Storytime

JEG HOLDT PÅ Å DØ I HELLAS

Det er tid for storytime på bloggen! Flere har ønsket seg dette, og da leverer jeg selvfølgelig. Dette er faktisk en ganske dramatisk historie...

Da jeg var 18 år dro jeg på min andre jentetur til Hellas. Jeg var supergira etter å ha vært på Rhodos året før, og var skikkelig klar for å nyte to deilige uker på ferieøya Ios. Den første kvelden gikk vi på en skikkelig smell hele gjengen, og etter det ble det en rolig ferietur i stede for den partyturen det egentlig skulle være. Det var egentlig like greit fordi dette var rett etter en hard russefeiring, og vi trengte vel ferien mer. 

En uke senere skulle vi gjøre et nytt forsøk på å dra ut på byen. Vi hadde fått en del venner, og var en liten gjeng som var på vei opp til byen hvor alle utestedene ligger. Som den sukkeravhengige jenta jeg er måtte jeg bare stoppe innom en iskiosk på veien som hadde verdens beste frozen yogurt! Jeg elsket det stedet, og den greske damen som drev det var så nydelig. Ja, jeg vet hvem stopper for å kjøpe is på vei til byen hehe. Jeg ba om å få tre forskjellige sjokoladesauser på (igjen fordi jeg er veldig spesiell og over gjennomsnittlig glad i sjokolade), og koste meg verre på vei opp til utestedet.

Vi satt oss ned og bestilte et par drinker. Jeg merket at det var noe veldig rart, og jeg slet med å svelge. Jeg tenkte ikke så mye mer over det enn at jeg var tørr i munnen og bestilte en flaske vann som jeg tok på på styrten. Det hjalp ikke, og jeg bestilte enda en og enda en. Til slutt klarte jeg nesten ikke å få ned vannet heller, og nå begynte jeg å bli redd samtidig som jeg forstod hva som skjedde. Venninnen min ble like stressa som meg, og vi bestemte oss for å gå ned til iskiosken igjen. Greia er at jeg er veldig allergisk mot peanøtter, og da vi spurte damen i iskiosken om en av sjokoladesausene inneholdt nøtter fikk hun like panikk som oss. Stakkars, jeg fikk så vondt av henne fordi hun så tydelig at jