva de driver med. 

P en mte skulle jeg nske at jeg kunne si at jeg ikke tenker over det nr jeg ser overvektige (og da mener jeg overvektige, som i du m endre livsstilen din ellers kommer du til f diabetes, hjerte- og karsykdommer og resten av pakka om du ikke allerede har det) mennesker p treningssenteret. Dessverre s gjr jeg det. Vil dere vite hva jeg tenker?

Helt rlig s tenker jeg at det er sykt bra jobba. Jeg blir s glad jeg! Dette er mennesker som har levd en usunn livsstil og det kan vre forskjellige grunner til at de har blitt sykelig tjukke, men de har bestemt seg for gjre noe med det og mer enn det kan da ingen kreve! De har bestemt seg for ta bedre vare p kroppen sin og f et bedre helsemessig liv. Nei, jeg synes det er skikkelig imponerende trre trosse den tankegangen om at det er flaut og skummelt for ta vare p seg selv. Ti millioner tomler opp til dere!

Til dere som fortsatt synes det er skummelt og er litt redde: snakk med en personlig trener p senteret! De kan gi deg et opplegg tilpasset deg og din helse, samt lre deg hvordan du utfrer alle de forskjellige velsene. Da trenger du i hvert fall ikke bekymre deg for at fremmede skal komme og rette p teknikken din (noe som antakeligvis bare er godt ment, men jeg skjnner at den er litt kjip)! Hopp ut i det og lykke til!

Dere kan forresten lese mine beste tips for komme i gang HER.

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

HVOR SKAL JEG STUDERE?

N har jeg et ganske stort problem som jeg m finne ut av s fort som mulig. Som jeg har nevnt fr vil jeg starte studere igjen til hsten og jeg har ogs ytret et nske om flytte fra Oslo. N har det gtt opp for meg at Oslo ikke er problemet, men min holdning og n liker jeg Oslo ganske godt igjen.

Planen var flytte til Trondheim og fortsette p journalistikk-utdanningen der, men s fikk jeg vite at det studiet ikke lenger er mulig ta i bartebyen. S n er jeg ganske forvirret og aner ikke hva jeg skal gjre! Jeg kunne gjerne tenkt meg flytte til Trondheim, men n har jeg bestemt meg for fullfre studiene og da m det komme i frste rekke.

Aller helst ville jeg tatt alt som nettstudie fordi jeg har ikke et behov for det "studentlivet" med fadderuke og kollokviegrupper, men det ser ikke ut til vre et alternativ. De stedene jeg str igjen med er Stavanger, Bergen, Bod, Volda, Kristiansand og Oslo. De fire frste er ikke et alternativ en gang og i Oslo m jeg mest sannsynlig starte p Hyskolen Kristiania fordi jeg er rett under grensa for komme inn p Hyskolen her. Jeg trivdes ikke s alt for godt der da jeg tok mitt frste r, men ting kan jo vre annerledes n...

Jeg synes dette er s utrolig vanskelig! For det frste vil jeg ikke flytte fra Sofie fordi jeg trives s sykt godt med bo med henne og for det andre vil jeg ikke bo i noen andre byer enn Oslo og Trondheim. Selv om det frister litt med Kristiansand fordi det virker som en skikkelig hyggelig by og i tillegg har jeg en god venninne som bor der! h, hjelp meg <3 Jeg ber dere virkelig om et svar her fordi jeg er helt lost!

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

VI HANDLER GAVER FOR MILLIONER MENS ANDRE IKKE HAR RD TIL MAT I JULA

Det er julaften og klokken er snart tolv. Ved siden av meg ligger en liten haug med gaver. Fine, flotte og fantastiske gaver jeg ser er kjpt med en tanke bak. En tanke om at jeg kommer til like dette og sette pris p det. Jeg er s takknemlig, men samtidig sitter jeg igjen med en litt ekkel flelse. Ikke fordi jeg har ftt og gitt bort fine gaver, men fordi jula har gtt helt over styr og jeg klarte trykke meg inn p en artikkel om hvor mange som sliter i jula. 

Jeg fler ikke skyld fordi jeg fr og gir gaver. Det vil jeg vre klar p, men jeg fr vondt av tenke p hvor vond jula er for mange. Ikke fordi de er ensomme eller fordi alkoholen tar overhnd p julekvelden. Jeg tenker p de som ikke har rd til vre en del av en julefeiring som har gtt helt over styr. De som gruer seg til desember fordi de vet at de ikke har penger til vre med p moroa. De som ikke kan gi bort gaver til en de er glad i, tilberede julemiddag til familien eller kjpe inn litt ekstra kos til juledagene. Hjertet mitt blr nr jeg tenker p hvor vondt det m vre!

Jeg tenker p foreldre som nsker gi barna sine en fin jul, men ikke har rd. Jeg tenker p besteforeldre som vil gi en ordentlig julegave, men ikke har penger. Jeg tenker p barna som m dra p skolen og bli spurt om hva de fikk til jul, men ikke nsker svare fordi de ikke fikk noe som helst. Jeg tenker p de som opplever bli fryst ut eller ikke f vre med p aktiviteter i jula fordi de ikke har konomi til det.

S tenker jeg p oss som samfunn og da kjenner jeg at klumpen i magen blir enda strre. Nr skal vi sette en stopper for julegalskapen som ser ut til ke her til lands?

I flge NRK nyhetene lille julaften har det blitt brukt over 340 millioner kroner kun p Storo storsenter i Oslo i desember. 340 millioner kroner p ett kjpesenter i lpet av en mned! Det sier litt om hvor ekstremt forbruket vrt er. Det er snakk om bruke flere titusener p julegaver og unger fr den nyeste iPhonen i kalendergave. Vet dere hva jeg tenker p nr jeg hrer snt? Jeg tenker p at hele 150 000 nordmenn sliter med penger til mat i jula (kilde: Dagbladet). De sliter ikke med ha nok penger til alle julegavene for de har de ikke rd til tenke p en gang. Nei, disse menneskene sliter med skaffe nok penger til kjpe mat til hytiden som skal vre s varm, fin og inkluderende. Det er s vondt. 

Vet dere hva som gjr meg ekstra drlig? Jeg brukte faktisk 500 kroner p kjpe en julegave til meg selv. 500 kroner jeg kunne brukt p hjelpe noen som trenger mat i jula eller noen som nsker seg en liten gave, men ikke har noen som kan gi dem en. Hva skjer med oss? Jeg vil ikke fle skyld for gaver jeg har ftt og gitt bort, men den der... Den fler jeg faktisk skyld for. 

Derfor har jeg bestemt meg for at jeg skal bruke en del av desember neste r p samle inn julegaver og gi de til noen som trenger det! Jeg skal sttte organisasjoner som gir bort mltider i jula og jeg skal finne p noe lurt som kan gjre jula bedre for noen som kanskje ikke gleder seg til jul i utgangspunktet.

Jeg hper det gr opp et lite lys for dere, slik som det gjorde for meg. Jeg hper dere leser tallene jeg skriver om og ser hvor sykt pengebruket vrt i desember faktisk er! S hper jeg dere gr inn i desember neste r med tanken om gi bort noe av kjrlighet og ikke for toppe fjorret eller kunne skryte av det til andre. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

ET NSKE FOR 2018

Jeg har ett nske for 2018 og det er at vi velger kjrlighet over hat. At vi alle skal bli mer tolerante og vise mer kjrlighet og godhet overfor hverandre. Vi m slutte dra andre ned, men heller g sammen og lfte hverandre opp! Det er s mye negativt i verden, s hvorfor kan ikke vi bidra til gjre hverdagen mer positiv for alle? N er det jul og jeg fler at det passer perfekt dele dette innlegget n. 

Ikke spre hat p internett 

Smil til folk du mter p gata

Si takk

Vis forstelse for mennesker som er i en vanskelig situasjon

Ikke forhndsdm andre

Spre kjrlighet i stede for hat

Jeg m ogs jobbe for flge noen av disse punktene og det hper jeg dere vil vre med p! Den verste er til dere nettroll som jeg ikke nsker mte p igjen i 2018 <3.

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

200 000 KRONER INN P KONTO

Er jeg den eneste som pleier drmme om vinne masse penger? Hvis jeg leser at det er 300 millioner i en eller annen lottogevinst starter hjernen jobbe. Jeg planlegger inne i hodet mitt hva jeg skulle brukt pengene p om jeg hadde vunnet. N er det litt vanskelig vinne om man ikke spiller, men det er lov drmme er det ikke? 

Jeg hper flere er som meg, hvis ikke er dette et ganske kleint innlegg, haha. N fikk jeg nemlig en id om dele hva jeg ville brukt pengene p om jeg plutselig hadde ftt en stor sum inn p konto. Fordi 300 millioner er alt for mye tenkte jeg fantasere om 200 000 kroner i stede. Dette er ikke i form av lnn eller noe snt, men fantasien om for eksempel vinne 200 000 kroner i lotto. 

 Betale ned halvparten av studielnet. Det blir cirka 100 000,- .

❤ Betale ned kredittkortet. Jeg har det ene kredittkortet som skal klippes i stykker. Det har blitt betalt ned flere ganger, men s bruker jeg det igjen. Wopsi. N er det nesten makset s det ville kostet meg 23 000,-.

❤ Fylle opp BSU-kontoen - 25 000. Jeg har akkurat laget med BSU faktisk, s jeg ville brukt en del av pengene p fylle opp den kontoen. 

❤ Kjpe nytt kamera. Jeg nsker meg et lite, kjempebra kamera og det blir fort dyrt s her hadde jeg satt av 30 000 kroner.

❤ Dra p en ferie. Resten av pengene ville jeg brukt p dra p en ferie. Det trenger jeg virkelig! Jeg vet ikke helt om jeg ville dratt til et varmt, deilig sted hvor jeg kan sole meg og spise god mat... Eller om jeg ville dratt til New York. Jeg ble s inspirert av turen til Sofie. 

Hva ville du brukt pengene p om du hadde vunnet 200 000 kroner?

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

 

DET ER IKKE PAMELA SIN SKYLD OM JEG IKKE LIKER KROPPEN MIN

Vet dere hva? Jeg er s dritt lei av hre at bloggere ene og alene er grunnen til at unge sliter med drlig selvbilde. Ja, det er godt mulig at det er en faktor, men det er en av flere. 

Det som ogs er litt morsomt er at det alltid er voksne mennesker som uttaler seg om dette. "Dere bloggere skaper press blant unge om ha snn og snn kropp, kjpe det og det og bruke snn og snn sminke". Det virker til tider som om dere har vansker for forst at unge tenker selv. N kan jeg faktisk uttale meg fra et ungt perspektiv, fordi i motsetning til 40 r gamle damene som kommenterer i vilden sky om hvor fle vi bloggere er som presser ungdomen er det ikke s lenge siden jeg var en av disse ungdommene selv. 

 Jeg vokste ikke opp med et s sterkt mediepress som det er n i form av Instagram og Snapchat, men joda det var blogger, tv-serier og filmer p den tiden ogs. Som mange andre unge jenter hadde jeg soverommet fullt av plakater. Britney Spears, Jennifer Aniston og Christina Aguilera var et par av kjendisene som fylte veggene. Bde Britney og Christina poserte i antrekk fra musikkvideoene sine og de var ikke akkurat fullt pkledd. Det var minskjrt og magetopp p begge to om jeg ikke husker helt feil. Dette var i deres glanstid og herregud s bra de jentene s ut! Skinny, fit og utrolig vakre. 

Vet dere hva annet som fantes da jeg vokste opp? Filmer og tv-serier. La oss se... Baywatch! Et program som egentlig gr ut p at vakre, tynne mennesker (hvor minst en av jentene har silikonpupper) lper rundt og er pene. James Bond filmene er ogs et godt eksempel. Hvor mange ganger har dere ikke hrt om "Bond-pikene"? Vakre, unge jenter som spilte i disse filmene og ble superstjerner. Tynne og pene, sikkert litt botox og silikon inne i bildet der ogs.

Poenget mitt er egentlig s enkelt som at Pamela Anderson og Britney Spears kan ikke f skylden om jeg ikke liker kroppen min. Jeg har aldri sett p de og tenkt "n hater jeg min kropp fordi deres er s fin". SERIST. Ungdom er ikke hjernedde og selv om man blir vist et stort utvalg av vakre, trente og noen ganger falske forbilder s gjr ikke det at man automatisk hater seg selv.

S slapp litt av nr det kommer til legge all skyld p bloggere fordi nummer 1 - Vi er alle forskjellige vi ogs. Forskjellig utseendet, forskjellig syn p livet, forskjellige verdier og forskjellig kropp og nummer 2 - Det er s mange andre faktorer som spiller inn nr det kommer til fle press p hvordan man skal og br se ut som fra venner, foreldre, gutter og ja ogs bloggere, kjendiser, tv-stjerner og skuespillere. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

GI BORT EN BRUKT JULEGAVE

I dag tidlig satt jeg som vanlig og s p God Morgen Norge med kaffekoppen og Macen foran meg. Et av temaene de gikk inn p i dag var brukte julegaver. Frst tenkte jeg litt snn "men det er jo kjedelig bde f og gi", men s gikk det opp et lys for meg. Tenk s mye kult og unikt du kan finne p steder som Finn.no og Tise, to av stedene de nevnte som steder man kan kjpe brukte julegaver. 

Det er stadig jeg sitter og blar meg gjennom alt det fine som ligger ute p Tise og da finner jeg alltid noe jeg har lyst p. Hvorfor kan man ikke gi bort noe slikt i gave ogs? Nei, da fr man ikke byttet, men s lenge du kjenner personen du gir gaven til og vet at det er noe de kan like eller noe de trenger gr jo det helt fint! I stede for kjpe og kjpe hele tiden kan vi heller gi bort noe som andre er lei av. 


Fretex Grnland har en amazing Tise-konto hvor de legger ut s mye fint av det de har // Du kan ske og velge kategori // Flg gjerne meg p Tise @andreasveinsdottir

Jeg har handlet til meg selv p Finn flere ganger og solgt litt p begge steder. Fretex er ogs et sted jeg kan anbefale. De har s utrolig mye fint! Her om dagen fikk jeg snap fra en venninne som hadde kjpt en skikkelig kul jumpsuit p Fretex for bare 70 kroner! Kameraet mitt er fra Finn.no og til jul nsker jeg meg en ny linse. Det ligger s mye av det ute p bde Finn og Tise. Jeg hadde ikke blitt skuffa om linsen til kameraet mitt var kjpt via en brukt-app eller bruktbutikk s lenge den var i god stand. Steder som dette er perfekt om man har et trangt budsjett til jul. 

Del gjerne deres tanker om dette! Hva synes dere om gi bort og ikke minst f en brukt julegave?

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

TIL ALLE GALE BLACK FRIDAY SHOPPERS

Jeg er helt med p f gode tilbud. Det er absolutt ikke noe jeg takker nei til. Black Friday er p mange mter en god dag. Det er i passe tid fr jul slik at man kan spare inn masse p julegaver man skulle kjpt uansett. Det finnes mange gode tilbud der ute og s lenge man shopper med fornuften s kan man spare mye penger. Allikevel er det noe med denne dagen som fr meg til grsse. 

Etter ha sett filmer fra fjorrets Black Friday p enkelte outlets og kjpesentere mister jeg troen p menneskeheten, eller retter sagt folkeskikken. Den virker forsvinne i det man ser et godt tilbud. Jeg har sett filmer som viser damer og menn i alle aldre som gr fullstendig amok i jakten p gode tilbud. Unge jenter som str og drar i samme jakke med full kraft, voksne kvinner og menn som lper ned mennesker for seg for komme frst frem, mennesker som blir dyttet og faller mens resten lper forbi som om ingenting annet enn de gode tilbudene eksistere.

Kjre Black Friday shoppers, jeg har en ting si til dere. Nr dere holder p snn s gjr dere meg kvalm.

pare penger er bra, men miste alt av folkeskikk i jakten p det er rett og slett ekkelt. Tenk om alle bare hadde oppfrt seg som vanlig og sttt i k, kikket etter tur og pnet ynene for de rundt seg s kunne denne dagen ha blitt veldig mye bedre. Bare tenk p dette nr du skal handle i dag. Ikke bli en av de som gjr at jeg brekker meg, vr s snill. Ha hodet p plass og folkeskikken i behold. Nr det er sagt - god shopping!

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

JEG LIKER IKKE LIVET MITT

Hvordan skal jeg si dette... Det har virkelig gtt opp for meg at jeg ikke liker livet mitt. Jeg er ikke fornyd i det hele tatt. De siste dagene har jeg gtt rundt og kjent p dette, og nesten ftt panikk fordi jeg har blitt s stressa. Dette var ikke planen. Dette var ikke det jeg nsket. Det gjr vondt langt inn i sjela nr jeg tenker p hvordan hverdagen min ser ut, i motsetning til hva jeg s for meg. 

Jeg har ikke gjort noe av det jeg nsket. Jeg har ikke reist masse. Jeg har ikke spart til bolig. Vel, jeg har ikke en gang en sparekonto. Jeg har ikke fullfrt studiene, og jeg har ikke startet jobbe med journalistikk. Naturlig nok ikke, nr jeg ikke en gang har fullfrt studiene. Hvorfor har jeg latt meg selv ta s drlige avgjrelser? N jeg skriver dette blir jeg s lei meg fordi jeg tenker p alt som kunne vrt, og hvor jeg kunne vrt! 

Jeg hadde et frir hvor jeg jobbet fulltid og tjente flere hundre tusen kroner. Hvor ble disse pengene av? Jeg slste de bort p vin og shopping det ret, og resten brukte jeg etter jeg flyttet til Oslo s jeg slapp jobbe. Da de pengene tok slutt hynet jeg grensa p kredittkortet. S gjorde jeg det igjen og igjen. Da jeg endelig fikk betalt ned kredittkortet, startet p studiet og begynt jobbe gikk det s bra. Jeg var p rett vei. Jeg var god i alt! Jeg var flink p jobb, jeg var snill med kroppen min ved spise sunt og trene, jeg var p skolen og jeg likte livet mitt forholdsvis bra. S hva faen skjedde? Jeg sluttet p skolen, og skulle fortsette i Australia. Det skjedde ikke, og n sitter jeg her tilbake der hvor jeg var da jeg frst flyttet til Oslo. Den eneste forskjellen er vel at jeg faktisk jobber, og trives med det. Jeg vil bare ha noe mer! Det er ikke nok. Det er ikke bra nok. JEG er ikke bra nok. Ikke s bra som jeg selv vil vre. 

Det er s lett tenke slik, g rundt og sutre og synes synd p meg selv fordi jeg har fucka opp mitt eget liv. Tro meg, jeg har gjort det i to dager allerede, men s skjedde det noe. Dette er ting det gr an rette opp i. Jeg har all verdens med tid, s hvorfor stresser jeg? I stede for fortsette sutringen tok jeg en avgjrelse. Jeg skal rett og slett skjerpe meg og f livet p plass igjen. Jeg skal ikke bruke penger, klippe kredittkortet i to og spare alt jeg har til overs hver mned. I tillegg til dette har jeg tatt en stor avgjrelse jeg skal fortelle dere om senere... Jeg rotet det til, og det er kun jeg som kan gjre det rett igjen, noe jeg faktisk skal gjre. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

JEG SAVNER DET...

BO DER JEG BODDE FR. Jeg savner ikke leiligheten, den jeg bor i n er mye hyggeligere. Jeg savner bare stedet! Det var s og si i Ekebergparken, og jeg brukte s mye tid der som jeg n aldri gjr lenger. Jeg fikk virkelig ro i sjela, og startet eller avsluttet nesten hver eneste dag med enten en lpe- eller gtur i parken. Hele stedet var bare s rolig og fint, langt utenfor alt annet. Jeg savner det skikkelig.  

ISLAND OG FAMILIEN. Det var virkelig s hyggelig vre tilbake der. Til tross for omstendighetene, eller kanskje p grunn av det, var det utrolig godt vre med familien. Det gr ofte en stund mellom hver gang man ser hverandre, og n var alle som er igjen samlet. Samtidig var det veldig rart vre der uten onkelen min. Vi bodde hjemme hos han og familien, men jeg flte p en mte at han hele tiden var en tur p butikken. Det er typisk meg lure meg selv til tenke slik, s kanskje det egentlige problemet er at jeg ikke vil kjenne p flelsene fordi det er s trist. Uansett var det godt vre samlet, og godt vre tilbake p fantastisk Island. 

VENNENE MINE. Det er s lenge siden vi alle har vrt samlet! Jeg savner da nesten alle bodde sammen. Vel, alle bodde ikke sammen, men alle bodde med hverandre s da ble vi alltid en gjeng om vi dro p besk til hverandre. 

MEXICO. NR SKAL DETTE TA SLUTT? Jeg er hpls, savner alltid ting og bruker for mye tid p fortiden. N savner jeg Mexico og tiden p Paradise helt sinnsykt. Jeg klarte ikke se mer p svenske PH fordi det bare minnet meg om min tid der. Nr de var p rommet mitt, lp p do for snakke p fester... S mange gode minner! Jeg vil skru tiden tilbake og oppleve det hele igjen. 

VIDEREGENDE. h, jeg hadde det s fint p videregende! Jeg elsker virkelig den tiden jeg tilbragte der, og har s utrolig mange gode minner. Det var ikke bare skolen, men de tre rene var tre veldig bra r for meg. Jeg fler jeg hadde livet p stell, og alt var som det skulle. 

STARTEN P HSTEN. N er det bare mrkt, trist og kaldt. Jeg savner starten p hsten da det var litt skarp luft, solen skinte og hele Oslo ble farget i oransje og rdt. Det var utrolig vakkert, og definitivt min favoritt-tid p ret. Med mrket kjenner jeg hstdepresjonen komme snikende, og det har jeg ikke tid til.

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

HER FR JEG PUSTE

Det er noe med dette stedet som gjr at jeg virkelig fr puste. Jeg fler aldri at jeg fr nok pusterom noen gang, men akkurat her er det som om kroppen min bare gir slipp p alt av stress og bare er. Jeg tenker ikke, stresser ikke og det fles som om jeg endelig fr puste ut. 

Island er et utrolig vakkert sted, og for meg fles dette stedet som hjemme til tross for at jeg aldri har bodd her. Jeg merket det med en gang vi gikk ut i den kjlige hstluften utenfor flyplassen, her fr jeg puste. Det er s stille og fredelig. Ikke masse mas og rop. Hvis jeg gr ut dren ser jeg de store snbelagte fjellene p den ene siden og havet p den andre. Jeg gr en tur i den skarpe luften og hrer ingen verdens ting, annet enn en bil i det fjerne eller en dr som sls igjen. Det er s rolig og fredelig. 

Denne gangen er jeg dessverre her i forbindelse med begravelsen av et kjrt og nrt familiemedlem. Stemningen er annerledes enn hva den pleier vre, men allikevel er det godt vre her. Det er godt se familien igjen, og det er godt vre p Island igjen. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

HVA ER NORMALT NR NOEN DR?

De siste dagene har jeg tenkt mye p hva som er normalt fle nr noen dr. Du vil kanskje si at det ikke finnes normalt i en snn situasjon, men det er vel noe som er unormalt?

Er det rart at jeg er s lei meg som jeg er? Er det rart at jeg ikke er mer lei meg? Hvor lei seg er det normalt vre? Hvor lenge er man lei seg? Nr slutter det vre normalt srge? Det er litt snn at jeg er redd for vre for lei meg. Jeg er redd for at noen skal reagere og tenke "hvorfor er du s lei deg?". Det er utrolig spesielt tenke slik, men det gjr jeg. 

I to dager jeg gikk rundt med null energi og var fjern. Jeg forstod ikke hva som hadde skjedd. Lrdag kveld gikk det opp for meg og jeg grt. Det var vondt. P sndag var jeg tilbake til null energi og fjern, men p mandag var det bedre. I dag fler jeg meg normal. Trist, men normal. Er dette greit? 

Det er s mange tanker om hvordan man burde fle og hva som er normalt. Jeg har aldri vrt i en slik situasjon fr, og det jeg ikke kjenner skremmer meg. Jeg vet ikke hva jeg er redd for, men dette med flelser har alltid vrt vanskelig for meg. N er det knyttet til noe s forferdelig, og det gjr at jeg fler jeg str midt i en stor verden som flyr av grde mens jeg str stille uten henge med p hva som skjer. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

BLOGGEN BLIR SATT P PAUSE

Som dere sikkert forstr har jeg ikke s mye komme med i dag. Jeg prver skrive, men det gr rett og slett ikke. Man hrer ofte at man skal lytte til kroppen, er den sliten trenger den hvile. Vel, snn er det med psyken ogs. Er man sliten s m man hvile, og det er det jeg trenger i dag. Kanskje i morgen ogs, hvem vet. 

Jeg har gjort ting jeg alltid gjr nr jeg er trist. Det er veldig rare ting som vaske, s leiligheten er ren og pen. Jeg har trent, det pleier ogs hjelpe. Kanskje det er fordi nr jeg gjr disse tingene rekker jeg ikke tenke p noe annet. Jeg er en person som tenker alt for mye, hele tiden. Analyserer og overtenker hver minste detalj, og i situasjoner som dette blir det ekstra slitsomt. Nei, beklager for en depressiv bloggdag, men det er en del av livet det ogs. 

Hper dere forstr! Jeg kommer sterkere tilbake nr jeg har noe komme med 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

FOR FRSTE GANG HAR JEG MISTET EN NR MEG OG VIRKELIG FORSTTT

Hvordan skal jeg skrive dette... Jeg tenker og tenker, men jeg orker ikke mer. Derfor trenger jeg skrive dette, slik at hodet mitt fr en pause. 

De siste dagene har jeg hatt veldig vondt. Jeg har hatt vondt i hjertet mitt og i kroppen min. Jeg har kjent fysisk smerte som kan sammenlignes med at noen str og stikker noe hardt og spisst inn i brystet mitt. Jeg har ikke hatt energi til snakke eller gjre noe mer enn hva jeg absolutt p. P jobb har jeg gtt p autopilot, og da jeg prvde trene i gr gikk det ikke. Kroppen min ville ikke. Kroppen min har vondt fordi hjertet mitt har vondt. Jeg har vrt sint og trtt. Skikkelig sint og skikkelig trtt. 

Jeg har for frste gang mistet en person jeg er glad i som voksen. Da farmor dde var jeg for ung til forst hva som skjedde. Det var det samme med oldemor og med onkel. N er jeg voksen og jeg skjnner hva som skjer. Jeg skjnner at et menneske jeg har hatt i livet mitt siden jeg ble fdt er borte for alltid. Jeg skjnner at hans nrmeste har det ufattelig vondt, selv om jeg ikke en gang kan forestille meg deres smerte. Jeg skjnner at en av de viktigste menneskene i mitt liv har mistet en av sine viktigste, og det gjr veldig vondt. 

Det har gtt nesten to dgn siden jeg fikk beskjeden, men det var ikke fr i gr kveld at jeg har skjnte det. Plutselig gikk det opp for meg, og plutselig skjnte jeg hvorfor jeg har gtt rundt og hatt vondt inne i meg. Det er sorg. Jeg kjente det ikke igjen fordi jeg har aldri opplevd det p denne mten fr. Da det hele gikk opp for meg var det som om jeg fikk utlp for alt jeg har flt de siste dagene samtidig. Jeg grt, jeg sov og s grt jeg litt til fr jeg sovnet.

Er det flt si at det var litt deilig slippe det ut? Det er vel derfor jeg har vrt litt fravrende bde p blogg og livet de siste dagene. Til og med p bursdagen min var jeg bare sur og sliten, men det er kanskje ikke s rart nr du vet at noen nr deg er i ferd med g bort. Vel, jeg skjnte det ikke helt da, antakeligvis fordi jeg fortrengte det. I gr lot jeg alt jeg har gjemt bort komme frem, og selv om det fortsatt er veldig vondt er det ikke vondt p samme mte.

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

"DET ER S MYE GREIER MED DEG, ANDREA"

"Det er s mye greier med deg, Andrea". Ja, det er det og jeg vet det. Det er ikke en gang slik at dere trenger fortelle meg det, fordi jeg fler det. Jeg er ikke en enkel person. Jeg trekker meg unna, jeg skyver andre bort og det er fordi alt er kaos p innsiden. Hvis det er kaos vil jeg ikke blande noen inn i det. Jeg vil vre alene, kjenne p kaoset og nr det trekker seg tilbake - da kan jeg komme tilbake. P samme tid trenger jeg dere der, selv om jeg ikke vil. 

Det er sikkert kun et begrenset antall ganger man kan holde p snn, i hvert fall med de aller fleste. Selv tillater jeg ikke at folk "bruker" meg p den mten. Jeg lar ikke andre komme og g som de vil i livet mitt. Du kan ikke vre der en dag og borte den neste. Jeg orker ikke det. Allikevel er det snn jeg selv er. Jeg sier at jeg ikke gidder spill og drama. Jeg vil ha det enkelt. Jeg vil ha ting klart. Fortell meg hvordan sta er s er det helt greit uansett hva det er, men jeg gidder ikke noe frem og tilbake. 

Dette gir ingen mening, og jeg skjnner det selv. Dette er bare tanker skrevet ned i det de kommer. Dette er et forsk p rense opp det som surrer rundt i hodet mitt hele dagen. Jeg gidder ikke tenke mer, og for f klarhet m jeg skrive. Jeg er full av kaos og da trenger jeg noe enkelt i livet mitt. Jeg trenger noe som ikke er kaos. Jeg trenger trygghet, klarhet og stabilitet. Er det n ting jeg er glad for s er det at de fleste rundt meg gir meg dette. De lar meg holde p snn uten bruke opp sjansene mine. Kanskje de vet hvorfor jeg gjr det, eller kanskje de bare er verdens beste. Jeg tror det er en kombinasjon av begge deler. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

 

SELV OM JEG HAR LAGT UT BILDER AV NIPPELEN MIN ER DET IKKE GREIT OM NAKENBILDER SPRES

h, jeg kjenner at jeg blir s utrolig irritert nr jeg leser gjennom kommentarene p innlegget om nudes. Jeg skrev at jeg ikke nsker at nakenbilder av meg skal bli spredt p internett. Det er vel en ganske naturlig ting nske? Dette var satt i sammenheng med at jeg ikke en gang ville sendt nakenbilder til kjresten min fordi alt blir hacket og spredt p internett n om dagen. Disse bildene det er snakk om er NAKENbilder, og hvis de skulle bli sendt til en kjreste ville de nok vrt i en intim setting. Dere ser bildet jeg prver tegne her?

Det er tydeligvis alt for mange som enda ikke forstr forskjellen p en nippel og en vagina. La meg forklare. En nippel, eller brystvorte om du vil, er noe som sitter p brystet til bde menn og kvinner. En vagina er en kvinnes kjnnsorgan p lik linje som en mann har penis som kjnnsorgan. Det er alts ikke det samme som en nippel, og det er det aller mest intime og private en menneskekropp har. Det er ikke lov g rundt med tissen ute i Norge fordi det gr som blotting, men du har faktisk lov til g rundt med bare bryster, enten du er mann eller kvinne. 

N skal jeg prve forklare det hele for dere. Jeg velger n fokusere p menn fordi dere tydeligvis ikke klarer se noe som helst av poeng med mindre jeg bruker menn som eksempel. Det er trist, men vel... Snn er det dessverre. Bryster og brystvorter er noe vi ser over alt p sosiale medier, mest fra gutter fordi vi jenter enda ikke har lov til vise vre nipler bare fordi de er festet p to fettklumper. Vi ser det ogs hver eneste sommer. Menn som vandrer nedover gata i bar overkropp, griller, soler seg eller kjrer bt med nipler ute i det fri. Det vi derimot ikke ser, fordi det som sagt er ulovlig, er menn som vandrer nedover gata, griller, soler seg eller kjrer bt med penisen sin ute i det fri. Det er nemlig to veldig forskjellige ting. 

Derfor vil jeg gjerne sprre dere som mener at det er dobbeltmoralsk av meg ikke nske nakenbilder spredt fordi jeg har vist frem brystvortene mine i en hverdagslig setting om noe. Synes dere det er greit om nakenbilder blir spredt av dere fordi dere har lagt ut et bilde i bar overkropp p sosiale medier? Fordi hvis du slenger ut en throwback til Kos i 2010 hvor du poserer i bar overkropp p barstreet, eller et bilde fra i sommer hvor du drikker en pils i bten s er det helt OK om nakenbildene du sendte kjresten din forrige uke blir spredt p internett s alle fr se de. Eller? 

Jeg hper dere klarer se hva jeg vil frem til med dette innlegget, og klarer forst at en brystvorte og et kjnnsorgan er to forskjellige ting. Jeg hper ogs dere forstr at jeg ikke nsker nakenbilder spredt selv om jeg har lagt ut bilder med brystvorten synlig. Takk for meg. 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

"KAN DU SENDE NUDES?"

Det hender jeg pner Snapchat-kontoen min slik at alle kan sende meg snaps. Jeg synes det er koselig se hvem dere er, og i tillegg er dere supre til gi meg tips og stiller s mange gode sprsml til ukens sprsml. Her om dagen hadde jeg det igjen, og da skjedde det noe veldig spesielt. 

Jeg pner en snap fra en person som bruker et guttenavn etterfulgt av 02 som brukernavn. I mitt hode tenker jeg da at du er fdt i 2002, og i mine yne er du da tte r. Senere gikk det opp for meg at man faktisk er 15 r om man er fdt i 2002, haha. Uansett. Jeg pnet snappen mens jeg ante fred og ingen fare. Bildet var svart mens teksten lyste opp fra skjermen. "Kan du sende nudes?". TULLER DU MED MEG? Ja, selvflgelig her har du et par hper du koser deg. Nei, jeg kan ikke sende deg nudes. 

For det frste er du et fremmed menneske. For det andre er du under seksuell lavalder, og jeg er langt over. For det tredje er det en utrolig spesiell ting sprre om, og for det fjerde s sender jeg ikke nudes. I en verden hvor alt bli hacket og lekket hadde jeg ikke sendt nudes til kjresten  min en gang. Jeg har ikke akkurat et brennende nske om at min nakne kropp skal spres p internett, s nei takk. 

Er det snn dere holder p? Spr hverandre om nudes som om det skulle vrt like naturlig casual som sprre noen hva de har spist til middag? Herregud, skjerp dere! Ha respekt for andres kropp, og ha respekt for egen kropp. Denne nakenbilde-trenden jeg hrer rykter om blant ungdom er ikke bra. Ut i fra ryktene bytter dere nudes som vi en gang byttet Pokemon-kort. Det er bare ekkelt og respektlst. 

S nei, jeg kommer ikke til sende deg nudes. Som jeg sa til han som spurte s veldig lite pent: Nei, det kan jeg ikke og det er utrolig spesielt og ekkelt sprre fremmede mennesker om noe snt. Skjerpings! Ikke greit. 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

SELVFLGELIG LPER JEG IKKE I MRKET

I gr leste jeg en artikkel om at 70 prosent av kvinner er redde for lpe i mrket. Vet dere hva? Jeg er en av dem. Faen heller, jeg er livredd for g i mrket. 

Hvis jeg skal vre rlig med dere s fler jeg at noen flger etter meg eller er klare til kidnappe, rane, overfalle eller voldta meg nesten hver eneste gang jeg gr p folketomme steder alene i mrket. Jeg er ordentlig redd. Som regel FaceTimer jeg med venner eller ringer pappa for fle meg tryggere, og faktisk for at disse fiktive (?) overgrepsmennene skal se at jeg snakker med noen som vet hvor jeg er. 

Det er flere ganger jeg har nsket bli lenger hos venninner, ta en sen treningskt eller lpe meg en tur en tidlig hstkveld. Allikevel gjr jeg det ikke. Jeg drar tidligere, dropper treningskten og blir hjemme i stede. Hvorfor? Fordi jeg er redd. Jeg er redd for at noe eller noen kan ta seg rettigheter de ikke har overfor meg og min kropp i mrket, og det aller verste - komme unna med det fordi ingen ser dem. Jeg skulle til si at jeg er redd for at de skal ta fra meg friheten min, men det gjr de p en mte allerede. De hindrer meg i gjre ting jeg vil fordi jeg er redd for hva som kan skje. 

Jeg vil ikke ha det slik, og jeg vil heller ikke at andre skal ha det slik! Allikevel er det godt vite at vi er flere om det, samtidig som det viser hva slags holdninger som finnes rundt i dette landet. Det er en grunn til at vi er redde, og det er fordi vi leser om og ser at ting skjer. Vi er redde fordi vi har flt oss etterfulgt av biler, menn, gjenger og skygger. Vi er redde fordi vi har blitt skremt. Vi er redde fordi vi vet det er en reell sjanse for at noe kan skje. 

Jeg har lpt hjem fordi jeg har vrt redd. Jeg har plutselig endret rute fordi jeg har vrt redd. Jeg har droppet g ut fordi jeg er redd. S... Hva skal vi gjre med dette?

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

NR JEG FLER MEG ENSOM...

Dette innlegget skrev jeg en natt for litt siden hvor jeg ikke fikk sove..


N er klokken halv tre og jeg fr ikke sove. Jeg har alt for mange tanker og flelser som lper lpsk i hodet mitt. Jeg klarer ikke legge det fra meg, og med det klarer jeg heller ikke sove. For f det til slutte m jeg gjre den eneste tingen som hjelper, nemlig skrive det ned. So here you go. Andrea ufiltrert. 

Herregud, s lett det er fle seg ensom. Jeg kjente s p akkurat dette i gr, n, og har egentlig gjort det de siste dagene. N er jeg ikke rundt mennesker hele tiden, og med en gang jeg er alene fler jeg meg ensom. Jeg er helt alene. Jeg har ingen. 

N har det seg slik at jeg ikke er ensom. Livet mitt er fullt av fantastiske mennesker som jeg vet er der, alltid. Jeg har familie og venner som er der med en gang jeg trenger det, og selv nr jeg ikke gjr det. Allikevel tar jeg meg i kjenne p flelsen av ensomhet. Det som gjr meg trist oppi det hele er hvordan de som faktisk er alene m ha det nr jeg som har s mange i livet mitt kan fle meg s ensom.

Ensomhet br ikke bagatelliseres. Flere har antakeligvis mistet seg selv og livet til dette. Det er s vondt, og flelsen av vre fortapt i en s stor verden nr det finnes s mange mennesker der ute er skummel. Det er hardt og vondt. Hvorfor er det ingen som bryr seg om meg? Hvorfor vil ingen ta vare p meg? Hvorfor er det ingen som kan like meg? Kanskje tpelige sprsml i dine yne, men kraftige og sre sprsml hos andre. 

Jeg vil ikke fle meg ensom. Selv om dere tror at jeg vil vre alene vil jeg egentlig bare at noen skal ta seg bryet med nekte meg det. Ikke la meg vre alene! Press p, f meg med. Det er kanskje egoistisk og barnslig, men det er akkurat dette jeg trenger og nsker s srt nr jeg fler meg alene. At noen skal nske meg med. At noen skal ville ha meg der. Nr jeg lukker meg inne har jeg det ikke bra, og det vil jeg at dere skal se. Det er ikke fair av meg, og jeg vet det. Allikevel kan jeg ikke noe for det. Det er slik jeg fler det. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

DET ER IKKE LENGER STATUS BRUKE PELS

Pels er kjempekult. Det er mykt, vakkert og utrolig fint - s lenge det er p dyr. Pels er kult nr det er der hvor det hrer til, nemlig p kroppen til dyr. 

Pels er ikke lenger et tegn p status, makt og rikdom. Min mening er at mennesker som bruker pels i dag blir et tegn p uvitenhet og fornektelse. Det er ingenting som kan unnskylde at du lar uskyldige dyr vokse opp i alt for sm og trange bur for at du skal f en mykere krage p jakken din. Det finnes ikke "bra" pels. Uansett hvor pelsen din kommer fra er det et resultat av dyr har lidd enten fysisk eller mentalt. Et lite bur er ikke et godt sted for verken rev eller mink leve i flere r for s bli drept for at du skal kunne smykke deg i pelsen deres. 

Du trenger ikke gjre stort mer enn gjre et Googlesk med ordene "pels", "grd" og "skadde dyr" for f opp utallige eksempler p hvordan dyrene blir behandlet. Uansett hvor mange ganger pelsdyrnringen gr ut og sier at dyrene har det bra fr vi se eksempel p eksempel hvor dyr er skadde, enten mentalt eller fysisk. Noen av dyrene ender opp med skade seg selv fordi de blir gale av tilvrelsen de er tvunget til leve i! Ved bruke pels, uansett hvor den kommer fra, s velger du sttte denne nringen! Du velger sttte at dyr skal bli fdt inn i fangenskap, leve under forferdelige forhold for s bli drept fordi du ikke kan finne en fin nok fuskepels. 

Jeg hper alle som er mot pels og nsker denne nringen nedlagt str opp mot pelsbruk og blir med i NOAHs fakkeltog som blir arrangert lrdag 21. oktober.

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

LIVET ER BRA

Jeg stod og lagde meg lunsj tidligere i dag fr jeg skulle p jobb. Plutselig tok jeg meg selv i st og smile. Jeg bare kjente hvor bra jeg har det n, og hvordan ting virkelig begynner falle p plass. N har jeg endelig kommet til et punkt hvor jeg er mest lykkelig, og har det veldig fint! Det var bare s deilig kjenne p den flelsen, og jeg fikk lyst til dele dette med dere!

Dagen var bare s fin fra start til slutt. Jeg er inne i gode rutiner. Treningen gr kjempebra, jeg skal feire bursdagen min sammen med Martine i morgen og har ftt en jobb hvor jeg trives godt. Det meste er ganske bra, og det er snne sm ting som gjr det store bildet flott! Jeg er s takknemlig for alle rundt meg, og ikke minst dere! Tusen takk for at dere leser og engasjerer dere hver eneste dag 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

DU ER IKKE FDT FOR PASSE INN

I et samfunn hvor mange opplever et s sterkt press som i dag er det enda kulere trre st alene, og ikke gi etter for presset om mtte passe inn.

Uansett hvor jeg gr rundt i Oslo ser alle like ut. Vi har samme type bukser, jakker, frisyrer og ikke minst - helt lik sminke. Alle higer etter passe inn i et samfunn hvor det er rart skille seg ut. Vi nsker vre mest mulig like, fordi hvor skummelt er det ikke vre annerledes?

Du er ikke fdt for vre lik alle andre. Du er ikke fdt for passe inn. Du er fdt for finne din plass og din helt egen greie! Helt fra vi er barn forkludres tankene vre av hvordan idolene vre ser ut, og frem til n har nesten alle de sett like ut ogs. Katy Perry og Lady Gaga er to kvinner som har brutt ut av det kjente Hollywood-mnsteret hvor alle ser klin like ut. Etter ha sett dokumentaren om Gaga forstr jeg plutselig hvorfor hun har mtt opp p MTV-arrangementer ikledd kjttstykker og andre helt crazy kostymer. Det handler ikke om oppmerksomhet, men skille seg ut og gjre noe annet enn resten av stjernene som alle tropper opp i de samme gjennomsiktige kjolene, hye splitter og dype utringninger. 

Vi trenger flere som dem! Kvinner som tr skille seg ut, og som viser hvor kult det er vre seg selv fullt ut. S hvorfor vil alle vre like nr vi egentlig br nske vre som Gaga, nemlig vre unik? Det er ikke kult vre lik som alle andre og flge strmmen. Det er kult finne sin egen greie, skille seg ut og ikke minst vre seg selv! 

 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

"ISABELLE SLO TIL MEG P ET UTESTED I OSLO"

Nr det kommer til Jodel blir jeg liksom aldri helt ferdig. Det la den appen og brukerne holde p som de vil er noe jeg ikke klarer legge fra meg. Jeg trodde egentlig dere var ferdig med meg, men tydeligvis ikke. P sndag fikk jeg tilsendt to bilder av en venninne. Det var skjermdump fra Jodel og en post som handlet og Isabelle og meg. "Hvorfor liker ikke Andrea Isabelle?". 

Det som stod under posten av at Isabelle hadde sltt til meg p doen p et utested her i Oslo. Videre stod det at det var p grunn av ting som hadde skjedd p Paradise, og en eller annen uvitende person pstod ogs at vi ikke en gang hilste p hverandre under Stavernfestivalen i sommer. Jeg lurer virkelig p hvem som sitter og dikter opp disse historiene? Hva fr du egentlig ut av dette? 

Jeg kan si s mye som at alt som str i den posten er feil, helt fra det aller frste sprsmlet helt til og med det siste svaret. Det at jeg ikke liker Isabelle stemmer ikke. Det at hun har sltt til meg stemmer ikke. Det at jeg ikke liker henne p grunn av ting som skjedde p Paradise stemmer ikke. Det at vi ikke hilste p Stavernfestivalen stemmer heller ikke. At noen tar ting som str p denne appen som fakta er skummelt nr jeg ser hvor mye sladder og falske rykter som spres der. Jeg har ingen verdens ting i mot Isabelle, og ting som skjer p Paradise har jeg aldri holdt mot noen i ettertid. Vi henger ikke masse sammen n, men det er like hyggelig hver gang vi mtes. 

Slutt skap drama og uvennskap der hvor det ikke finnes! 

 

DET ER FLAUT G TIL PSYKOLOG

I Norge er vi s redd for ting. Vi er redd for skille oss ut, vi er redd for vre politisk ukorrekt, vi er redd for snakke om flelser og vi er redd for innrmme at alt ikke er p stell hele tiden. Janteloven str fortsatt sterkt, og med mindre vi sletter hele greia fra underbevisstheten vr vil vi alltid vre et land preget av en befolkning som er redd for vre seg selv. 

Det g til psykolog skal helst holdes hemmelig. Psykisk sykdom er flaut, fordi kan man ikke bare fortrenge det og komme seg videre. Hvis noen spr hva du gjorde i gr og du svarer "jeg var p jobb og s var jeg en tur hos psykologen min" fr du antakeligvis se en ganske sjokkert person foran deg. Det er liksom ikke normalt, men det er rett og slett skikkelig flaut! Det er det dummeste vi kan tenke fordi det er helt normalt g til psykolog, og alle burde faktisk prve det!

Det er helt normalt slite til tider. Det er helt normalt fle seg nedfor. Det er helt normalt med tvangstanker. Det er helt normalt slite i parforhold. Det er helt normalt vre usikker, sliten og rett og slett trenge noen snakke med! Hvis vi alle slutter vre s redde for vise hvordan vi faktisk har det, og tar tak i problemene fr det gr for langt kan det gjre underverker. 

Tenk om du hadde dratt i parterapi med kjresten to r tidligere da problemene startet. Tenk om du hadde snakket med en psykolog da du merket at du begynte bli deprimert, i stede for gjre det etter at det gikk for langt. Tenk om du hadde snakket med noen som kan hjelpe deg i stede for stenge alt inne og g rundt og ha det vondt! 

Det er verken farlig eller teit g til psykolog. Det er helt normalt, og jeg lover deg at mange flere enn hva du tror har gtt eller gr til psykolog. Jeg har vrt hos psykolog, og til og med for meg som hater pne meg var det befriende. Det er ikke ndvendigvis slik at dere sitter og analyserer barndommen din, men dere snakker sammen og bare det kan ofte hjelpe langt mer enn hva man tror. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

ET DRLIG FORBILDE FORDI JEG TRENER?

Er jeg et drlig forbilde fordi jeg tar vare p kroppen min? Bidrar jeg til usunne holdninger fordi jeg skriver at jeg har kommet i gang med treningen igjen?

Ja, jeg har sluttet spise sjokolade fem ganger i uken og kuttet ned p andre ting jeg spiste for mye av for ha et sunt kosthold. Ja, jeg har begynt trene mer, hardere og oftere. Vet dere hvorfor jeg gjr dette? Jeg gjr det for ta vare p kroppen og psyken min. Det trene og spise sunt er faktisk utrolig viktig, srlig i dagens samfunn hvor fler og fler dr av hjerte- og karsykdommer, spiser seg til diabetes og i verste fall spiser seg til dde. Trening og et normalt sunt kosthold kan forebygge s mye, og i tillegg gjr det underverker for psyken. Jeg blir s mye gladere, er mer kreativ, og har et tonn av energi nr jeg spiser bedre og er i aktivitet enn nr jeg spiser usunt og beveger meg lite. 

Det siste halvret har jeg slitt for komme tilbake til de gode rutinene, srlig nr det gjelder trening og kosthold. Jeg har savnet det hver eneste dag, og er s glad for at jeg begynner finne tilbake til gleden ved trene. Jeg elsker at jeg kjenner energinivet stige og humret flger etter. Det har vrt s vanskelig ikke orke, klare og gidde, men n er jeg endelig p vei tilbake og selvflgelig vil jeg dele det med dere!

Min mening er at jeg heller bidrar til et sunnere samfunn og sunne holdninger ved dele dette. Vi kan faktisk ikke begynne lage uskrevne regler om at man ikke fr skrive at man trener, fordi det har alle sammen bare godt av! Det er ikke snakk om noe ekstremt her, men mosjonere og holde seg i form. Du kan faktisk ikke si at jeg bidrar til usunne holdninger ved ta vare p min egen kropp. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

SKILSMISSEN KAN DELEGGE BARNET DITT

Kjre, foreldre. Dere er kanskje midt i skilsmisse-prosessen, men dere m ikke glemme barna deres. Jeg forstr at det er hardt. Kanskje er dette det vanskeligste du har mttet g gjennom i hele ditt liv. Familien deres separeres, og dere er ikke lenger ett. Du gr fra det du trodde var ditt livs kjrlighet, en person du har s mange gode minner og opplevelser med, og et menneske du deler det mest dyrebare du har med - nemlig barna deres. 

N skal ikke jeg late som om jeg vet hvordan det er g gjennom en skilsmisse, eller et brudd for den saks skyld. Den tid kommer vel, men akkurat n kan jeg kun dele synspunktet fra et barn som har opplevd at foreldrene skiller seg. Jeg har allerede skrevet litt om hvordan jeg opplevde skilsmissen, og om hvordan bosituasjonen ble lst. Jeg fortsatt er evig takknemlig for at den ble som den ble. Alle situasjoner er forskjellige, men jeg vil fortsatt fortelle noe til dere som har barn og er i ferd med skille dere.

Husk at barn har store rer. Du tror kanskje ikke datteren din hrer deg p telefonen mens du snakker med en venninne om hvor vondt det er, hvor annerledes du skulle nske at det var og hvor sint du er p mannen din. Sjansen er stor for at hun faktisk fr det med seg. Du tror kanskje ikke snnen din fr med seg at dere er midt i en bitter krangel fordi dere ikke snakker hylytt, men jo, det gjr han nok. Husk at barna deres har sett dere i mange forskjellige situasjoner tidligere, og kjenner dere bedre enn hva dere kanskje tror. Det er lett f med seg de stygge blikkene, srende kommentarer og trene som presser p. Jeg skjnner at det kanskje ikke er lett skjule det til en hver tid, men vr s snill prv. Det gjr utrolig vondt for et barn se en forelder p den mten, og vite at det er ingen verdens ting man kan gjre. Dere er det kjreste de har, og uansett hvor vondt dere har det m dere ikke glemme sette barna frst. 

Du tjener ingen verdens ting p snakke ned om den andre forelderen. De ter faktisk det dummeste du kan gjre. Vet du hvor raskt man gr i forsvarsposisjon? Jo mer du snakker ned om den andre parten, jo sintere blir barnet p deg. Det virker mot sin hensikt, og tro meg, barnet ditt kommer aldri til glemme det. Be the bigger person. Du trenger faktisk ikke dele alt med barnet ditt, og om du mener at faren til ungen din er en drittsekk s hold det for deg selv. 

Alle m selvflgelig lse det p en mte som passer deres situasjon best, men jeg hper dere alltid vil prioritere barna og sette dem frst i en slik situasjon. Det er nok utrolig vanskelig, men det finnes barn som aldri kommer over skilsmissen til foreldrene, selv lenge etter at foreldrene er over det. Ikke la det bli slik for ditt barn. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

TINDER DELEGGER DATINGEN

Tinder, du Tinder. Jeg liker egentlig ikke denne appen, men allikevel finner jeg meg selv i laste den ned gang p gang. Ikke fordi jeg egentlig har lyst til mte noen p Tinder. Det er faktisk mest for bla, se hvem som er der og se om jeg fr match eller ikke, haha. Jeg bruker alts Tinder veldig userist. Om det er bra eller dumt vet jeg egentlig ikke, men jeg klarer bare ikke den form for dating. 

Hvis jeg skal vre helt rlig, og sitere de eldre, s vil jeg pst at ting var bedre i gamle dager. Det fantes ikke noe som het Tinder eller Happen. Man mtte ikke mennesker over nett, fordi det fantes ikke noe nett. Hvis man var interessert i noen, eller mtte en aktuell kandidat, s mtte man ha guts. Du kunne ikke bare sveipe til hyre og hpe p at den andre personen hadde gjort det samme, for s kanskje skrive en klein sjekkereplikk uten ha noen som helst innsikt i hvordan denne personen er om dere str ansikt til ansikt. Nei, fr i tiden mtte man g bort og ta initiativ. 

Jeg leste en kjempest historie p Instagram-siden til Humans of New York. Den handlet om en mann som fortalte historien om hvordan han mtte kona si for mange tir siden. Han hadde gtt p bussen og sett en kjempest jente som han ville bli kjent med. Det han gjorde var ta av seg klokken sin, gjemme den i lommen for s sette seg ved siden av henne og sprre om hvor mye klokken var! Alts, hvor stt er ikke det? Det finnes s mange historier som dette fra foreldre og besteforeldre verden over, men hvor mange slike historier vil vi kunne fortelle? Nei, du skjnner at jeg synes pappa hadde et pent bilde p en datingapp s jeg likte det og s hooket vi fr vi til slutt ble sammen. Nei, jeg liker den gamle versjonen bedre. 

Jeg skulle nske vi tok bedre vare p akkurat det med god gammeldags sjekking. Hvis noen faktisk tar en sjanse og gr bort til en man finner interessant p gata i dag blir man jo helt satt ut. Jeg blir nesten redd, og tenker hva er dette for et menneske? Vi gjr ikke snt i dagens Norge. Men det burde vi! Det er snne menneske vi trenger flere av. Mennesker som ikke bare gjemmer seg bak en mobilskjerm og blar i bilder av et annet menneske uten noen form for annen informasjon. Det er s overfladisk og hplst at jeg gir opp.

Tinder er ikke helt min greie uansett, for i det jeg pner appen blir jeg tidenes mest overfladiske menneske. Det er jo ikke noe annet g ut ifra enn utseendet s da blir jeg forferdelig kresen. I det normale liv setter jeg personlighet frst av alt! Selvflgelig er jeg opptatt av utseendet ogs, men det er helt utrolig hvor mye utseendet p et menneske kan forandre seg nr du blir kjent med personen. En skikkelig kjekkas kan fort bli flere hakk mindre pen om personligheten er dritt, og en helt ok fyr kan plutselig bli kjempefin med super personlighet! Dette er ting vi gr glipp av med Tinder som datingkilde. 

Vi sitter p trikken og stirrer p mobilskjermen med propper i rene for gjemme oss fra andre. Vi ser rart p fremmede som smiler til oss p gata. Hvorfor smiler du til meg nr jeg ikke kjenner deg? Jada, p byen klarer vi starte en samtale, men det er som regel fordi man er ute etter noe mer. Og da snakker vi om noe mer den kvelden, and that's it. Hva har skjedd med oss? 

Jeg fr alltid opp scener fra filmen The Notebook nr jeg tenker p dette temaet. De to hovedpersonene der er rett og slett beskrivelsen p et tilnrmet perfekt, men fortsatt ekte kjrlighetsforhold fra start til slutt. Vi snakker om ordentlig filmkjrlighet hvor du blir mo i knrne og hjertet verker etter oppleve det samme! Det er det jeg vil ha. Ikke Tinder. Hvis vi klarer opparbeide oss en tiendedel av Noahs pgangsmot er vi allerede langt p vei. 

S n oppfordrer jeg alle, bde jenter og gutter til prve g litt tilbake til gamledager. Jeg er ikke i nrheten av vre der selv, men jeg vil, og jeg vil at alle skal gjre det samme for da tror jeg vi kunne ftt litt Notebook kjrlighet hele gjengen. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

Yes, jeg har publisert en versjon av dette tidligere. N er det gjort litt endringer, og jeg flte det passet publisere dette. 

I EN VERDEN HVOR TRUMP OG HANS KVINNESYN STYRER

I en verden hvor Donald Trump styrer verdens mektigste land...

I en verden hvor kvinnelige advokater fortsatt blir omtalt som "datteren til..."

I en verden hvor kvinnelige journalister blir sex-trakassert p direkten...

I en verden hvor 2 av 3 menn inntar lederstillinger, selv i Norge...

I en verden hvor 3 av 5 i norske kommunestyrer er menn...

I en verden hvor hore og fitte er to av de vanligste skjellsordene...

I en verden med s mange som nsker trykke kvinner ned, eller la oss bli hvor vi er m vi alle ta de sm hverdagslige kampene for komme oss frem. Vi m slutte trykke hverandre ned, men heller hjelpe hverandre p veien! Vi m st opp hver eneste dag, om det s er for en liten kommentar. Vi er et av de fremste landene i verden nr det kommer til likestilling, men vi er ikke bra nok. 

En venninne av meg sa det s utrolig bra: "I en tid hvor Trump med sitt jvlige kvinnesyn blir president og alt avsls som "gutteprat" eller at kvinner overdriver er virkelig en tid hvor kvinner m st opp for seg selv, og ta alle de sm kampene." Tenk at det som blir omtalt som verdens mektigste mann har et kvinnesyn det er vanskelig ikke bli kvalm av. Fr noen prver utfordre meg p hva som er galt med hans kvinnesyn kan dere klikke dere inn her og lese 30 av fornrmelsene han har kommet med mot kvinner opp gjennom rene. Tenk, dette er kun i offentligheten. En kan jo bare forestille seg hva som blir sagt bak lukkede drer. 

Tenk at det ikke er mer enn 104 r siden vi fikk lov til stemme. 100 r er ikke s lenge. Da var det ogs damer som tok til orde for likestilling mens andre mente at det var feil. Det var garantert andre som fortalte dem at det ikke var vits og at det ikke var rett mte gjre det p. Allikevel fikk de det til, sammen. Vi m ikke glemme at det er store forskjeller i samfunnet vrt selv om ikke alle merker det i det daglige liv. Vi m fortsette st opp for oss selv, til og med om det er en s liten sak som like rettigheter for nippel. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

"JVLA HOMO"

"Kan du skrive et innlegg om hva du synes om at folk fortsatt mener at mann og kvinne hrer sammen og ikke noe mer? Og at Jvla Homo er det mest brukte skjellsordet i skolegrden?"

Det jeg kan si om dette er at det er vanskelig for meg skrive om. Grunnen til det er at jeg virkelig ikke kan forst hvordan noen kan hate kjrlighet. For meg er det umulig se argumenter for at to mennesker som elsker hverandre ikke kan f vre sammen kun p grunn av kjnn. Jeg klarer ikke skjnne hvorfor to mennesker som elsker hverandre kan fre til s mye sinne og hat fra andre mennesker. Kjrlighet er vakkert og modig uansett om det er mellom to kvinner, to menn eller en kvinne og en mann.

La kjrlighet vre og rett sinnet deres mot virkelige problemer som at pelsindustrien lever i beste velgende, at det er krig over store deler av verden, at Donald Trump faktisk styrer USA og at nettroll faktisk har blitt en greie. 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

KROPPEN MIN ER IKKE NORMAL NOK FOR SOSIALE MEDIER

Jeg er egentlig litt imot det snakke s mye om kropp og kroppspress som helhet fordi jeg fler ikke det gjr annet enn rette mer fokus p presset. Nei, det er ikke det samme som vise en nippel for normalisere pupp... Jeg mener det snakke om at vi m vise oss frem for stoppe presset om at kroppen skal vre bra nok (sj hater den setningen, du er bra nok s lenge kroppen din er frisk og sunn), men akkurat n klarte jeg faktisk ikke holde meg. N snakker jeg virkelig i mot meg selv, men jeg klarte faktisk ikke dy meg denne gangen. 

I dag fikk jeg hre at Sofie og jeg bidrar til kroppspress fordi vi ikke viste frem normale kropper i innlegget vrt. "Normale kropper?" spurte jeg og skjnte helt serist ikke hva den andre personen skulle frem til. Ja, vi har jo fine pupper som holder seg godt og begge ser jo bra ut. Det var det jeg fikk til svar. Jaha... S da kan jeg ikke legge ut et bilde i bikini da, fordi jeg ikke ha en normal kropp? Virkelig? Da lurer jeg p hvordan man skal se ut for f lov til legge ut bilder av seg selv. Da lurer jeg ogs p hva faen en normal kropp er?

Sofie og jeg har veldig ulike kropper, ulikt antall valker, forskjellig lengde p beina og merkelig nok ulike pupper. Hvem er disse damene med normal kropp? Jeg vil gjerne mte dem. For hva er en normal kropp? ALLE er forskjellige, absolutt alle. S det finnes ingen "normal" kropp, og hvorfor det er galt legge ut bilder andre ser p som fine forstr jeg ikke. Jeg str verken og holder inn magen eller suger inn kinnbeina. Jeg str rett opp og ned, og viser hvordan jeg ser ut, men det er tydeligvis ikke bra nok for legge ut p internett fordi kroppen min ikke er normal nok. 

Hvorfor i all verden kroppen vr som helhet blir diskutert tar fokuset bort fra saken. Igjen - hadde menn satt i gang denne debatten med et eller annet som gjelder kropp hadde ikke "en normal kropp" vrt et tema en gang. Anyways, mtte bare f det ut av systemet, takk for meg. 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

 

SKRU AV PLASTIKK-RADAREN

N m jeg bare si en ting her, og det er at jeg begynner bli veldig provosert. Etter at Sofie og jeg postet dette innlegget fikk vi begge utrolig mange kule, morsomme og gode tilbakemeldinger! Det jeg reagerer p er ikke dere som mener at dette er et skrik om oppmerksomhet eller et innlegg kun for klikk. Jeg reagerer p dere som angriper Sofie fordi hun ikke har naturlige bryster. 

Hun gjr akkurat det samme som meg; prver f frem et poeng og et budskap p en humoristisk mte. Allikevel skiller dere mellom oss, og mener at hun ikke kan gjre dette fordi hun har silikon. Det er greit at jeg gjr det fordi mine er naturlige. Vet dere hva? Det spiller ingen rolle. Slutt vre s fiksert p det unaturlige. Jeg synes dere kan klare se bort ifra dette i et slikt innlegg. Det virker som flere bare venter p en anledning til angripe fordi hun opererte seg for mange r siden. Hvorfor er det fortsatt et tema? Skru av plastikk-radaren din i to minutter, les innlegget og se budskapet! 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

JEG FLER MEG IKKE BRA NOK

Det hele tiden fle at man m gjre alt perfekt, og at hvis ting ikke gr like bra som en hper p s gr man rett i kjelleren, blir tungt over lengre tid. Hvis jeg legger innsats i noe, som jeg som regel gjr s er det vanskelig nr min fulle innsats ikke strekker til. Nr det ikke er bra nok for at jeg skal n mlet mitt. Hva mer kan man da gjre? Det kan gjelde jobb, skole, blogg, og ja egentlig det meste. Man vil gjre alt perfekt, og det er dessverre ikke mulig. Du kan f til det meste du vil, men det er faktisk ikke mulig f til alt. 

Jeg fler meg som en del av generasjonen med Flink-pike syndromet. Det gjr at man har et sterkt nske og behov for strekke til, stille opp, vre best og klare alt. Jeg klarer for eksempel sjelden si nei, og det gr ofte utover min egen hverdag og mine planer. Hvis andre spr om hjelp sliter jeg veldig med si nei selv om jeg egentlig ikke kan eller vil hjelpe til, uansett grunn. Nr det kommer til jobb er jeg helt lik. Jeg sier aldri nei, og det er muligens en god kvalitet hos en arbeidsgiver, men det kan ogs bli for mye. Det er lett bli sliten fordi man tar p seg for mye, og skal legge full innsats i alt man gjr. Jeg merker det selv, og hvis ting da i tillegg ikke gr som jeg vil s er det lett bli utrolig selvkritisk.

Jeg sammenligner meg med alle rundt meg. Se hva de fr til! Til sammenligning sitter jeg her og gjr et forsk, halvveis i blinde. Alt er bare kaos og det fles ikke bra. Jeg klarer ikke finne en vei jeg er komfortabel med g. De siste dagene har jeg gtt rundt med en salgs angst-lignende flelse. Jeg kjenner trene presse p og jeg tenker gjennom alt jeg ikke har klart og alle de tingene jeg ikke har p plass.

Studiene mine er satt p pause. Jeg vet hva jeg vil studere, men akkurat nr fr jeg det ikke til. Jeg vil studere i utlandet, men det krever en del som jeg ikke har mulighet til levere. Jeg legger s mye arbeid og vilje i bloggen at jeg gr helt i kjelleren de dagene jeg har lave lesertall. Jeg prver finne ut hvordan jeg kan bli relevant og interessant. Jeg vil at dere skal nske lese det jeg skriver og jeg vil at dere skal like meg. Snn serist, jeg vil at jeg skal vre en person dere interesserer dere for! Det er kanskje kleint og flaut si, men det betyr mye for meg akkurat n.  

Jeg fr ikke til bloggen en gang. Jeg er irrelevant, det er bare gi opp. Ingen bryr seg uansett. Disse setningene dukker opp i hodet mitt, og er med p dra meg ned. Hvorfor lar jeg dette skje? Det er s mye positivt i livet mitt, og s mye positivt med denne bloggen! Selv om jeg har frre lesere n enn tidligere betyr det s mye at flere tusen mennesker klikker seg inn. Det er lett glemme at hver leser er en person som faktisk leser det jeg skriver. Det er dere jeg br fokusere p, fordi dere betyr s mye for meg og jeg er evig takknemlig for at dere klikker dere inn hver dag, leser og engasjerer dere i kommentarfeltet! Det er dere som gjr dette moro, og noen ganger glemmer jeg dere fordi jeg ser tall og ikke mennesker. Det beklager jeg, og jeg skal bli flinkere til virkelig se dere ❤

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

DET ER DU SOM BESTEMMER TOPPLISTEN

Det stadig jeg finner meg selv i le av hva dere trykker dere inn p. Like etter at jeg poster en ny tekst p snapchat flger jeg ofte med for se om dere finner den interessant nok til klikke dere inn p den. Det som burde overraske meg er hvor mange flere klikk jeg fr p uinteressante og ubetydelige ting om hvem som spiste mest p Paradise, at jeg skal endre utseendet eller hva en ananas er godt for (antakeligvis fordi dere tenkte p noe helt annet enn hva jeg skrev om). Av erfaring lar jeg meg ikke lenger overraske. Jeg har begynt forst dere. Det jeg fr frrest klikk p er innlegg jeg selv ser om mer viktige og ganske interessante. Innlegg om valg er lite populre med mindre jeg skriver hva jeg skal stemme. Innlegget om sultkatastrofen i Jemen fikk lite klikk til tross for at jeg brukte sterke virkemidler om dette bildet av Radwa, og fortalte om situasjonen hennes.

Jeg fr stadig hre at lesere klager over topplisten p blogg.no. "Alle p toppen skriver bare om sminke, operasjoner og utseendet". Wow, jeg lurer p hvorfor? Vel, dere kan faktisk takke dere selv. Det er faktisk det som gir mest klikk, og som merkelig nok interesserer dere mer enn noe annet. Jeg anser meg selv som en blogger med bredt perspektiv, og med ganske mange forskjellige temaer p bloggen. Allikevel fr jeg hre det om jeg har ett litt overfladisk innlegg. "nei, ikke bli som resten. Skriv om viktige ting, skriv om valget, skriv om ditt og skriv om datt, ikke bli som resten av topplisten". Det er dere som gjr disse bloggene dere kritiserer store, s hvis dere virkelig vil endre det m dere faktisk begynne trykke dere inn p noe annet enn utseendet, operasjoner og sminke. Det er leserne som gjr en blogg stor. Dere bestemmer. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

BLOGGERE SOM OPERERER SEG

For vre rlig har jeg blitt s dritt lei av at man ikke fr gjre som man vil hvis man er blogger. Dette gjelder srlig kropp, men selvflgelig en del annet. Jeg blir lei meg nr jeg ser hvor mye hat noen m gjennomg p grunn av valgene de har tatt. Dere burde kanskje begynne tenke litt lenger, og se bloggeren som det hun faktisk er, nemlig en person med flelser. 

Hun opererer seg ikke fordi hun er blogger. Hun opererer seg fordi hun har hatt komplekser og nsker om operere seg over lengre tid. Det at hun blogger har gitt henne konomi og mulighet til faktisk gjre endringer hun har nsket lenge. Om det er rett eller galt er faktisk ikke opp til noen andre bestemme. Man kjenner seg selv best. Om jeg hadde hatt komplekser for puppene mine i fem r og endelig hatt konomi til gjre noe med det hadde jeg helt sikkert gjort det. N er jeg s heldig at jeg ikke har noen store komplekser, men hvorfor skulle jeg ftt hat for gjre en endring som fr meg til fle meg bedre?

Man er ikke et drlig menneske fordi man tar silikon eller forstrrer leppene. Man er heller ikke et drlig menneske hvis man skriver om dette p bloggen sin. Her har jeg min personlige mening om at det br og kan unngs, i hvert fall i en veldig oppmuntrende tone. Allikevel synes jeg det er forferdelig hvordan disse menneskene fr gjennomg. Skal det virkelig vre slik at man ikke fr gjre som man vil med egen kropp bare fordi man er blogger? Hva skjedde med "din kropp, ditt valg", gjelder ikke det p alle omrder?

Man fr kjeft uansett hva man gjr. Kommenterer man det ikke s er det galt, og om man gjr det s er man et drlig forbilde. Jeg understreker igjen at jeg personlig ikke synes noe om skrive lange avhandlinger om operasjoner og injeksjoner, men jeg synes absolutt man skal f lov til gjre akkurat som man vil og f lov til svare ja eller nei uten bli hudflettet og hatet. Hadde du virkelig kalt venninnen din for en oppmerksomhetssyk hore eller et jvlig menneske om hun hadde tatt silikon? Nei, fordi det er jo annerledes. Eller? Ja, man er et forbilde, men man skal fortsatt f lov til leve og gjre akkurat som man vil med eget liv og egen kropp. S kan vi n roe ned litt nr det kommer til hate p andres kropper, naturlig eller unaturlig s er alle med p gjre verden til et bedre sted. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

DET ER LOV FLE SEG DRITT

N har jeg akkurat kommet inn dren hjemme. Dette har vrt en ekstremt treg dag, og jeg fler ikke jeg har sttt opp ordentlig enda. Det er helt sykt. Helgen har tatt p, og jeg begynner bli s dritt lei av meg selv n. N har jeg vrt ute en del i det siste, og kostholdet mitt har gtt til helvete. Jeg fler meg rett og slett skikkelig ekkel og skitten p innsiden. P vei hjem fra togstasjonen kjente jeg at jeg trengte noe raskt og godt, og gikk innom matbutikken. Jeg vandret rundt i butikken, men det eneste som fristet var rett og slett en grandis. Det verste er at jeg skammet meg da jeg tok den med til kassen, og ikke minst da jeg gikk med den under armen p vei hjem. Burde jeg virkelig trykke i meg en ferdigpizza n? Hva i all verden vil det vre godt for. Ikke gir det meg nring, og det hjelper ikke akkurat rense opp det som br renses opp. 

JA, man skal vre fornyd med den man er og alt det der, men man er ikke alltid det. Man skal vre lykkelig og fokusere p innsiden, men hvordan kan jeg gjre det nr jeg faktisk mtte unng speilet p badet etter at jeg dusjet tidligere i dag? Jeg fler meg rett og slett ikke bra, og det er faen meg lov innimellom. I morgen fler jeg meg kanskje fin igjen, men noen dager er det bare slik. Det betyr ikke at jeg hater meg selv og synes jeg er tjukk, men det betyr at kroppen min ikke er sunn om dagen. Nr kroppen ikke er sunn gr det faktisk ut over psyken, og det merker jeg ogs motsatt. Jeg trener, men jeg spiser s mye feil mat og fler virkelig at jeg eser ut og det er jeg ikke komfortabel med.

Det er kun meg selv dette gr p, og det er faktisk s enkelt som at jeg m begynne spise normalt igjen. Det begrense sjokolade-inntaket til en gang i uken, sammen med et normalt sunt kosthold og mindre alkohol hjelper s mye. Jeg m rett og slett bare skjerpe meg fordi jeg nekter behandle kroppen min som dritt i min beste alder. Ikke bare fordi jeg vil se bra ut (selv om jeg vil det), men og fordi helsa er sinnssykt viktig og det er s lett ta det forgitt nr man er ung.

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

DET M SKJE NOE NYTT

N om dagen merker jeg at jeg er skikkelig lei av livet mitt. P en mte trodde jeg det kom til bli annerledes etter Paradise, og p mange mter er det annerledes. Det er allikevel likt p veldig mange ogs, og problemet er vel at det er likt p de mtene som fikk meg til ville dra til Mexico. Det er for mye av det samme, og det skjer liksom ikke noe. Jeg er alt for ung til leve som dette! Det jeg burde gjre er reise og oppleve verden, ikke vandre rundt i Oslo. S spennende er det ikke her. Jeg merker det srlig n som andre er i gang med studier, og jeg vil ogs. Selvflgelig kommer jeg p dette etter at alt av studier er i gang, og kjenner jeg meg selv rett er det bare derfor. Uansett s m det skje noe snart fordi dette livet er k j e d e l i g

N driver jeg og brainstormer litt med meg selv her. Hvilke sm endringer kan jeg gjre for sprite opp hverdagen litt? N er jeg inne i veldig gode rutiner, og de vil jeg fortsatt beholde. Samtidig trenger jeg endringer, og jeg lurer p om jeg skal finne meg en hobby? Eller s kan jeg bli litt flinkere til spare penger snn at jeg kan ta meg litt mer ferie, hehe. Det er jo ogs et godt alternativ. Haha, n lufter jeg jo bare tankene mine med dere, men poenget er at noe m skje og da m jeg f det til skje. Det gjelder bare finne ut hva.. 

DET SKJER STORE FORANDRINGER

Akkurat n sitter jeg hjemme i en nyvasket leilighet. Jeg har tent alt av levende lys som finnes, og har fylt glasset med rdvin godt opp. Det er utrolig beroligende. Hele stemningen i leiligheten blir annerledes i det den blir nyvasket, strken og man fr tent p et par telys. I det siste har jeg funnet rdvin igjen om jeg kan formulere det slik. Det er s mye kos og smak i den vinen, og ett glass av det er virkelig noe en kan nyte p en fredagskveld. N babler jeg, men jeg liker det. Dette er ikke et forhndsskrevet og tidsinnstilt innlegg. Dette er tankene mine som blir frt ned p "papir" i det de dukker opp i hodet mitt, og noen ganger trenger jeg skrive slike innlegg. 

I dag har det skjedd utrolig mye, og det er i ferd med skje store forandringer i livet mitt. Dette er bde p godt og vondt, og begge deler er litt skummelt. P en mte skal jeg forlate noe trygt til fordel for noe helt fremmed, men det tror jeg er en god forandring. Det vonde vil jeg ikke fortelle om n fordi det angr flere enn meg, men alt jeg vil si er at livet er s forferdelig urettferdig og fr man vet ordet av det er alt snudd p hodet. Hele dagen har vrt utrolig rar, og jeg vet ikke helt hva som vil skje fremover, men at ting blir annerledes... Det vet jeg med sikkerhet. 

JEG VIL ALDRI GIFTE MEG

Et bryllup kan vre noe av det vakreste som fins. Det er s mye kjrlighet og flelser, bde hos brudeparet og menneskene rundt som gleder seg over deres lykke. Det er utrolig fint se p, og det er en av grunnene til at jeg elsker se bilder og videoer fra bryllup. Spam gjerne Snapchat og Instagram med dette. Det er bare kos.

Personlig har jeg alltid vrt skeptisk til dette med ekteskap, og jeg vet faktisk ikke om jeg noen gang vil gifte meg. Fr pleide jeg si at jeg aldri kunne tenkt meg det, og da mente jeg det faktisk. N er jeg litt mer usikker, men jeg har ikke et behov for det. Jeg klarer ikke helt se poenget med det for min egen del. Hvorfor kan man ikke bare leve lykkelige sammen og vre forlovet for alltid? Det er nok mange fordeler hvis man ser p lov og rettigheter, men det er ikke fokuset mitt nr jeg tenker rundt det inng et ekteskap. Da tenker jeg p at man skal inng en avtale om elske hverandre til dden skiller en ad, og hvor mye man faktisk m regne med gi og ta fra hverandre. Hele greia skremmer meg, og jeg vet egentlig ikke hvorfor. Det er bare det signere en kontrakt p at n skal vi vre sammen for alltid, og om det gr galt s virker alt vre s mye verre. En br ikke tenke dit, men det gjr jeg. Snn er jeg. 

Det er s rart fordi jeg kunne tenkt meg bli fridd til. Jeg vil ha en forlovelsesfest, et utdrikningslag, et bryllup, en fest og en bryllupsreise. Det eneste jeg ikke vil er inng et ekteskap. Jeg vil ikke signere den kontrakten og vre s ansvarlig for et annet menneske. Det er litt det. Man blir s ansvarlig, og personen man gifter seg med blir virkelig din halvdel. 

N er ikke jeg i en situasjon hvor dette er aktuelt, og alt kan endres. Det var ogs en tid jeg sa jeg aldri ville ha barn, men det er blitt noe jeg kanskje kunne tenkt meg. Jeg er enda veldig ung, og hvorfor jeg i det hele tatt har tenkt i disse baner vet jeg ikke. Men jeg har tenkt p det, og nr jeg tenker p noe trenger jeg skrive det ned for f klarhet i det og da blir det slik at dere fr lese det. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

DU DMMMER MEG NR DU FR VITE DET

Tro det eller ei, men det finnes mennesker som ikke ser p Paradise Hotel, ikke leser blogger og ikke har oversikt over hvem som har vrt med i hvilket reality program den siste tiden. Jeg blir litt redd nr jeg mter disse menneskene, fordi de ser meg som Andrea og ikke Paradise-Andrea. Det er ikke det at de ser meg som kun meg som er skummelt, men det at jeg vet det kommer et tidspunkt hvor de fr vite at jeg har vrt med p Paradise Hotel. 

Jeg skammer meg ikke over deltagelsen min, men jeg forventer nesten at andre mener jeg burde det. Jeg forventer at de skal dmme meg for det, og det merkes. Det er ikke akkurat slik at jeg pner en samtale med deltagelsen min, rett og slett fordi det er irrelevant i de fleste sammenhenger. Det er ikke noe man m vite for bli kjent med meg. Samtidig er det mange som synes det er noe kjent, og nr det da kommer frem at jeg er en reality-deltager s forventer jeg at de kommer til se ned p meg, eller i hvert fall se meg p en annen mte. Dette er dumt, blant annet fordi det frer til at jeg reserverer meg. Det er noe andre merker, og det ender opp med at de m ppeke at de ikke dmmer det for at jeg skal klare slappe av. Det er jo utrolig teit!

For det frste br jeg ikke bry meg om hva andre mener, men igjen s vil jeg ikke g inn i en samtale hvor jeg m forsvare valg jeg har tatt. N har det seg slik at ingen av disse samtalene har endt med det, og jeg har virkelig kun ftt positive tilbakemeldinger og hatt positive samtaler. Dette er noe jeg virkelig skal skjerpe meg p, fordi forelpig er ikke dette noe jeg opplevd og det g rundt og frykte noe som kanskje vil skje er helt idiotisk. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

DET BERRER MEG IKKE LENGER

Vi skal ikke la de som skriker i smerte og ligger bldende p gaten bli noe vanlig, men reaksjonen jeg fikk da terroren rammet Barcelona skremte meg. Jeg ble verken overrasket eller forferdet. Vi s jo dette komme, gjorde vi ikke? N gr det maks noen mneder mellom hver gang det samme angrepet skjer. Den eneste forskjellen er i hvilken by varebilen, kniven og terroristen velger ramme. 

Det er ikke det at jeg ikke fler med dem, men jeg blir ikke lenger overrasket. Terroren berrer meg ikke lenger p samme mte som tidligere. Da det store angrepet mot Paris skjedde satt jeg limt til tven og hadde mareritt i flere dager etterp. Jeg var i sjokk, jeg hadde vondt og jeg var forferdet over at noe slikt kunne skje! Jeg var livredd. Det er jeg ikke n lenger. Ja, jeg tenker p at det kan skje her og jeg fler noen ganger p ubehaget, men jeg er ikke livredd. Det vil jeg heller ikke vre. Noe annet jeg ikke vil vre er likegyldig. Det skal ikke vre vanlig se dde mennesker ligge strdd utover en gate. Det skal ikke vre vanlig hre skrik av smerte. Det skal ikke vre vanlig lese om barn og familier som ble drept mens de var p handletur. Terror fles ikke lenger som noe som skjer langt unna eller sjelden. Det har blitt vanlig se og lese om, men det skal ikke bli s vanlig at jeg ikke lenger fler noe nr jeg ser bilder fra angrep. 

Dette er helt forferdelig, og jeg ser at det jeg skriver her lett kan misforstes. Tro meg, jeg fler med alle som er berrt av dette og det gjr vondt vite hvordan uskyldige mennesker ble drept for skremme et samfunn og for spre en syk ideologi. Samtidig opplever jeg det p en helt annen mte en tidligere, og denne endringen skremmer meg litt... 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

PENHET SKREMMER MEG

Det skremmer meg stadig hvor pen jeg er med dere. Da snakker jeg ikke om hva jeg gjr og hvor jeg befinner meg, men hva jeg tenker p og hva jeg fler. Jeg er egentlig en veldig lukket person, noe alle rundt meg vet godt. Det snakke om tin har aldri vrt min greie, og jeg er ikke den som ringer en venninne om jeg er lei meg og trenger f utlp for noe. Jeg holder det inne og tenker over det til jeg blir gal eller s skriver jeg, og det har jeg alltid gjort. Forskjellen er at jeg tidligere har skrevet dagbker som ingen andre enn meg fr se. N skriver jeg for flere tusen mennesker. Allikevel er det ikke det som gjr at jeg innimellom fler at jeg deler for mye. Det jeg synes er litt rart er at alle rundt meg, kolleger, venner, familie, bekjente, familievenner og kanskje gamle lrere av alle ting leser om hva jeg tenker og fler om absolutt alt.

Nr jeg skriver om at jeg har en tung dag, at jeg har kjrlighetssorg, personlige hendelser og hva jeg ligger vken og stresser over nr jeg ikke fr sove s synes jeg det er rart at de jeg kjenner leser det. Jeg liker ikke at det blir tatt opp i samtaler nr vi mtes, fordi jeg er ikke der enda. Jeg har kommet langt p vei nr det kommer til pne seg mer, men det er fortsatt en lang vei g. Det siste stykket skal jeg klare, men akkurat n fokuserer jeg p hvor langt jeg har kommet p dette punktet! Selv om det fortsatt er litt skummelt s deler jeg med de rundt meg, selv om jeg gjr det via bloggen. Jeg holder ikke lenger alt inne. 

Jeg velger takke Paradise Hotel for dette. Det vre med der var en dytt jeg trengte, og den har hjulpet meg til bli sterkere, st mer opp for meg selv, ikke finne meg i noe jeg ikke br finne meg i og det pne meg opp og snakke (rettelse: skrive) om det som plager meg i stede for holde det for meg selv og bre byrden alene. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

TIL DEG SOM ER UTRO

Jeg gir snart opp verden. Det er bare s alt for mye galt, og noe som virkelig irriterer meg er hvor mye utroskap det er. Hvorfor gr du inn i et forhold hvis du skal hooke med andre? Kan du ikke da la vre g inn i det forholdet da, eller avslutte det nr du forstr at du er ganske s gira p ligge med andre? Jeg kommer aldri til forst dette, og jeg irriterer meg grnn over det her. 

Er det rart at vi tviler p omtrent alle gutter vi mter? Hver eneste gang viser det seg vre et eller annet. ja, du ber venninnen min p date som dag som du egentlig skulle mtt meg? Jada, helt greit ikke noe problem. Eh. Okei, du har ingen forpliktelser, men det er fortsatt ufint om du vet at vi er venninner. Dette er uansett et ganske drlig tegn, og det sier litt om deg som person. Selvflgelig kan det vre en rlig feil, og dette gjelder selvflgelig kun dere som vet at vi er venninner, men allikevel prver date begge samtidig. SJ.

Jeg har ikke tall p hvor mange ganger jeg har ftt hre at gutter er utro. Det er mange, mange fler enn hva jeg egentlig hadde trodd. Flere av de overrasker meg, og det er litt trist. Det er snn, men du virket jo s fin? Hvorfor? Andre ganger tenker jeg bare at den s jeg kommer fra mils avstand. Jeg blir snart ikke overrasket lenger. Det er nye historier hele tiden, og alle involverer en utro gutt i et forhold. Jeg vet om flere tilfeller hvor jenter har blitt med gutter hjem fra byen, for s finne ut dagen etterp at de har kjreste, er forlovet eller til og med gift! Hva skal man gjre da? Sprre hver eneste gutt som sjekker deg opp p byen om de har kjreste? Da virker man jo ikke psyko. Det er faktisk ikke alle som har det, men dessverre er det alt for mange som er ute p byen for sjekke opp jenter mens deres egen kjreste er p besk hos familien, p ferie eller hos venner. Det er s jvlig ekkelt, kan dere bare slutte?

Dere fr oss til miste troen p de guttene som faktisk er ordentlige, rlige, fine gutter som ikke er utro! Ja, for de finnes faktisk, men fordi dere er drittsekker gjr det faktisk at man mister troen p de fleste av dere. Man skal ikke skjre alle over samme kam, men det blir fort slik nr det er gjentagende oppfrsel og man ser det igjen og igjen. S kan dere ikke gjre en tjeneste for den fine kompisen din som er rlig og trofast og slutte cheate slik at han faktisk fr en real sjanse? Jeg skulle gjerne skrevet at dere bare kan slutte vre utro, og holde dere til kjresten deres om dere pstr dere elsker, men jeg fler ikke at det er noe som appellerer til dere. Dere kjenner ikke p den, men kanskje dere bryr dere om dere forstr at dette faktisk gr utover de av dere som er gode gutter. Kanskje, men antakeligvis ikke. Once an asshole, always an asshole eller hva? Hehe, jeg er ikke dmmende i det hele tatt forresten, snn hvis noen lurte. 

Jada, jeg vet at jenter ogs er utro, slapp av. Det er sikkert (nesten) like mange jenter som er det, men det har jeg ingen erfaring med. 

JEG MTTE VELGE MELLOM FORELDRENE MINE

Nr foreldre skilles hrer man som regel om at barna blir boende hos moren. Jeg har i hvert fall alltid gjort det. Hvis vi ser til det fiktive, og ser gjennom tv-serier og filmer hvor dette er et tema ender barna nesten alltid opp hos moren. Setningen "det vanligste er at moren fr omsorgsretten" er sagt s utrolig mange ganger, bde i det virkelige liv og p film. Det har gjort at det ofte blir sett p som en selvflge at barna nsker bo hos moren sin om foreldrene gr fra hverandre. 

Da mamma og pappa skilte seg gjorde de alt for gjre det komfortabelt for oss. Dette er jeg enda evig takknemlig for den dag i dag, rett og slett fordi det viste at vi var deres frsteprioritet. De valgte bytte p bo hjemme i huset for at vi skulle slippe flytte frem og tilbake i begynnelsen. Mamma og pappa leide seg et sted, og bodde der annenhver uker uke slik ta alt skulle vre mest mulig normalt for oss. I starten pleide vi ofte spise middag sammen, og det var forholdsvis normalt til tross for at livet vrt var i ferd med bli helt annerledes. Det er en stor forandring nr foreldrene dine ikke elsker hverandre mer, og velger avbryte forholdet og g hvert til sitt. Si hva du vil, men det pvirker deg p en eller annen mte uansett om du er ung eller voksen nr det skjer. 

Etter hvert gikk vi over til den mer normale lsningen, nemlig at vi barna byttet p bo hos mamma og hos pappa.  Dette gikk en stund, men jeg ble etter hvert lei av bo i en bag. Jeg hadde garderobe begge steder, men det var noe med flytte-flelsen jeg ble utrolig lei av, og jeg ville ikke mer. Jeg ville ha ett hjem. Det var en utrolig hard avgjrelse ta, fordi selv om jeg var ung visste jeg at dette kom til sre den forelderen jeg ikke lenger ville bo hos. Til tross at det ikke hadde noe med selve forelderen gjre s var det utrolig tungt fortelle at "jeg vil ikke bo her lenger". Det som ogs var uvanlig var at jeg valgte bo hos pappa.

Jeg husker at jeg fikk sprsml om det. "Bor du hos pappaen din, hvorfor bor du ikke hos mammaen din?". Ingen hadde silt det sprsmlet om det var motsatt. Det er s vanlig at barna blir boende hos moren, men hvorfor det er slik vet jeg ikke. Hvorfor er det en selvflge at man skal bo hos mamma? Det viktigste er at man skal fle seg komfortabel, og at man skal velge det man faktisk vil til tross for at det kanskje er litt uvanlig. Det i det hele tatt skulle ta et slikt valg er forferdelig nr man er veldig glad i begge foreldrene sine. En av de blir skuffet uansett. Jeg er bare utrolig takknemlig og glad for at begge lot meg gjre det jeg selv nsket. Det at jeg fikk lov til ta et valg selv, til tross for at de i teorien kunne bestemt at jeg skulle flyttet mellom dem setter jeg enda stor pris p den dag i dag. 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT

DET FINNES IKKE NOE MORSOMT MED ANOREKSI

N er jeg igjen i sjokk og ganske irritert over hvor uvitende og korttenkte enkelte mennesker er. Denne gangen er det takeaway-restauranten Sidhu Golden Fish & Chips England som vekker disse flelsene i meg. Jeg blir kvalm av lese hvordan de har valgt reklamere for sin nye, tynne pizzabunn. 

Takeaway-restauranten har valgt bruke en karikatur av Victoria Beckham med et slags misse-bnd over en beinete kropp hvor det str anorektisk moteikon. I tillegg har de lagt p en pil mot Beckham og teksten "dette er ikke tynn", og en annen pil mot pizzabunnen som visstnok er beskrivelsen p tynn. Hele greia gjr meg kvalm. Hvordan kan noe se dette som morsomt? For det frste er det utrolig respektls mot en flott dame som til tider har vrt veldig skummelt tynn. Det gjre narr av at hun er tynn, om det skyldes en spiseforstyrrelse eller ikke er utrolig skamfullt og ikke greit p noen som helst mte! 

De kaller pizzabunnen for Victoria Beckham-bunnen for illustrere hvor utrolig tynn den er. Vr nye Victoria Beckham-bunn er kun to millimeter tynn er ogs brukt p denne grufulle plakaten. Det hele topper seg nr eieren av restauranten gr ut i media for svare p det faktum at Victoria faktisk saksker kjeden, noe jeg sttter henne fullt ut i.

 

A post shared by El Maz (@eslomaz) on

 

"It pushes the boundaries and encourages people to come in and try the pizza. People will remember it and tell their friends about it. It gets a lot of smiles off people and that is what we want."

Han klarer lire ut av seg en del uttalelser for fr meg til lure p hvilken verden han lever i. Han sier blant annet at han og staben har full forstelse for alvorligheten av spiseforstyrrelser, men at han nsker at kundene skal se det hele i kontekst og at det er ment som en morsom greie. Ja okei, en spiseforstyrrelse som kan forrsake beinskjrhet, forstoppelse, nyreskader og i verste fall hjertestans. Du kan faktisk ikke gjre dette morsomt i noen kontekst. Dere burde lagt dere flate, skammet dere og fjernet plakaten som i utgangspunktet aldri burde blitt laget!


 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

ER DET IKKE P TIDE AT VI SER MENNESKET?

Jeg reagerte som andre sterkt da jeg leste om hetsen Sophie Elise og motspilleren hennes fikk i kommentarfeltet under YouTube videoen deres. Jeg registrerte alt som skjedde i etterkant. Jeg leste avisartiklene, blogginnleggene, kommentarene og poster p sosiale medier. Er dette virkelig? Skjer dette p ordentlig? For vre helt rlig kunne jeg ikke forst det. Jeg var sjokkert, og jeg var sint. Allikevel tok det flere dager fr jeg valgte uttale meg om saken. Jeg fikk melding av en venn som synes jeg burde skrive om saken. "N er det s lenge siden, det blir rart plutselig skrive noe n". Det var min frste respons. S fikk jeg tenkt meg litt om... Nei, det er ikke rart skrive om dette n. Det er aldri for sent st opp for det man tror p, si det man mener og motsette seg hets, diskriminering, rasisme og nazisme. Det er aldri for sent bruke stemmen sin!

Jeg er naiv. Det er det frste jeg skal innrmme. Jeg trodde ikke det publisere en video av en mrkhudet mann og en hvit kvinne ville skape sterke, negative reaksjoner. For vre helt rlig tenkte jeg ikke over dette. Jeg s musikkvideoen og tenkte, for en kul video. Er det jeg som lukker ynene til vanlig og ikke ser hva som foregr i landet vrt? I s fall m jeg f pnet de med en eneste gang. Jeg skal aldri lukke ynene for virkeligheten. Aldri. Det foregr rasisme i forskjellig grad hver eneste dag, hele tiden. Skulende blikk sendes fra den eldre damen med pelskpe og perlekjedet mot den mrkhudede moren og hennes to barn i butikken. "Snne som dem". "Hvor er du egentlig fra?" "De hrer ikke hjemme her." 

Skjermdump YouTube

Jeg har vrt s priviligert at jeg aldri har mttet beskytte eller forsvare min identitet og min hudfarge, og det gjr vondt se at mennesker rundt meg stadig m gjre nettopp det. Er det ikke p tide at vi ser mennesket? Dere lar farge p huden avgjre hva dere mener om en person. Det er jo bare helt latterlig! Hvilken rolle spiller det? Hvilken rolle spiller det hvilken farge man har p hud, yne eller hr? Vi er fortsatt mennesker alle sammen, og vi er alle like mye verdt. Jeg blir s lei meg, og det verker i hjertet mitt nr jeg innser hvor vanlig dette er og hvor stort hatet er. Jeg blir lei meg p vegne av alle som m st strake i ryggen og tle dette hver eneste dag bare fordi de ser ut som de gjr. Jeg er lei meg p grunn av hatet. Jeg er lei meg fordi dere er s sinte og lar det g utover andre. Hva er det med den mrke hudfargen som gjr deg s sint? Hva gjr at du blir s blendet av hat at du ikke klarer se kunsten og kjrligheten i videoen?

YouTube og Vevo valgte stenge kommentarfeltet p YouTube fordi det som str skrevet ikke er forsvarlig. Da er det snakk om ganske grove kommentarer. Det at slike tiltak m settes i gang viser hvor stort dette problemet er, og det fr meg til tenke. Tenk at en nynazistisk gruppe fikk demonstrere og g marsj i en norsk by for bare noen dager siden. Tenk at de var s mange. Tenk at dette er de samme menneskene som hater motspilleren til Sophie Elise fordi han er mrkhudet, og de samme som hater henne fordi hun spiller forelsket i han. Tenk at dette skjer i 2017.

Skjermdump Youtube

N m vi virkelig ta oss sammen, bruke stemmen vr, bruke fornuften vr og st imot alt dette hatet! Vi kan ikke la dette skli forbi, og derfor er jeg utrolig glad for se at mediene skriver om dette. De skriver ikke en sak, men to saker og tre saker. De flger opp, fordi vi skal ikke la dette bli en vanlig ting. Nr slike kommentarer dessverre publiseres skal vi i hvert fall skape en helvetes motreaksjon, og det er akkurat de vi gjr n. 

TYREFEKTING M VRE LOV FORDI DET ER TRADISJON

Det er sommer, det er festivaler og i Spania og andre deler av Sr-Europa er det igjen tid for festivaler og show som inneholder tyrefekting. Dette er en forferdelig tradisjon som tar bde menneskeliv og dyreliv. Tyrefekting er underholdning som gr ut p plage og torturere okser ved hisse de opp, og vi ser stadig bilder av bldende okser som blir skadet eller m bte med livet om ikke den skalte matadoren blir spiddet frst. Det er helt sykt at dette er noe man fortsatt ser p som underholdning i 2017. 

Senest i dag leste jeg en artikkel om en okse som stanget seg selv til dde etter ha ftt hornene ptent! Den stakkars oksen kom seg til slutt ls, men stanget seg selv til dde i frustrasjon og forvirring. Dette var en del av en festival som ble holdt i Spania. Hvordan kan dette vre greit? Det er lov tenne p et dyr og se det beg selvmord fordi det er underholdende og en del av en gammel tradisjon. For all del, la oss ikke bryte opp tradisjoner for sikre p dyr og menneskers sikkerhet. 

Da Catalonia slo et slag for oksene og innfrte et forbud mot tyrefekting for ti r siden vakte det stor oppsikt, men det var jo utrolig bra! Endelig er det noen som gr foran i Spania og sier at dette ikke er greit. Dessverre er det en ekstremt trangsynt grunnlovsdomstol i Spania som endte opp med bryte opp dette forbudet med begrunnelse i at Catalonia gikk imot en nasjonal lov som er til for beskytte tradisjoner. VIRKELIG?

Det har ingen verdens ting si at dette er en 400 r gammel tradisjon. Det var ogs vanlig ha slaver fr, skal vi la det vre lov n da siden de gjorde de i gamledager? Skal vi brenne mennesker vi tror er hekser p bl ogs, siden det var noe man gjorde i gamledager? Nei, for faen det skal vi vel ikke! Det at dette ble gjort i gamledager er ingen unnskyldning for at det fortsatt holder p. Heldigvis har bde slaveri og heksebrenning blitt avskaffet, men tyrefekting som er alvorlig dyremishandling er fortsatt pgende. Det bruke at det er tradisjon som et argument for at det skal vre lov er jo helt hplst. Samfunnet utvikler seg, og med det slutter man ofte med ting sm strider mot menneskers- og dyrs rettigheter. 

Dette burde ikke vre lov, og tyrefekting br bli ulovlig over hele verden!


Har dessverre ikke et bilde av tyrefekting (merk: ironi), s her er et bilde av meg i en trapp. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

 

JEG LEVER MIDT I RUSEN

Det er en trapp som ligger et lite stykke fra leiligheten min. Jeg tror den tilhrer en form for utdanningsinstitusjon, det str noe med lrer p den. Jeg husker ikke helt. Bygningen er veldig fin, og ganske ny. Jeg gr forbi og det frste jeg ser er en haug av brukte spryter og emballasje. Det er ikke snakk om to-tre spryter. Nei, det er minst ti. Jeg gr videre, og rett foran inngangen til bygningen ligger det enda en haug med akkurat det samme. Spryter, emballasje og sppel. Noen ganger sitter det mennesker og ruser seg der. Dett helt penlyst, rett foran meg og alle andre som gr forbi. 

P vei til butikken mter jeg p minst tre penlyse dealere. Ofte str de og dealer i det jeg smyger meg forbi og prver lukke ynene for det som skjer rett ved siden av meg. De str midt p fortauet uten ense menneskene rundt seg, uten noen tegn til prve vre diskr. Det er sikkert fem til p veien som jeg ikke legger merke til. Det skjer over alt, rett rundt meg. Ved inngangen til butikken str det en mann og fyrer opp under et flak av aluminiumsfolie. Han str og ruser seg rett foran meg og alle andre som rusher forbi p vei til eller fra noe. Igjen er det helt penlyst og igjen prver jeg lukke ynene. 

Tidligere p dagen gikk luftet jeg Celine langs Akerselva. Jeg hrte p musikk, men telefonen min gikk tom for strm i lpet av turen. En mann stopper opp et stykke foran meg i bakken. Jeg tenker at det var et tilfeldig sted og stoppe, og han stirrer nervst p meg og flakker med blikket fr det fester seg p noe annet. Blikket hans finner en annen mann som kommer frem fra bak buskene. Begge kikker p meg, men jeg later som om musikken fortsatt fungerer og at Celine har min fulle oppmerksomhet. Jeg var selvflgelig nysgjerrig p hva som skulle skje, selv om jeg innerst inne forstod hva som foregikk. I det jeg gikk forbi hrte jeg mannen fra buskene snakke. "Jeg kan skaffe hasj, jeg kan skaffe..." Det var alt jeg rakk hre, og det er egentlig like greit. Jeg hater vre vitne til dette fordi jeg vet ikke hvor mitt ansvar ligger, og jeg er redd for hva som kan skje om de forstr at jeg forstr. 

Jeg lever midt i rusen. Jeg lever i en verden av andres rus om det gir mening. Det foregr dealing langs hele gangveien og mennesker ruser seg p gatehjrner, bak stolper, p trapper og p benker. Det ligger brukte spryter langs fortauet og p de fleste trapper i nrheten. Dette er ting som alltid har vrt fjernt for meg, men n har det blitt en del av hverdagen min til tross for at jeg ikke har noe med det gjre. Det skjer ikke at jeg gr ut av leiligheten uten se enten en spryte, noen som dealer eller et menneske som ruser seg. Jeg synes det er skikkelig ubehagelig. Det er helt uforstelig for meg hvordan jeg faktisk klarer lukke ynene for dette hver eneste dag. Hva skal jeg ellers gjre? Jeg m leve med dette fordi ingen bryr seg om at det deales penlyst langs hele Storgata og halve Akerselva. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

MITT LILLE LAND

I dag er det seks r siden angrepet mot regjeringskvartalet og Utya fant sted, og alle mine tanker gr til prrende og ofre for denne forferdelige hendelsen. Jeg som mange andre husker akkurat hvor jeg var da jeg fikk vite om dette, og hele den kvelden vil alltid sitte limt fast i hukommelsen min. Da dette skjedde var jeg 16 r gammel, og da som n brukte jeg det skrive som en mte f utlp for flelser og tanker p. N vil jeg dele et innlegg med dere som jeg skrev noen dager etter 22.07.11.
 
 


Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si. Helt rlig s er jeg tom for ord, og tom for trer. Det er sjelden jeg ikke klarer bruke ord til uttrykke meg skriftelig, det har faktisk aldri skjedd fr. Men n, i disse dager, etter alt som har skjedd er jeg rett og slett tom. Jeg kan ikke tro det. Jeg begynner lure p om jeg fortsatt er i sjokk, eller om fredagens hendelser faktisk har gtt opp for meg.
Vi lever i Norge. Dette er mitt hjem, jeg fler meg tryggere her enn noe annet sted. Det er i dette landet jeg er fdt og oppvokst. Jeg er fdt og oppvokst i viten om at det er trygt her. Det er det jeg alltid har flt. Krig, terror og vold er ikke det som frst tenkes om noen nevner Norge. Det er heller trygghet, medmennesker, kjrlighet, rikdom, natur, vakkert og flott. Ingen s dette komme.
 
22.07.2011 har blitt omtalt som Norges 11. September. Vi vet alle hvor vi var den dagen, hva vi gjorde og hva som skjedde da nyheten kom frem til oss. Jeg for min del var p jobb. Det var den mest hektiske dagen jeg noen sinne har hatt. Det virket som om hele Larvik ville ha i seg fastfood denne fredagen. Det var regn og luften var tung. Jenta som sjekket inn p jobb klokken elleve var ikke redd for landets sikkerhet, redd for miste venner eller redd for bli utsatt for grufulle ting her i sitt eget land. All den tryggheten forsvant i det jenta kom ut av jobb, satte p radion og fikk hre nyheten om at en bombe hadde gtt av, og at voksne, ungdommer og selv barn hadde blitt skutt p Utya ni timer etter at hun kom.

Det frste som traff meg var sjokket. Jeg ville ikke tro det. Jeg forstod det ikke. "Dette er Norge, slikt skjer ikke i Norge". Det var setningen jeg gjentok i to dager etterp. Jeg satt og s nyheter non-stop resten av kvelden og utover natten. Da jeg la meg var antall dde ti, og da jeg vknet opp var det 84. Uforstelig og sykt. Det var ikke fr da jeg forstod omfanget, og hvor mange dette hadde rammet.
Redsel, trer, sinne, men mest av alt usikkerhet og vansker for forst. Under statsministerens tale samme kveld som angrepet fant sted fant jeg meg selv med trer nedover hvert kinn. Jeg kikket bort p venninnene mine, og jeg s det samme hos dem. Vi ble alle rrt av ordene han sa, og hvordan han taklet situasjonen p.
 
"Dere skal ikke f delegge oss.
Dere skal ikke f delegge vrt demokrati og vrt engasjement for en bedre verden.
Vi er en liten nasjon, men vi er en stolt nasjon.
Ingen skal f bombe oss til taushet.
Ingen skal f skyte oss til taushet.
Ingen skal noensinne f skremme oss fra vre Norge."

- Jens Stoltenberg
 
I dag var dagen for srge, men ogs for vise vr sttte til alle som er involvert. Rosetok, fakkeltog og nedlegging av blomster og lys. Over hele landet har vi markert og vist vr sttte. Her i Larvik deltok vi i kveldens fakkeltog. Jeg har faktisk aldri sett s mange mennesker p torget som i dag. Det er utrolig se hvordan vr befolkning takler dette p. Vi viser kjrlighet og sttte mer enn noen gang. Det er fantastisk og rrende. Jeg er stolt av vre Norsk!

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

FLYTTE TIL BARCELONA

I gr fikk jeg flelsen av at jeg bare trenger komme meg bort. Det er alltid noe som forteller meg at jeg trenger dra. Jeg trenger komme meg bort fra Norge. Det er ikke her jeg skal vre akkurat n. Det kan godt vre fordi jeg var s innstilt p flytte til Australia, men samtidig s var det jo en grunn til at jeg tok steget og skte meg inn p skole der. Allerede da ville jeg bort. 

Akkurat n, og egentlig ofte, s ser jeg p Oslo som grtt. Det er ingen farger her. Oslo skal kanskje vre en av Norges mest spennende byer, men for meg er den ikke hva jeg trenger. Denne byen er ikke meg, og det er ikke her jeg hrer til. Jeg trenger varme, farge og glede. Jeg trenger en by med liv! Plutselig fant jeg meg selv skende etter jobber i Barcelona. Jeg aner ikke hvorfor det ble akkurat den spanske storbyen, men noe fikk meg til tenke at det var et sted jeg kan trives. Det ble med Google-sket, men flelsen og tanken om rre p meg er absolutt til stede. Jeg vet ikke hva som kommer til skje, men jeg hper jeg ender opp med flytte fra Norge om ikke s alt for lenge. Jeg trenger noe nytt og noe annerledes. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

SELVFLGELIG SKAL DU DUMPE KATTEN DIN FOR FERIERE

"Sommeren er hysesong for dumping av dyr". Jeg gr inn p en artikkel via Facebook og det frste som mter meg er den setningen. At sommeren er hysesong for dumping av dyr. Virkelig? Jeg mener at du m vre hjertels for klare dumpe et dyr. Du vet at de har flelser? At de knytter seg til deg som eier? At de blir glad i deg? De stoler p deg, fordi du er alt de har og du er deres trygget i hverdagen. Det er deg de kommer til for kos og mat. Du er deres hjem.

Allikevel velger noen rett og slett sette fra seg dyrene sine i grftekanter, p campingplasser, utenfor hytter og gudene vet hvor. Hvorfor? Fordi dere ikke har tid til passe p katten deres i sommerferien? Nei, selvflgelig ikke dere skal jo til Spania for sole dere og drikke sangaria mens hjemlse katter flyr rundt bordene p desperat leting etter mat - akkurat som din katt n gjr hjemme i Norge fordi du forlot den. 

Jeg blir s sint at trene presser p nr jeg leser og ser ting som dette. Hvordan har du hjerte til forlate en hjelpesls liten kattunge eller en voksen katt som har vrt i familien din over flere r fordi du skal p ferie og kose deg? Har du hrt om f kattepass? En katt klarer seg som regel ganske godt selv s lenge den fr mat og litt kos. Det finnes ogs kattepensjonat som kan ta vare p katten din for deg nr du er ute og koser deg p ferie. Det du i hvert fall ikke skal gjre er ta den med halvveis for s forlate den i skogkanten p vei til flyplassen, eller sette den igjen p campingplassen nr du drar for sommeren fordi "n er du lei av den" og "det var mer jobb enn hva du s for deg". Jeg pleide bre rundt p den stakkars katten vr i en time for si ha det hvis vi skulle p ferie da jeg var liten. Dette til tross for at jeg visste at den fikk bde mat, stell og kjrlighet. Det er nemlig veldig mange som er villige til se etter dyret ditt om det trengs. Tenk p nabojenta som pleier kose med den om den kommer inn i hagen deres, eller venninnen din som alltid blir glad for se katten komme tuslende mot bilen i det hun parkerer for komme p besk til deg. Tror du ikke noen av disse kunne tatt vare p katten din? 

Ikke at dere som gjr dette burde ha dyr i utgangspunktet. Dere er tydeligvis ikke skikket og har absolutt ikke tenkt gjennom ansvaret du tar p deg ved ta et kjledyr inn i hjemmet. Du er ansvarlig for dette dyrets liv. Du er ansvarlig for at dyret ikke lider og at det fr tilstrekkelig med stell, kos og nring. S kjre alle dere som bruker dyr som en forbruksvare dere kvitter dere med nr det ikke er moro lenger - IKKE SKAFF DERE DYR. Spar den uskyldige lille sjelen for deres grusomhet og la vre. Kjp en iPad i stede. 


Klem meg og pusen min Miss

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

DU FLASHER PENGER, FILMER INJEKSJONER OG DRITER I AT DU ER ET FORBILDE

Jeg blir oppriktig lei meg og bekymret nr jeg ser hva enkelte poster p sosiale medier. Da tenker jeg spesielt p mennesker med stor innflytelse som er store p enten Instagram, snapchat, blogg eller alle tre. Gutter og jenter med store flgerskarer som ser opp til dem, og nsker kunne se ut som dem og gjre tingene de gjr. Jeg fr lyst til sende hver og en en melding, men i stede skriver jeg dette innlegget og hper at alle som fler seg truffet tar det til seg. Jeg nsker ikke ta noen, men minne alle p hvilket ansvar man har uansett om man nsker det eller ikke. 

Selv har jeg en profil p Instagram med over 30 000 flgere. Det vil si at over tretti tusen enkeltpersoner flger med p hva jeg legger ut. Fordi jeg har skalt bedriftsprofil kan jeg ogs se statistikker over blant annet alderen p flgerne mine. De aller fleste er mellom 13og 17 r. Det er veldig ungt, og p denne alderen er man ekstremt mottagelig for pvirkning, srlig fra sosiale medier og mennesker man kanskje ser p som forbilder. 

Det hender jeg kjenner p flelsen av dette selv. Det er flere jenter p Instagram som jeg gjerne skulle hatt garderoben, hret, ynene eller looken til. Jeg leser blogger og tar til meg det som blir skrevet om bde livsstil og annonser. "Hun gjr det ja, kanskje jeg ogs burde det?" Det er enkelt bli pvirket, og det er ikke alltid noe galt i det heller. Man kan hente mye inspirasjon fra andre p en positiv mte! Allikevel kan det ogs fort g i feil retning. 

Jeg blir ordentlig bekymret nr jeg ser hva noen publiserer p sine store sosiale medier. De blotter et utseendet basert p injeksjoner og operasjoner p en veldig positiv mte. Det fremmes en livsstil basert p et hyt pengebruk som ikke alle har mulighet til. Noen filmer til og med at de tar injeksjoner og publiserer dette p steder som mystory hvor de har flere titusentalls unge flgere. Jeg har tidligere skrevet at det faktisk var en toppblogger som fikk meg til ta restylane for frste gang, og dette er et eksempel p pvirkningskraften man har. Det er greit at man gjr det man gjr, ingen kan bestemme over andre. Jeg er heller ikke her for dmme hva du gjr med eget utseendet og kropp, men jeg ber deg vre s snill tenke p hvem du viser dette frem for.

Det at man kjper dyre klr og drar p fine reiser er helt greit, og man skal f lov til bruke pengene sine p akkurat det man selv vil. Du har tjent det og du fortjener det! Jeg er bare veldig kritisk til skulle ppeke hvor mye penger man bruker til enhver tid, og snakke om det som om dette er normalen for de fleste. Det skrive om store summer som de fleste av flgerne dine kanskje fr utbetalt i lpet av to mneder til sammen kan sende feil signaler. Gjr det du vil og kos deg, men det er ikke ndvendig hele tiden ppeke hva alt koster med mindre man fr sprsml om det. 

Tenk p de unge jentene som nsker vre deg og se ut som deg. Nr du da fremmer injeksjoner, et hyt pengeforbruk og kanskje til og med operasjoner s er det lett tenke at "jeg kan bli like pen som henne om jeg gjr det samme".

Vil du virkelig det? Hva fikk deg til gjre det du gjr? Tror du at dette hjelper eller skader? Bare vr s snill still deg selv disse sprsmlene fr du vurderer dele slikt neste gang. Tenk p hvem du forteller det til, og tenk p hvem du var p den alderen. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT

JEG VIL OGS TIL SYDEN

Jeg blir s utrolig sjalu nr jeg scrollen nedover Instagram-feeden og ser alle sydenbildene. Folk som soler seg p stranden i Hellas og andre som er p yhopping i Kroatia. Jeg vil ogs til syden! Selv om det er hyggelig med norsk sommer, s trenger jeg en ferie i varmere strk snart.

Jeg mimrer tilbake til det st opp tidlig, dra p seg bikinien og en lett sommerkjole fr vi gr ned til stranden. Ofte setter vi oss p en caf eller restaurant like ved stranden og spiser fruktsalat med smoothie eller juice til frokost. Jeg orker aldri spise s mye p dagen i varmen. Det er aldri noe hastverk. Vi tar det helt med ro, og nr vi fler for det gr vi resten av veien ned til stranden, betaler for solsenger og setter opp camp fordi her skal vi bli resten av dagen. Jeg leser en bok, hrer p musikk og kobler helt av frem til det blir for varmt og jeg m bade. I fjor kjpte vi med oss badeballer og ble i vannet lenge fr vi gikk opp for sole oss og sove litt p solsengen.

Sent p ettermiddagen, etter en hel dag p stranden, gr vi for spise lunsj fr vi drar tilbake til hotellet. Flelsen av ta av seg bikinien, g inn i dusjen og se skillet man har ftt i lpet av dagen, fr man skyller av seg all sanden og vasker saltvannet ut av hret er helt fantastisk! Noen dager blir det en powernap, mens andre dager starter man ordne seg med en gang. Uansett s er det ikke noe hastverk, fordi det er ingenting vi skal rekke. Vi skal bare nyte stedet, varmen og livet. Herregud, som jeg lengter etter dette n... 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT

IKKE UNNSKYLD OPPFRSELEN DERES, SLUTT MED DET!

Jeg fikk en kommentar p innlegget mitt om hvordan noen menn (og helt sikkert damer, men dette har jeg ingen erfaring med og kan derfor ikke uttale meg om dette) oppfrer seg p byen som provoserte meg ganske mye. 

For det frste s lurer jeg p hvor disse tallene som tilsier at dette kun gjelder 1% av alle menn i Norge er hentet fra. Jeg skrev et innlegg basert p egne erfaringer og min erfaring er at dette gjelder ganske mange fler enn 1% av alle menn.  Jeg sier ikke at alle oppfrer seg slik, for det stemmer ikke i det hele tatt, men at ganske s mange faktisk gjr det og det er ikke greit. Jeg kjenner ganske mange som opplever dette hver eneste gang, srlig p utesteder i Oslo og da gjerne p dansegulvet. For ta forrige lrdag som et eksempel, s opplevde absolutt alle av vi seks som var ute sammen bli tatt p eller ikke bli kvitt mannfolk som skulle danse oppi oss. Vi mtte si ifra flere ganger hele gjengen, og slik br det ikke vre.  

Nr det skrives at de aller fleste ikke er norske lurer jeg igjen p hvor disse tallene er hentet fra. Norske menn kan absolutt vre ganske ekle p byen, og jeg opplever nesten like ofte at de er norske som utenlandske, s dette blir helt feil si i forhold til mine erfaringer. Det er kanskje mange norske menn som blir fornrmet over dette fordi det er laget et slags bilde i samfunnet om at de oppfrer seg pent, og at det kun er utenlandske menn som bryter vr intimsone. Dette stemmer ikke. Tro meg, norske menn kan vre ganske s ille og jeg har flere ganger opplevd slite med bli kvitt srlig eldre, norske menn som ikke tar et hint. Det er dessverre flere tall som viser at de fleste overgrep i Oslo begs av innvandrere eller nordmenn med innvandringsbakgrunn, men det gjelder faktisk ikke alle. N kommer noen til si at tafsing er uskyldig og at det ikke kan sammenlignes med overgrep, men det er definitivt seksuell trakassering og et brudd p andres intimsone som ikke er greit p noen som helst mte. 

Jeg ser at "Anonym" prver forst det fra en annen side, men det at menn gjr dette fordi de ser p pornofilmer og ikke klarer skille oss jenter p byen fra jentene i pornofilmene de ser p, er en utrolig drlig mte se det p som faktisk provoserer mer enn hva den hjelper (i hvert fall meg) med se det fra en annen side. Uansett hvilken side man ser dette fra er det ingenting som unnskylder ufrivillig tafsing p byen!

Hvorfor er det fortsatt slik at man skal prve se dette fra en annen side, og neida dette gjelder veldig f menn. Vet dere hva? Det gjelder for mange! Om det s stemmer at det bare er 1% av den mannlige befolkningen i Norge som holder p slik s er det fortsatt 1% for mye. Slutt lage unnskyldninger og prv finne forklaringer p ekkel og uakseptabel oppfrsel. Bare slutt med det. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT

VONDT I HJERTET

Jeg har et hat/elsk forhold til mimrefunksjonen p facebook. Dere vet nr dere fr opp et bilde i feeden deres fra Facebook som minner dere p at "Hei, Andrea! Husker du dette fra fem r siden?". Som regel er det superkoselig og jeg fr opp gamle bilder jeg hadde glemt eksisterte. Noen ganger kommer det opp bilder som gir meg vondt i hjertet som for eksempel bilder fra sydenturer i fjor. I r er det frste gang p fem r at jeg ikke tar meg en tur til Hellas i sommerferien og det er skikkelig trist! Srlig nr Facebook minner meg p hvor utrolig koselig det var nyte late dager p Corfu for bare et lite r siden.

N m jeg huske p at jeg faktisk tilbragte de to kjipeste mnedene i ret i Mexico s jeg skal ikke klage alt for mye. Jeg ble bare litt lei meg da jeg s disse bildene og husket hvor lykkelig jeg var p denne tiden! Det var sol, sommer, Hellas og uken fr festival og kosetid i Larvik. Jeg hadde kommet inn p universitetet i Australia og skulle studere videre der. Alt var planlagt og livet mitt var fullt av struktur, noe jeg elsket. N er alt uklart og jeg klarer ikke alltid finne meg selv oppi det hele. Livet mitt har forandret seg mye, og det er en tilvenningssak finne meg tilrette. En liten del av meg skulle bare nske jeg var tilbake i Hellas for et r siden og hadde snn ca. null bekymringer. 

Processed with Rookie Cam

Processed with Rookie Cam

Processed with Rookie Cam

Processed with Rookie Cam

Processed with Rookie Cam

Processed with Rookie Cam

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT

 

HVEM ER DU TIL DMME ANDRES KJRLIGHET?

Noe jeg aldri kommer til klare forst er hvorfor noen ikke nsker andre det beste i livet, og hvorfor de samme menneskene mener de har rett til mene noe om hvem du skal elske. Det er ingen som har noe som helst med din kjrlighet gjre annet enn deg selv og den du er involvert med. Det er ingen som kan si at du ikke for elske den du elsker. Det er ingen som fr lov til be deg skamme deg eller endre deg fordi du er den du er. 

Kjrlighet er komplisert, men samtidig s enkelt. Det er vakkert, flelsesfullt og magisk og det er akkurat det Pride er med p vise frem. I helgen har Oslo vrt fylt av regnbuens farger og kjrlighet. Det er s utrolig vakkert se p! Mange har vrt med og feiret i flere dager uansett hvilken legning de har, for det spiller ingen rolle i det store bildet. Det handler om vise frem at du er stolt av hvem du er og om feire det de fleste av oss sker, nemlig kjrlighet og frihet.

Det at det fortsatt finnes mennesker som mener at det er galt elske er uforstelig. Det spiller ingen rolle om den du elsker er gutt eller jente s lenge det gjr deg lykkelig, og hvem er vel andre til dmme din kjrlighet? Det er ikke noe galt med kjrlighet. Det elske er vakkert og det er modig, uansett. 



FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT

HVEM ER DINE EKTE VENNER?

N skal jeg snakke litt om vennskap. Jeg fikk et tips fra en av dere ste lesere om ta opp dette temaet, og det gjr jeg med glede! Det er mye tanker og flelser rundt vennskap, og det er ikke alltid lett vite hvem som er dine ekte venner og som alltid vil vre der for deg uansett. 

Jeg har flere veldig god venner, og det er jeg utrolig takknemlig for. Selv om jeg ikke er en person som pner meg opp og snakker om flelser veldig lett, s er jeg glad for at jeg har dem de gangene det faktisk trengs. Det finne noen jeg er komfortabel med snakke om flelser og dype tanker med har ikke vrt lett, og det er sjelden jeg faktisk pner meg skikkelig. Jeg fler meg utrolig heldig som har funnet mennesker jeg vet er der for meg p bde gode og drlige dager. Heldigvis kjenner de meg godt nok til vite at det som regel ligger noe mer bak om jeg snapper over smting, og det er ikke slik at jeg mister de av den grunn. Jeg har funnet venner jeg kan stole p og som jeg kan vre helt meg selv sammen med. Nr jeg er med dem er det null filter, og jeg kan si all verdens av ting som faller meg inn uten bli dmt for det. Vi er ganske forskjellige, men jeg tror det er en av grunnene til at vi gr s godt overens. 

Det tok lit tid fr jeg klarte finne min ordentlige gjeng om jeg kan si det slik. P barne- og ungdomsskolen var vi en fin jentegjeng, men det var ikke fr jeg begynte p videregende at jeg mtte det jeg faktisk velger beskrive som my soulmates. Jeg fant p en mte min plass, og merket med en gang at det var her jeg hrte til. Det er aldri noe drama oss i mellom, til tross for at vi er en stor gjeng. Selvflgelig kan det vre krangler og diskusjoner, men det er ikke noe overfladisk eller falskt mellom oss noen gang. Vi vet hvem vi selv er, og hvem hverandre er og det tror jeg har mye si for at vi fungerer s bra sammen som det vi gjr. Vi merker det nr noen har det drlig eller hvis det er noe som skjer, og det er deilig at man ikke alltid trenger vise det for at noen skal forst. Senere har jeg ogs ftt flere nye, ekte, gode, fantastiske venner som jeg er utrolig glad i og har det p samme mte med.

Vennskap kan vre s mangt, og det foregr p forskjellige plan. Vi har bekjente, vi har venner og vi har ordentlig gode venner. Jeg fler n at jeg har alle disse tingene, og det setter jeg utrolig stor pris p. Det fle seg helt alene m vre noe av det verste jeg kan forestille meg, s jeg skal ikke legge skjul p at jeg er ordentlig takknemlig for at jeg er s heldig ha s mange fine, gode og ekte venner rundt meg ❤

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT

HVA VIL JEG ANGRE P NR LIVET TAR SLUTT?

Nr den tid kommer at jeg ikke lenger skal leve lurer jeg p hva jeg vil angre mest p... Det hres kanskje dystert ut, men jeg begynte tenke p det her for litt siden. Hvis jeg er heldig nok til f leve et langt og godt liv, hva vil jeg se tilbake p og nske ha gjort. Det er n jeg har muligheten til faktisk gjre det. 

Jeg har lest flere artikler med intervjuer av eldre mennesker p ddsleiet, og det de fleste sier er at de skulle nske de turte mer. De angrer p alle sjansene de ikke tok fordi de var for redde. De angrer p ikke ha reist nok, elsket nok og levd nok. Jeg forstr det godt, fordi s mange av oss lever ganske enkle liv med jobb, skole, venner, familie og kanskje en sydentur eller en langhelg i ny og ne. Du har de som er komfortabel med dette og som kanskje ikke angrer nr livet er i ferd med ta slutt og man ikke har mulighet til endre p noe, men s har du meg. Jeg kjenner meg selv godt nok til at jeg ikke vil vre fornyd og om jeg ikke gjr noe mer ut av livet mitt innen den tid. Alts at jeg tr mer. Jeg m utfordre meg selv mer p alle plan. Akkurat dette fler jeg fikk en kickstart da jeg dro til Mexico og var med p noe som var helt utenfor min komfortsone, og jeg er ubeskrivelig glad for at jeg gjorde det. 

Det er vel slik at man har energien nr man er ung og konomien nr man er gammel, er det ikke det man sier? Jeg skulle gjerne reist jorden rundt og opplevd alt, men jeg fler ikke at jeg har tiden og konomien. Egentlig er det s enkelt som spare opp, ta seg fri og dra. Jeg har jo tiden, herregud, det eneste jeg gjr er jobbe. Det kan man alltid ta seg fri fra, i hvert fall i den jobben jeg har hvor jeg har null ansvar og bare er en medarbeider. Wow, n inspirerer jeg faktisk meg selv litt. Jeg lurer p om jeg skal g rett inn i nettbanken og pne en reisekonto, s fr jeg se hvor det ender! Jeg nekter ligge p ddsleiet og angre p ikke ha gjort de tingene jeg n drmmer om! Heldigvis har jeg forhpentligvis en god del tid igjen.



 

SOMMERKROPPEN ER EN UTROLIG OVERFLADISK TREND

Det er den samme regla hvert eneste r. #sommerkroppen20??. Bde jenter og gutter deler bilder og statuser om dietter, trening og hva som motiverer dem til legge om livsstilen i en mned eller to for "perfeksjonere" kroppen sin. Det er jo snart sommer og de m selvflgelig gjre seg ekstra flotte s de kan oppdatere sosiale medier med bilder i badety. Snt kan man da ikke gjre med mindre sommerkroppen er p plass.

Jeg er helt med p en sunn livsstil med trening og sunt kosthold. Personlig gir trening meg veldig mye ekstra energi og et godt overskudd i hverdagen, men akkurat den biten med sommerkroppen velger jeg boikotte totalt. Det legge om livsstilen i et par mned hvor du kjrer skikkelig hardt p dietter og bruker flere timer om dagen p treningssenteret for bli kvitt det du ser p som de ekstra kiloene, eller f pumpet opp bicepsen din litt mer, kun fordi du m ha den mye omtalte sommerkroppen er skikkelig trist. Det er trist at du fler presset for gjre dette. 

Jeg husker frste gang ordet sommerkropp ble kjent for meg. Det var via det sosiale mediet Instagram, og hashtaggen sommerkroppen2012 var en av de aller mest brukte. Fr det hadde jeg aldri tenkt p at sommerkropp var en egen greie. Alts, kropp er kropp og har man ikke den samme kroppen gjennom hele ret? Sommerkoppen er en av de mest overfladiske trendene noengang startet. Den handler kun om ha et rett utseende og en "bra nok" kropp til kunne kose seg i sommersola. Det er helt forferdelig at denne trenden i det hele tatt slo gjennom og ble noe alle snakket om. Jeg kan bare snakke for meg selv og mine, men jeg vet at flere begynte fle et sterkere press for se tynn og fit ut p stranda etter dette. Jeg skal innrmme at jeg selv skammet meg for at jeg ikke s bra nok ut p stranden for noen r siden, og ville dra p strender hvor det var minst mulig mennesker. N skammer jeg meg over tankegangen min, men samtidig ser jeg at jeg var ung og det er veldig lett bli pvirket av presset fra sosiale medier. Jeg ville bare fle meg bra nok, men det jeg ikke forstod da er at den eneste jeg trenger vre bra nok for er meg selv. S lenger jeg er komfortabel med hvem jeg er og hvordan jeg ser ut s spiller det ingen rolle hva noen andre i hele verden tenker, fordi de har ingenting med hvordan jeg ser ut. 

Sommerkropp, vinterkropp, hstkropp eller vrkropp spiller ingen rolle. Hvilken rstid vi er inne i br ikke ha noe som helst si for hvordan du lever og hvordan du behandler kroppen din. Jeg elsker svaret som etter hvert kom til #sommerkroppen og det er #helrskroppen. Hva du legger i det er opp til deg, men jeg er s glad for at noen slang ut dette og at det faktisk ble et slags motsvar til den ekstremt overfladiske sommerkroppen. Hvordan man velger leve er opp til en selv, og jeg mener at en br behandle kropp og sinn med respekt gjennom hele ret. 



 

JEG ER S DRITT LEI AV TERROR

Det er bare tolv dager siden jeg skrev innlegget om terrorangrepet i Machester. Tolv dager, og n sitter jeg her og prver sette ord p tankene mine fordi n har det skjedd igjen. Terroren har nok en gang rammet en av Englands storbyer, denne gangen London. Dette blir ekstra nrt for meg fordi jeg faktisk har vrt der. Jeg har sttt og tatt bilder p London Brigde, samme sted som det frste angrepet fant sted i natt. Jeg har vandret rundt i Londonds gater p samme tid som angrepet skjedde, p akkurat disse stedene! 

Jeg er s lei. Jeg er s sint. 

Jeg er s dritt lei av terror. 

Jeg er tom for ord, og jeg vet ikke hva jeg tenker en gang. Jeg klarer ikke sette ord p flelsene mine fordi jeg vet ikke lenger hva jeg fler og tenker om dette. Hvorfor andre har dette behovet for skade sine medmennesker og ta seg retten til frarve andre livet er helt uforstelig for meg. Hva gir deg retten til ta et annet menneskes liv? Du har ikke den retten! Ingen har den retten! Jeg er s lei meg. Jeg er lei meg p vegne av London. Jeg er lei meg p vegne av de berrte, de drepte, alle engelskmenn, alle som m lide fordi det finnes mennesker blant oss som er syke og nsker andre ekstrem lidelse. 

Det gjr bare vondt. 



 



 

UTROLIG TAKKNEMLIG

Jeg leste innlegget Martine skrev om hvor lett det er at de fine tilbakemeldingene man fr havner i skyggen av de negative. Dette er noe jeg virkelig trengte lese, fordi det gikk opp for meg at jeg er alt for drlig til sette pris p det gode dere skriver til meg! Jeg setter selvflgelig kjempestor pris p det, men jeg er for drlig p vise det. 

Jeg fr utrolig mange fine tilbakemeldinger fra dere! Koselige og stttende kommentarer her p bloggen og Instagram, meldinger p sosiale medier og i tillegg er det mange av dere som kommer bort og sier det til meg. Dette er skikkelig hyggelig, og jeg blir kjempeglad hver gang! Jeg hadde ikke hatt den motivasjonen jeg har til f til bloggen om det ikke var for dere. Dere gjr det s lett gjre det bra med alt det fine dere skriver til meg. Jeg lover at det gir meg ti hakk mer energi og stpvilje, og disse tilbakemeldingene veier femten ganger hyere enn hva en negativ gjr. Jeg vet at jeg er alt for drlig til svare dere, men jeg hper dere n vet at jeg setter uendelig stor pris p dere alle sammen og er skikkelig takknemlig for at dere velger flge med p bloggen min ❤

 

GJESTEINNLEGG: TR VR DEG SELV

Dette er en tekst jeg nsker dele med dere av mange grunner. For det frste er det snakk om et utrolig viktig tema, nemlig det trre vre seg selv fullt ut! Det ikke vre redd for vre den en er fordi andre har fordommer og mangler forstelse. Denne teksten handler om mot og hva som kan skje om man faktisk tar steget. Den er skrevet av en av mine beste venner, Thomas Forberg Knudsen. Jeg kan ikke sette meg inn i situasjonen hans, men jeg ble virkelig rrt av teksten han skrev og derfor nsker jeg dele den med dere!

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

For snart 4 r siden stod jeg frem som homofil for familien min og alle vennene mine, noe som var utrolig tft der og da. Jeg ante ikke hvilke reaksjoner jeg ville mte og hva folk ville si. Jeg var redd for at jeg kom til  bli mislikt eller om jeg kom til miste venner eller familie.

Hele livet mitt har jeg kjent at noe ikke stemte, men jeg klarte aldri forst hva det var fr jeg ble litt eldre. Da jeg nrmet meg 18-19 r forstod jeg hva det virkelig var. Jeg hadde vrt sammen med en jente i 4 r og jeg var absolutt forelsket, stormforelsket faktisk! Jeg hadde en sterk kjrlighet for henne, men etterhvert kjente jeg at flelsene havnet et annet sted. Jeg fikk flelser for en gutt. Jeg er fra en liten by som heter Larvik og der var det veldig f som var pent homofil. Etter flere r med tanker og flelser, i sammenheng med at jeg var ferdig p videregende skole, flte jeg at tiden for st frem var kommet. Det eneste problemet var at jeg var skikkelig redd for hva folk kom til si. Ville de mislike meg?

Det jeg kjenner at jeg blir utrolig forbanna og provosert av er mennesker som ikke kan godta folk for den de er. Hvorfor skal mennesker bli mobbet fordi de liker det samme kjnn? Hvorfor skal mennesker bli steinet eller pisket i hjel for vre det mennesket de er? Det er helt sinnsykt i mine yne. Jeg blir s forbanna av tanken! Jeg er s utrolig glad for at jeg lever i et land hvor homofili blir godtatt av de fleste. Hvis ikke vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. Vi er alle bare mennesker, og om du liker det samme kjnn s skal du vel f lov til det?N lever vi i 2017 og det er p tide at verden godtar alle mennesker for den de er. Jeg skulle bare nske at fra man var liten skulle det vre akkurat det samme hvilket kjnn man likte, og at man slapp " st frem" nr man ble eldre for da fler man seg klar.

For min del har livet mitt vrt som en dans p roser etter jeg stod frem som homofil. Jeg har enda ikke mtt noe hat eller noen som har trukket seg unna meg for den jeg er. Dette er jeg utrolig takknemlig for! S mitt rd til alle dere mennesker der ute som ikke tr st frem fordi dere er redd for negative reaksjoner. St frem! Vr deg selv.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCOcam with q3 preset

Thomas Forberg Knudsen - @thomasknudsen

JEG SYNES DET VAR FLAUT TA BILDER





Jeg husker hvor ukomfortabel jeg var med ta bloggbilder i offentligheten da jeg frst begynte blogge. Det var rett og slett skikkelig kleint. Jeg prvde finne bakgater uten mennesker, og hvis en eneste person kom gende i nrheten fikk jeg helt panikk og ville gjemme meg. Jeg synes det var s flaut! Hva tenker han eller hun om hva jeg driver med? S kleint.

N forstr jeg virkelig ikke hva jeg tenkte med. Det er da ikke kleint ta bilder p gata? Hvorfor i all verden skulle det egentlig vrt det? I dagens samfunn er jo eksponering p sosiale medier ndd et skyhyt niv, og det er noe omtrent alle driver med. Det dra frem et kamera er kanskje litt mer synlig enn ta bilder med mobilen, men er det noe galt i vre synlig? Jeg tror det er janteloven som hadde satt seg fast i bakhodet mitt, men n har jeg heldigvis kastet den p sjen for lenge siden. N kan jeg stille meg opp midt p Karl Johan om jeg nsker det uten vre flau eller redd for hva andre skal tenke. Jeg gjr det jeg vil, og om noen synes jeg er teit som drar opp speilrefleksen midt i gata for ha et lite photoshoot fr de bare synes det. I don't care. 

JEG VAR FORELSKA I EN SOM IKKE VILLE HA MEG

Dette er et innlegg jeg skrev for over to r siden... Dere vet, kjrlighetssorg og greier. Jeg havnet i en situasjon hvor jeg var skikkelig forelska i en som plutselig ikke ville ha meg, og ingen av vennene mine forstod situasjonen. Jeg var kjempeforelska, men i deres yne var det ikke ekte fordi vi ikke var sammen. Det var i hvert fall slik jeg forstod dette. Dette er et veldig ekte, srt og nrt innlegg og jeg synes det er kjempeskummelt poste det... But here we go. 

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Du har aldri vrt ordentlig forelska. Du vet ikke hvordan det er. Vent til du selv blir dumpa.

Nei, jeg har ikke vrt forelska som deg. Jeg fikk aldri den glade forelskelsen. Du vet den forelskelsen som fr deg til sveve p rosa skyer. Den forelskelsen som gjr at du gr og smiler hele tiden. Den som gjr at det det bobler i deg av glede over f vre nr kjresten din. Nei, jeg fikk aldri den, men kom ikke her og si at jeg ikke har vrt forelska. For det har jeg. Skikkelig forelska. Men ikke som deg. Nei, for min forelskelse var ikke rosa. Den ga meg verken bobler eller smil. I hvert fall ikke lenge av gangen.

Min forelskelse var svart. Trist. Jvlig.

Jeg var forelska i en jeg ikke kunne f. En som ikke ville ha meg. Og jo, det var forelskelse. Tro meg.

Hvordan vet jeg det? Jeg klarte ikke tenke p annet enn han. Det gikk aldri mer enn et minutt eller to mellom hver gang. Og jeg smilte ved tanken. Litt i hvert fall. Til jeg kom p hvordan ting egentlig var. Det fantes ingen andre enn han. Alle andre var skygger som gled forbi. Ingen bry seg om. Han var alt jeg ville ha. Ingen kunne mle seg. Kjrlighet gjr blind, ikke sant? Vel, den delen gjelder for oss alle.

Hjertet mitt vokste seg s stort at det gjorde vondt hver gang jeg var i nrheten av han. Hvis jeg hrte navnet hans mtte jeg smile. Et tpelig smil. Fullt av hp. Jeg klarte ikke annet og jeg fantaserte om fremtiden. Selv om jeg visste at det ikke ville bli noen, men tenk hvis?

Det som gjr at jeg vet at jeg var forelska er sorgen. Den jvlige flelsen jeg satt igjen med nr jeg virkelig skjnte at aldri skulle bli noe mer. Nr han hadde sagt det klart og tydelig. For han ville jo ikke ha meg. Vi skulle aldri bli noe mer enn hva vi var der og da. Og hva var vel det?

Tomrommet, det ble fylt med smerte. En smerte jeg aldri har kjent maken til verken fr eller siden. Og den varte lenge. Det er ikke lenge siden den forsvant helt. Det gjorde vondt. Ansiktet mitt var vtt. Puta var svart. Jeg klarte nesten ikke puste. Jeg hadde ikke mer grt igjen, men smerten vil fortsatt ut. Hvordan? Hvordan kunne jeg f det til slutte? Det gjorde s vondt. Hele kroppen verket, brystet revnet. 

Jeg satt tennene i puta. Hardt. Jeg ville skrike, men da vekker jeg de andre. Ingen kan f vite om dette? Fordi ingen vil forst.

Fortiden var ikke det verste. Tanken p fremtiden sprengte smerteskalaen. Vi fikk jo ikke en gang en sjanse. Jeg fikk ikke en ordentlig sjanse. Tenk p alt som kunne vrt hvis vi bare hadde prvd. Jeg vet ikke, men jeg tror det hadde vrt bedre om jeg ikke var alene? Men jeg kunne ikke si noe. Hvem ville forsttt? Husk at jeg har jo aldri vrt forelska. Han var jo aldri min. Det er ikke ekte kjrlighet.

DYR CHAMPAGNE P BYEN = MASSE PENGER

Noe jeg aldri har forsttt, og sikkert aldri kommer til forst, er behovet for vise frem hvor mye penger man bruker, da srlig p byen. Jeg er s lei av se mystories av hvor mange flasker champagne til flere tusen kroner du velger bruke pengene dine p. Hvorfor har man dette behovet for vise frem hvor mye penger man da liksom har? For meg virker det som at det er nettopp dette du prver f frem. Sorry, men vise frem at du kaster bort tusenvis av kroner p champagne p byen betyr ikke ndvendigvis at du har masse penger.  

Det at man foretrekker dyr drikke er helt greit, og dette innlegget handler virkelig ikke om kvalitet vs. kvantitet eller noe snt. Dette innlegget handler om at jeg ikke klarer forst behovet for vise det frem s veldig. Jeg er helt med p legge ut et skalt stemningsbilde av bordet, og hvis det er dyr drikke du har stende er det greit. Jeg la ut et slikt stemningsbilde i et innlegg for noen dager siden. Nr det begynner bli snakk om 4, 5 eller 6 snaps p rad hvor det eneste du gjr er zoome inn p etiketten og posere med en flaske i hver hnd blir det for dumt. Hvorfor har du dette behovet for vise frem hvor mye penger du svir av p en bytur? Er det status du prver oppn? Fr man virkelig det av bruke masse penger p alkohol? Kanskje i noen kretser, men definitivt ikke i min. 

Hvis du er p byen br du heller fokusere p ha det gy og kose deg med de rundt deg. Ikke bruke hele kvelden p spamme sosiale medier med hvor mange ganger du drar kortet eller posere med champagneflasken din hver gang du kjper en ny. Det er s totalt uinteressant og for min del virker du bare som en veldig overfladisk person nr mystorien din bestr av flashe Mot og Dom Perignon i ti snaps p rad tre ganger i uken. 

 

TIL ALLE HATERS: HOLD KJEFT

Etter grsdagens episode ble jeg faktisk irritert og litt lei meg over kommentarer jeg fikk! Kevin valgte st med meg som partner inn i finaleuken over Henote. Det var utrolig kjipt at vi havnet i den situasjonen fordi jeg skulle gjerne hatt med Henote, men nr det frst endte slik s ble jeg selvflgelig glad for bli valgt! Like etterp begynte det hagle inn med kommentarer p Instagram og innboksen p sosiale medier om hvor lite fortjent det var og mye annet stygt som handler om helt andre ting jeg ikke skal nevne her. 

Det at dere ikke liker PH-versjonen av meg er helt greit, men... Hvordan kan dere mene at det er ufortjent at jeg str i en finaleuke? Jeg har klart komme meg gjennom elleve uker p Paradise Hotel, og frem til jeg fikk beskyttelse mot demonen hadde jeg ikke hatt en eneste fordel. Ingen fredning, ingen lsning, ikke noe oppdrag jeg har ftt mulighet til klare. I de frste seks ukene stod jeg med Petter og var 100% trofast mot han. Det var aldri et alternativ for meg bytte ut han, aldri, fr han lste seg med Teele. Jeg har aldri dolket en partner i ryggen, men alltid latt de vre trygge bak meg. Jeg havnet i en posisjon hvor menneskene rundt meg jobbet for ha meg der, som i uke seks hvor Sofie gikk fra sin egen sikre partner for at vi begge kunne bli p hotellet. Eller som da guttene valgte gi meg makten til sende hjem noen i uke ti. Under Pandoras i samme uke skulle guttene dele ut komplimenter og en "fredning" til en jente. Alle sa fine ting om meg, at jeg var snill og god mot alle, at jeg jobbet for ha mine der og at ingen av de ville gi meg fredningen som egentlig var en fredning. Jeg er klar over at dette ikke ble vist p tv, men det skjedde. 

Jeg blir faktisk skikkelig irritert og litt lei meg nr s mange mennesker nsker dra meg ned i forbindelse med en situasjon som jeg er skikkelig stolt av! Fordi det er nettopp det jeg er, skikkelig stolt! Jeg er s fornyd med ha klart meg spass godt der inne, og selv om dere ikke liker meg s gjorde de fleste av de andre deltagerne det. Det er en grunn til at Kevin valgte meg som partner inn i finaleuken. Det er fordi han mente han ville st sterkere og f flere stemmer med meg. Det at folk n faktisk begynner snakke nedlatende om Kevin fordi han tok det valget han tok er bare helt utrolig! Dere har elsket han hemningslst i 11 uker, men fordi han (som dere er s glad i og mener er spass fantastisk) velger st med meg er han plutselig ikke s bra lenger. Alts, virkelig?

N begynner jeg bli s dritt lei, og dette var drpen som fikk begeret til renne over for min del. Jeg er skikkelig solt av ha kommet meg til finaleuken, s vr s snill og bare hold kjeft om du ikke har noe pent si. Jeg er stolt, glad og gleder meg masse til neste uke! Tusen takk til alle som sttter meg og kommer med fine ord og gratulasjoner. Jeg elsker dere ❤

DET ER DE SM TINGENE SOM TELLER

Jeg merker at jeg m sette mer pris p tingene i livet mitt. Selv om jeg har mye gjre og er sliten til tider er det s mye bra i livet mitt. Jeg lever i et av de beste landene i hele verden p flere mter. Vi har et samfunn som bygger p hjelpe hverandre og at alle er like mye verdt, samtidig som det er et av de tryggeste landene i verden. Jeg bor i en kjempefin og stor leilighet sammen med en av mine beste venner, har en jobb med flotte kolleger, har mulighet til reise og oppleve ting og jeg har verdens beste venner. Det er lett fokusere p nedturer og tunge dager, og det har jeg en tendens til gjre. Jeg m bli mye flinkere til tenke p de gode tingene og hvor bra jeg faktisk har det i livet mitt! Det sette pris p de sm tingene i livet kan gjr en dag utrolig mye bedre. Bare det dra en tur i parken med venner, nyte solen og kose seg i hverandres selskap kan gjre at en litt kjedelig dag blir ganske fin!










 

BEGYNNER VI BLI VANT MED TERROR?

Det som skjedde i Manchester i gr er s ubeskrivelig forferdelig og enda et at mange tegn p hvor syk verden er. Elendigheten tar aldri slutt, og terror er en forferdelig feig og fl handling. Det angripe en konsert hvor flertallet av tilskuerne er unge mennesker gjr det hele bare enda verre. Det er et angrep p de nye generasjonene som skal vre med p forme samfunnet videre. Unge stemmer, unge tanker som tenker nytt og spennende. Dette er enda et angrep utfrt p kveldstid i en Europeisk storby hvor innbyggerne er ute og nyter livet, friheten og tryggheten. 

For meg er det helt uforstelig hvordan andre mennesker setter seg som ml skade flest mulig. At de nsker skape frykt. De burde ikke omtales som mennesker, for handlingene de gjr strider i mot alt som er menneskelig. Hvor har det gtt galt? Tenker de ikke p at disse menneskene vil bli savnet? At de har familie og venner som fr livet delagt! At menneskene de rev bort fra livet egentlig hadde masse tid igjen. S mye se. S mye gjre. S mye leve for. Fordi de hva? nsker fremme et politisk poeng? Skape frykt? Demonstrere? 

Jeg liker tro at det er en mening med alt i livet. Det er vanskelig. Spesielt nr ting som dette skjer. Hva skulle meningen med dette liksom vrt. Jeg forstr ikke hva som skjer, hvorfor slikt skjer. 

Det som skremmer meg er at jeg begynner bli vant til dette. Jeg husker s utrolig godt da angrepet i Paris startet for rundt to r siden. Jeg satt oppe hele natten og fulgte med minutt for minutt, sjokkert og livredd. I gr s jeg overskrifter om et hyt smell og dde mennesker p en konsert i Manchester. Jeg ble utrolig trist og sint, men ikke overrasket. Det skremmer meg. Begynner vi virkelig bli vant med terror?

Terrorisme er s jvlig. Det er et helvete. 

JEG VIL BARE GRTE

Akkurat n er jeg s lei av alt. Jeg vil bare legge meg i sengen, la trene strmme og bli der til jeg ikke er lei meg mer. Det er for mye for meg akkurat n, og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det. Jeg har ikke tid til noe av det jeg vil og br gjre til tross for at jeg sover maks fem timer hver natt. Jeg ligger oppe til sent langt utp natten for skrive blogginlegg, str opp tidlig for poste de samtidig som jeg m rekker trene, planlegge dagen, ta bilder, rydde, vaske, vre sosial og ikke minst jobbe noe som tar tte timer av dagen min. Det skulle blogge og jobbe fulltid samtidig er utrolig vanskelig, og det er s beinhardt at jeg aldri kunne forestilt meg det uansett hvor mye jeg hadde prvd. 

Det blogge krever mye hardt arbeid, og ikke minst mye tid. Jeg vil vre fornyd med alt jeg velger poste her p bloggen. Det vil si alt fra bilder til plassering av tegn i en setning. Jeg vil at det skal vre bra fordi jeg nekter gjre noe halvveis. Hvis jeg frst blogger s blogger jeg, og da skal alt vre p plass. Bildene skal vre bra og varierte, teksten skal vre god og lettlest og alt skal henge sammen. Det at jeg jobber i tte timer fem til seks dager i uken i tillegg til bloggen gjr alt utrolig mye vanskeligere, og det krever at jeg m jobbe ti ganger hardere. Jeg m st opp tidligere, legge meg senere og tvinge meg selv til fungere nr jeg aller helst vil legge meg ned og bare glemme verden rundt meg.

Akkurat n er jeg s sliten. Jeg vet ikke hvordan livet mitt vil se ut fremover, og for meg som planlegger alt til hver minste detalj er dette veldig stressende. Jeg m oppdatere alle sosiale medier til enhver tid, og det jeg legger ut skal vre bra. Jeg m gjre dette, nettopp fordi det er dette jeg vil drive med! Jeg elsker blogge, og jeg elsker f respons p det jeg deler. Jeg har blogget av og p siden jeg var seksten r gammel, og det er en grunn til at jeg aldri har klart legge det fra meg. Jeg elsker det. Jeg elsker skrive, jeg elsker ta bilder og jeg elsker kunne dele mine meninger og mitt syn p ting med dere. Jeg elsker skape diskusjon og jeg elsker f respons.

Det er bare det at alt skjer p en gang n, og hodet mitt klarer ikke henge med. I det jeg blir ferdig med en ting kommer jeg p femten andre ting som skal gjres, og i det jeg prver f oversikt dukker det opp ti nye ting jeg m gjre. Fridagene mine er ikke lenger fridager, men dager som er fullbooket fra morgen til kveld. Nr skal jeg f til ta det med ro og leve det livet jeg vil leve?

Jeg vet at jeg m jobbe hardt for oppn det jeg nsker, og det er jeg veldig innstilt p, men noen dager trenger man faktisk bare legge seg ned i sengen og glemme at verdens utenfor rommets fire vegger eksisterer. 

JEG SKYLDER DEG INGENTING

N har jeg vrt en del ute i det siste, og det er en ting som begynner irritere meg litt... Dette har jeg egentlig tenkt p og irritert meg over i flere r. Ja, helt siden jeg ble gammel nok til dra ut p byen. Jeg mter utrolig mang hyggelige mennesker som vil ta en liten prat, og det synes jeg bare er koselig. Vi utveksler noen setninger og etter et par minutter gr vi hvert til vrt. Small talk p byen er ikke uvanlig, og de fleste av oss blir vel et par hakk mer sosiale etter et par glass vin. Det som er problemet er de som forventer noe mer bare fordi man snakker sammen eller fordi de velger tilby meg et glass vin eller en drink som jeg gjerne takker ja til.

Hvis jeg str i barken og en hyggelig fyr begynner prate meg meg s slr jeg gjerne av en prat for f tiden til g g. Hva annet skal jeg gjre i ken? Det er uansett hyggelig med litt small talk. Om han da tilbyr seg kjpe en drink eller et glass vin til meg er det utrolig hyggelig. Jeg takker pent og viser at jeg setter pris p det, men det betyr ikke at jeg da m henge med han resten av kvelden. Selvflgelig er det mange som gjr dette nettopp for vre hyggelig uten forvente noe mer, men s har vi de f som delegger moroa. Du vet de som spanderer en drink p deg og tror de fikk med deg p kjpet. De som forventer at du n kun skal ha yne for dem, sitte med dem, snakke med dem og selvflgelig bli med dem hjem. Beklager mtte skuffe dere, men det kjpe en drink betyr dessverre ikke at du automatisk har sikret deg mitt selskap for kvelden. Det betyr at du har gjort en veldig hyggelig ting, og ftt en fin mulighet til starte en samtale hvor du kan vise at du er en hyggelig fyr (om du er det da...).

S til dere som forventer en partner og et ligg for kvelden, bare slutt. Benytt heller muligheten til starte en samtale s ser dere hvor det ender. 

HVORFOR M JEG VRE REDD FOR G HJEM ALENE?

Jeg er en person som liker vre selvstendig, og det klare meg selv er noe jeg faktisk liker veldig godt. Det kunne g fritt og trygt rundt i byen jeg bor i er noe jeg skal kunne gjre. Det er noe jeg vil gjre. Det er noe jeg burde gjre. Men kan jeg egentlig g trygt hjem fra byen p natten, eller g trygt hjem fra en venninne p kveldstid? 

Forrige lrdag skulle jeg hjem fra byen. Utestedet jeg var p ligger rundt ti minutter unna leiligheten min i g-avstand. Allikevel var jeg veldig lite interessert i g hjem alene klokken tre om natten. Samtidig fler jeg at det er utrolig undvendig betale flere hundre kroner for en taxi nr jeg bde vil og kan g. Da jeg fortalte vennene mine at jeg skulle g hjem, nektet de. Jeg endte opp med bli fulgt hjem fordi det er for farlig g hjem alene. 

Vi bor i en syk verden hvor det dessverre finnes enda sykere mennesker. Det er ikke trygt for kvinner g alene i tomme gater p kvelds- og nattestid. Ikke i sm byer, og absolutt ikke i store byer. Hvis vi tenker p hvor mange kvinner det finnes i Oslo, og hvor ofte vi kanskje gr hjem alene fra byen s er det ikke mange ganger det skjer noe. Men det skjer, og det gjr at jeg alltid gr og tenker p dette om jeg havner i en situasjon hvor jeg gr hjem alene og det plutselig er veldig f eller ingen mennesker rundt meg. N kan ikke hjelpe meg om noe skulle skje. Skal han mannen der overfalle og voldta meg? Skal den gjengen der rane meg? Jeg ender opp meg vre redd og jeg gr og kikker rundt meg hele tiden. Det er ikke noe hyggelig, og det burde ikke vre snn. 

Det vil alltid finnes syke mennesker, og selv det er helt uforstelig for meg at det er mulig utfre slike handlinger mot andre er det dessverre slik.Det burde vre en selvflge kunne g ute alene uten vre redd for at et annet menneske skal bruke tvang og makt for ha sex med deg mot din egen vilje. Jeg skulle bare nske at det var mulig gjre noe for stoppe dette, eller i hvert fall gjre det vanskelige for de f det til. Jeg vet ikke hva eller hvordan vi skal f til dette, men noe m da kunne gjres for bedre situasjonen. Kan vi ikke sette opp lyskastere og videokameraer i hele byen? Neida, men vi lever i et av de beste landene i hele verden og med de ressursene som finnes i samfunnet vrt br det finnes lsninger for gjre veien hjem tryggere for alle.



 

DETTE IRRITERER MEG

Folk med full handlevogn som spurter frem til kassen for komme fr meg og yoghurten jeg skal kjpe. Dette er s utrolig irriterende! Jeg forventer ikke at du skal slippe meg foran den om vi str i ken, selv om det selvflgelig er en hyggelig gest. Jeg synes derimot du kan unng ta en spurt for rekke frem til kassen s du med dine 457 varer skal kunne bruke fem minutter p handle, mens jeg hadde brukt 30 sekunder p betale for min ene yoghurt.

Dere som ikke vasker etter dere i solariet. Alts, det er s ekkelt! Det tar virkelig ikke lang tid strekke seg frem til sprayflasken, dra ut litt trkepapir og trke bort svetten din fra solariet jeg skal inn i rett etter deg. sj.

Folk som overser kassemedarbeidere som snakker til dem. Dette provoserer meg s sinnssykt mye! Det er s mange ganger jeg har sttt bak voksne mennesker i ken til kassen p matbutikken. Det er mte p hvor mye jeg har finne p? Jeg fr selvflgelig med meg at den hyggelige ansatte som sitter i kassen bde hilser, prver seg p litt small talk og spr pent om kunden nsker pose og kvittering uten at kunden i det hele tatt enser personen! Koster deg det virkelig s mye si hei, ja eller nei og ha det bra?

Barnevogner som tar opp hele gangfeltet? Jeg skjnner at dere vil dra p trilletur sammen, men bare fordi dere har barnevogn betyr ikke det at alle andre automatisk har vikeplikt for dere! Det gr faktisk an at en av dere sakker av litt nr dere mter andre mennesker s det er mulig komme forbi uten mtte g ut i veien. Dere m ikke g tre i bredden hele tiden.

Mennesker som er dds-sarkastiske og smiler stt med blid stemme mens de egentlig er skikkelig frekke. Vil du vre frekk s vr frekk, ikke kom med den jeg later som om jeg er blid og st, mens egentlig er jeg ekstremt nedverdigende og frekk mot deg. Vi ser gjennom deg, plis slutt.

FORTJENER JEG D P GRUNN AV ET TV-PROGRAM?

Helt siden Paradise startet har jeg ftt mye hat om man kan si det slik. Jodel har aldri likt meg, og etter hvert som programmet har gtt p tven har jeg ftt flere skikkelig stygge kommentarer. Det tok helt av etter ha sendt Aleksander ut av Paradise Hotel, og jeg klarer som regel ikke ta dette nr meg. Selvflgelig er det ikke hyggelig at s mange mennesker der ute misliker meg spass sterkt etter ha sett meg i Norges mest kyniske tv-program, men snn er det bare. Det er faktisk noe som flger med det bli en offentlig person. Det burde ikke vre slik. Selv om man er en offentlig person skal man ikke mtte finne seg i det vi ofte m, men det er dessverre en del av dealen.  

Jeg er fullstendig klar over at mange som kommenterer p blogger og Instagram er veldig unge mennesker, noe jeg ser nr jeg gr inn p Instagramprofilen deres og ser at de noen av de er fdt s sent som i 2006. Det er selvflgelig eldre mennesker som ogs skriver hat, men akkurat det ser jeg ikke p som like alvorlig. Nei, du burde aldri skrive direkte stygge kommentarer om andre mennesker, men er du over 18 r br du vre oppegende nok til forst hva du driver med. Nr du er elleve r gammel er det derimot ikke sikkert at du er like klar over hva du faktisk skriver. Jeg fr kommentarer og meldinger p Instagram av veldig unge mennesker som skriver at de nsker meg dd, at jeg br bli brent fordi jeg er en heks, at jeg er jvlig og at de hater meg. Dette skremmer meg skikkelig at s unge mennesker har fri tilgang til skrive slikt til andre mennesker fordi jeg tror ikke de forstr hvor stor skade slikt kan gjre. Om de skfriver slikt til meg skriver de det helt sikkert til hverandre ogs, og i den alderen er man s ekstremt srbar.    

Jeg blir faktisk skikkelig redd for hva slags holdninger som finnes i samfunnet vrt. Mener dere virkelig at jeg fortjener d fordi jeg tok en avgjrelse dere ikke likte p et tv-program? Fortjener jeg lide og miste retten til leve fordi dere ikke liker hvordan jeg fremstr i et realityprogram? Forstr dere egentlig hva som ligger bak ordene "du fortjener d"? 

JEG SAVNER TIDEN DA 17. MAI HANDLET OM IS OG PLSER

At det er 17. mai allerede i morgen kom faktisk som et lite sjokk p meg. Jeg er overhodet ikke forberedt! Vanligvis pleier jeg planlegge hrfrisyre, henge opp bunaden, stryke skjorten, handle inn til champagnefrokost og alt som skal gjre lenge i forveien. N sitter jeg her da, og har ikke gjort noen av delene. Heldigvis husket jeg g innom polet i lunsjen p jobb, hvis ikke hadde jeg troppet opp uten alkohol til rets festdag.

Egentlig er jeg ikke s glad i denne ungdoms-feiringen av nasjonaldagen vr. Jeg savner den tiden det handlet om spise is og plser fra kiosken hjemme p Tjllingvollen. Vi hadde sekkelp p gresset, og kjpte lodd i bodene som var satt opp for anledningen. Vi lp rundt og koste oss, hrte p taler, snakket med kjente og kjre og veivet med flaggene vre. Da vi ble eldre tok vi turen inn til sentrum for se p russetoget, som forvrig ble drligere og drligere for hvert r. Nr kvelden nrmet seg dro vi hjemover, tok av oss bunaden og fant frem grillmat og kaker. Det var bare kos og glede, og det er den flelsen jeg skulle nske jeg fant tilbake til. Flelsen av ren lykke over f ta p meg bunaden min, se alle de norske flaggene og feire landet vrt. 

Plutselig var det jeg som gikk i det drlige russetoget etter ha drukket to mneder i strekk. Skitten og fortsatt full vandret jeg oppover hovedgata i Larvik omringet av barn og eldre som fikk med seg en kjr 17.mai-tradisjon. ret etter handlet plutselig nasjonaldagen om fest og alkohol. Vi startet grytidlig og drakk oss gjennom dagen. Snn er det vel blitt n. Det handler om feire friheten vr, og det er vel kanskje naturlig at det gjres gjennom feste.  Akkurat n ser jeg egentlig frem til jeg blir voksen med egne barn. Da fr jeg kanskje tilbake litt av den flelsen jeg selv hadde med sekkelp, lodd, plser og is. 

Ikke misforst meg. Jeg elsker kunne feire sammen med vennene mine som jeg er utrolig glad i! Vi har det veldig moro, og 17. mai er en dag jeg setter ekstra pris p kunne tilbringe med de jeg liker best i hele verden. Vi koser oss og fester, og det er gy. Det er bare en del av meg som savner gamledager..

MITT FORHOLD TIL SMINKE

Dette temaet er av en eller annen grunn veldig interessant for mange. Bde gutter, jenter, gamle, unge og generelt veldig mange har en mening om noe s simpelt som sminke. Jeg har ftt sprsml om hvor mye sminke jeg bruker, hvordan jeg fler det er g uten sminke, og til og med hvorfor jeg bruker s mye sminke.

Jeg har alltid hatt et veldig avslappet forhold til sminke. Det var ikke fr p slutten av ungdomsskolen jeg begynte sminke meg litt. P dette tidspunktet var det vel snakk om litt mascara og foundation om jeg husker rett. Det var ikke slik at jeg sminket meg hver dag, men innimellom og om jeg skulle i bursdag eller noe annet litt utenom det vanlige. Helt siden jeg begynte med sminke har jeg synes at sminke er helt greit. Det er ikke veldig morsomt, men heller ikke s kjedelig at jeg ikke gidder bruke noe tid p det. Sminke er ikke noe jeg interesserer meg for, men jeg skal innrmme at jeg synes det er veldig morsommere n enn fr! Jeg har begynt bruke litt mer sminke, og sminker meg annerledes enn hav jeg gjorde fr. Contouring var noe Kim Kardashian drev med, og for min del holdt det med litt maskara, foundation og pudder pluss eventuelt litt eyeliner om jeg skulle ut. N bruker jeg mer tid, og flere produkter enn tidligere og jeg synes faktisk det er litt morsomt!

Forholdet mitt til sminke er omtrent som fr. Jeg kan godt g uten, og jeg har sminkefrie dager flere ganger i uken. Fr kunne det g flere uker uten at jeg brukte sminke i hverdagen, men n er det vel heller motsatt, men det er rett og slett p grunn av bloggen. Nr jeg tar bloggbilder vil jeg som regel se best mulig ut og da kommer sminkemasken min p. Hadde det ikke vrt for bloggen ville jeg nok gtt mer uten sminke.

Selv om jeg bruker sminke oftere enn fr er det ikke fordi jeg fler meg verre uten, eller fordi jeg fler at jeg m sminke meg. Det har blitt noe jeg synes er gy, og det er mer ndvendig i hverdagen n enn fr om man kan si det p den mten. Jeg synes egentlig ikke at andres sminkebruk er noe andre skal legge seg for mye opp i. Det er en grunn til at en bruker s mye eller lite sminke som man gjr, og det er faktisk opp til en selv. Gjr det du fler deg komfortabel med, men jeg vil gi dere et lite tips! Prv noen sminkefrie dager innimellom. Det er uavnt i starten, men etter hvert blir du vant med det og da er det skikkelig digg!

JEG KLAPPER I HENDENE SOM EN SELUNGE

Jeg er fullstendig klar over at mange irriterer seg over klappingen min. Alts, at det er s utrolig irriterende forstr jeg ikke helt, men greit jeg kan se det litt. Det vi alle kan vre enige om er at det er en veldig merkelig greie jeg driver med. Jeg klapper i hendene som en selunge. Hvorfor?

Av en eller annen grunn klapper jeg i hendene nr jeg blir glad. Det blir bare til at jeg fr et lite lykkerus som kommer til live gjennom litt klapping. Jeg tror dessverre det hele begynte da jeg s Zach and Cody's Suite life. Husker dere den bortskjemte tenringsjenta som var datteren til eieren av hotellet? London Tipton tror jeg hun het i serien. Hun holdt p meg snn irriterende klapping som jeg driver med, og jeg tror dessverre det var p denne tiden jeg begynte med det. Da jeg var yngre var jeg ekstremt lett pvirkelig og la til meg alt mulig rart som folk rundt meg gjorde. Dette ble en av de tingene. 

Jeg har faktisk prvd slutte flere ganger, og de stakkars vennene mine har irritert seg i revis. Det gr bare ikke. Jeg vet ikke hvorfor, men snn helt serist. Vennene mine har klart leve med det i spass mange r at dere br klare holde ut til min tid p Paradise Hotel er over. 

 

NR DU BLIR BEHANDLET SOM DRITT

I gr inns jeg noe som jeg har hatt i bakhodet lenge, men bare skjvet fra meg for unng mtte gjre noe med det. Jeg har faktisk behandlet min egen kropp som noe skikkelig dritt i det siste. Vi har ett liv og en kropp, og det er utrolig viktig ta vare p dette!

Slik jeg har levd de siste mnedene er ikke bra for kropp og helse i det hele tatt. I Mexico drakk jeg store mengder alkohol fire til fem dager i en vanlig uke, noe som er helt sinnssykt i mine yne. Etter at jeg kom hjem har jeg fortsatt drikke opp til flere ganger i uken, og i tillegg har jeg skulket trening og spist alt for mye fet mat og godteri. Jeg har vrt direkte slem mot min egen kropp, og det jeg ser p som verst er definitivt alkoholen. Nr jeg i tillegg plukker med meg godteri hjem fra butikken nesten hver eneste dag er det lett skjnne at det ikke er bra. Jeg er spesielt opptatt av dette fordi det har vrt en del sykdom i familien min, og det ta vare p kroppen sin ved spise normal sunn mat og trene er noe jeg kan gjre for prve unng sykdom. 

Jeg er egentlig veldig glad i leve en sunn livsstil. Jeg elsker godteri, og da spesielt sjokolade, men normalt vil jeg begrense dette til helgekosen. Ikke spise det i strre mengder hver eneste dag for det er faktisk ikke bra for kroppen min! Jeg savner det gamle livet mitt hvor jeg lagde meg ordentlig god, sunn middag, gikk turer, gledet meg til dra p trening og begrenset kosen til helgen eller spesielle anledninger. N om dagen fler jeg meg bare tung og sliten. Huden min har blitt uren, og jeg merker at energien er p et mye lavere niv enn tidligere. Jeg forstr bare ikke hvorfor jeg ikke klarer komme meg tilbake til der jeg vil vre. 

Dette handler ikke bare om vekt og fett p kroppen, men livskvalitet og helse! Jeg har det mye bedre med meg selv nr jeg trener og spiser sunt. Hverdagen min blir utrolig mye lettere, jeg er gladere og full av energi. Etter ha lpt i gr og endelig innsett hvor drlig form jeg faktisk er i tror jeg at jeg kan klare snu dette. Jeg tar det steg for steg, og etter en stund hper jeg vre tilbake i min tidligere livsstil. Det behandle noen som dritt er ikke greit, og i hvert fall ikke seg selv og sin egen kropp!

 

"DU SER ANNERLEDES UT N"

Jeg har ftt kommentarer p at jeg ser s annerledes ut n i forhold til inne p Paradise Hotel. Det kan jeg forst fordi jeg har ilagt meg en del vaner jeg ikke hadde tidligere. Det er ogs ganske vanlig at man ser annerledes ut p bilder og i virkeligheten enn p tv. Det har i hvert fall jeg ftt hre mye etter at jeg kom hjem fra Mexico og mtte folk som kun hadde sett meg p tv.

Fr jeg dro til Mexico vurderte jeg gjre ting som sette p negler og vipper, men kom frem til at det bare var dumt med tanke p at jeg ikke ville f mulighet til fikse p det jevnlig der. N har jeg satt i hrextention, ftt meg negler og vippeextention s det gjr kanskje at jeg ser litt annerledes ut. I tillegg gikk jeg veldig mye uten sminke p Paradise, og derfor kan det se ganske annerledes ut nr dere ser meg med masse sminke p bilder her p bloggen eller mter meg ute p byen fullt stylet. Det er ikke s veldig rart. 

Jeg husker at jeg fikk et lite sjokk da jeg s meg selv p tv for frste gang. "Herregud, er det snn jeg virkelig ser ut?", speilet og kameraet m jo vise et helt forvrengt bilde av sannheten. N som jeg har vendt meg til se meg selv p tv ser jeg jo at det er meg. Jeg synes ikke jeg ser s veldig annerledes ut n lenger, men de frste ukene var jeg faktisk litt satt ut. Det var jo meg, men jeg synes selv at det ikke lignet helt. Jeg trodde det bare er fordi det hele var veldig uvant, men da jeg fikk hre fra flere at jeg er ganske ulik i virkeligheten tenkte jeg at det kanskje l noe i det allikevel. 

Alt i alt synes jeg ikke at jeg har forandret meg s veldig mye. Hovedforskjellen er nok hret. Det gikk fra vre kort og tynt etter ha bleket det ihjel, til plutselig bli langt og fyldig med extention. Hr har mye si nr det kommer til utseendet, og du kan jo tenke deg hvor annerledes du selv ville sett ut med langt hr om du har kort n, eller motsatt. Jeg tror nok dette spiller stor rolle nr folk kommenterer at jeg ser annerledes ut n, men jeg vet ikke. Kanskje jeg har forandret meg litt mer enn hva jeg klarer se selv?

JEG HAR ALDRI FESTET S MYE

Livsstilen jeg har hatt siden jeg kom hjem fra Mexico er veldig uvant for min del. Jeg har festet mer enn hva jeg har gjort noen gang i hele mitt liv. Det verste er at jeg har ikke festet s mye, men jeg har vrt ute p byen minst en gang i uken siden jeg kom hjem. Jeg er egentlig ikke en party-jente, og fr var jeg ute kanskje en gang annenhver mned. P den tiden syntes jeg faktisk ikke det var s veldig gy feste, men da var livet mitt ogs helt annerledes enn hva det er n. 

Jeg har hatt en ganske usunn livsstil tidligere, men klarte heldigvis for bde helse, sjel og kropp snu dette. Jeg begynte spise bedre og sunnere mat. Jeg sluttet bruke kollektivtransport og gikk over til g overalt uansett hvor langt det var. Det tok meg 45 minutter g hjemmefra til jobb hvis jeg jobbet i Bogstadveien, noe jeg gjorde flere ganger i uken. Jeg kom ordentlig i gang med trening og trente fire til seks ganger i uken, og jeg elsket det! Jeg ble organisert, ryddig og mye lykkeligere enn hva jeg var tidligere da jeg spiste mye mer usunt og kjpte godteri flere ganger i uken. Jeg kunne finne p lage meg brownierre p en onsdagskveld og spise opp alt sammen fordi jeg kjedet meg. Det er snne ting man kan gjre innimellom, selv om akkurat dette er litt spesielt, men nr det blir en vane er det ikke bra i det hele tatt. 

Det at jeg ble eldre fikk meg til forst at jeg ogs skal bli gammel en gang. Jeg bestemte meg for begynne ta bedre vare p kroppen min, og la om livsstilen helt. Det frte til at jeg fikk det mye bedre i hverdagen. Jeg ble gladere, hadde mer energi og hadde skikkelig orden p livet mitt. Det konkurrere med meg selv p trening ga meg mestringsflelse og det spise sunt ga meg energi. Kroppen ble strammere og huden min ble ren og fin. 

N begynner jeg stresse med hvordan jeg har levd i snart fire mneder. Ja, jeg er litt i gang med treningen og jeg spiser som regel sunt. Det er bare det at jeg igjen skeier ut flere ganger i uken med godteri. Jeg drikker alkohol som er noe av det verste du kan gjre mot kroppen din alt for ofte, og da ender jeg fort opp med kjpe med fet nattmat hjem og junkfood dagen derp. Jeg kan ikke fortsette slik som jeg gjr n, men samtidig er det vanskelig fordi jeg vil vre med p ting som skjer. Jeg tror rett og slett at jeg bare m bli ordentlig streng med meg selv, og fortsette der jeg slapp fr jeg reiste til Mexico med trening og normal sunn kost. 

Det er vanskelig, men jeg er viljesterk og n skal jeg rett og slett bestemme meg for at jeg skal klare dette!

VI KVINNER ER MER ENN NOE DU KAN PENETRERE

Det var innsjekk p Paradise Hotel i gr, og det er alltid like spennende. Denne gangen kom det to deltakere, og ikke bare en som det vanligvis gjr. Fineste Isabelle sjekket inn, noe jeg vet mange har ventet p. I tillegg kom Morten S, som er en veldig hyggelig gutt, men jeg m innrmme at jeg reagerte p hvordan han uttalte seg om jenter i introvideoen sin. 

Jeg begynner generelt bli dritt lei av hre gutter omtale jenter som eiendom eller objekter. Det blir blant annet sagt at jenter skal brukes, de skal ligges med, og de skal ogs brukes p kjkkenet. Hva faen er det du sier? Beklager uttrykket, men jeg har faktisk ikke noe bedre komme med akkurat n. Jeg er overrasket over at det fortsatt finnes slike holdninger blant norsk ungdom. Paradise Hotel har et ganske ungt publikum, og hva slags holdning er det som spres ved slike ting? Jo, det er en nedverdigende og kvinnefiendtlig holdning som ikke br aksepteres av noen i r 2017! 

Det finnes nok av gutter som allerede omtaler jenter som objekter. Vi er en 7'er, vi er en digg rumpe, vi er de syke puppene og vi er et ligg. Vi trenger ikke flere gutter og menn som snakker om oss p denne mten. Dessverre fler jeg at dette er en helt vanlig ting blant unge gutter.

Senest for to dager siden hrte jeg en historie om et lite tettsted i Norge hvor unge gutter bytter nakenbilder av jenter som om det var Pokemon-kort. Hva i all verden er det for noe tull? I s ung alder, og p sm steder er det utrolig viktig fle at man er med i gjengen og at man er en av de kule. Ting som dette presser for det frste disse unge jentene til ta nakenbilder, og sende de videre, men det presser ogs unge gutter til be om de for s bytte de bort. Du er jo ikke med i gjengen om du ikke har noen nakenbilder av den fineste jente i klassen du kan bytte mot den fineste i parallellklassen. Dette er s sykt!

Ved si at kvinner skal brukes sttter man slike holdninger som p lang sikt kan vre veldig deleggende for unge mennesker. Vi kvinner er absolutt ikke verdt noe mindre enn en mann, og tro meg kjre gutten min, vi er mye mer enn en kokk p kjkkenet og noe du kan penetrere. 



 

TANKER UTEN FILTER

Jeg merker at jeg trenger lufte litt tanker, s her kommer et ordentlig ufiltrert innlegg hvor jeg bare skriver det som dukker opp i hodet mitt. Det er derfor jeg skriver, fordi det noen ganger blir for mange tanker og jeg trenger sortere de ut. Jeg trenger denne bloggen til nettopp dette, men jeg merker at jeg har holdt litt igjen siden jeg kom hjem fra Mexico. N er det slutt, og jeg skal begynne bruke bloggen til lufte tankene mine s ofte jeg trenger det, for det er faktisk derfor jeg startet den!

Det g fra vre helt ukjent, og bare vanlige, lille meg, til plutselig bli gjenkjent p gata av totalt fremmede er veldig rart... Jeg trodde jeg var forberedt p hvordan det ville bli, men det var jeg s absolutt ikke. Det er s lett se for seg hvordan en situasjon vil vre, men nr man faktisk str der er det som regel helt annerledes enn hva man trodde p forhnd. Slik har det i hvert fall blitt for meg.

Jeg klarer ikke bli helt komfortabel med det bli gjenkjent, men det er kanskje fordi det er spass nytt. Jeg hper det, for hvis jeg skal vre s utilpass hele veien kan det bli ganske slitsomt.  N er jeg der at jeg m ha repropper i rene og solbriller p hvis jeg gr ute alene. Gr jeg sammen med andre er det ikke et problem, men hvis jeg gr alene fler jeg meg p en mte veldig liten. Jeg fler meg stirret ned, selv om det kanskje er en av tjue som faktisk kjenner meg igjen. I tillegg fler jeg at jeg m ta p meg sminke om jeg skal ut av dren. Jeg er egentlig veldig chill p akkurat dette, og pleier aldri bruke sminke, i hvert fall ikke mye, med mindre jeg skal noe.  Jeg prver "ta tilbake" livet mitt og g uten sminke om jeg bare skal et rend i byen, men jeg fler jeg skikkelig drlig noe som er veldig ulikt meg og totalt undvendig. For det frste gr jeg uten sminke omtrent hele tiden p Paradise, og i tillegg er det faktisk snn jeg ser ut s det er ingen grunn til fle meg drlig, men det har blitt snn i det siste og jeg liker det ikke. 

Det er veldig mange ste der ute som kommer bort for ta bilde eller snakke med meg, og det synes jeg bare er skikkelig koselig! Jeg blir veldig glad, og setter stor pris p alt det fine dere sier til meg. Det er veldig mye bedre nr dere kommer bort og sier hei, i stede for stirre og hviske. Da blir jeg faktisk veldig ukomfortabel fordi jeg aner ikke hva dere sier om meg. Har jeg glemt ta p maskara p et ye? Henger det dopapir fast i skoen min? Jeg blir s stressa! Antakeligvis er det ikke noe farlig i det hele tatt, men jeg overtenker alltid alt.

Det som er enda verre er nr dere bare roper ut "Paradise Hotel", eller gr bak meg og snakker hyt om det. Jeg har propper i rene og later som om jeg ikke hrer det, men det gjr jeg som regel og det er ikke moro. Kom heller bort og snakk med meg eller ikke si noe. Jeg er et helt vanlig menneske, og bare tenk om noen skulle holdt p snn med deg selv. Du hadde nok blitt ganske ukomfortabel. 

N skal det sies at alle jeg snakker med bare sier positive ting, og det er veldig koselig! Det betyr mye mer for meg enn negative kommentarer som blir postet p bloggen, Instagram eller Jodel. Meningen til dere som faktisk mter meg og fr et inntrykk av hvordan jeg faktisk er betyr veldig mye mer enn en anonym kommentar p et nettsted. 

Jeg tror jeg bare trenger slutte tenke en liten stund, bare vre meg selv og glemme alle rundt meg som jeg ikke kjenner. Jeg er fortsatt meg, og jeg m faen meg klare dra p trening, g p butikken eller gjre et rend i byen uten sminke om det er det jeg vil. Jeg m rett og slett bare skjerpe meg, for n begynner jeg bli ganske oppgitt over meg selv.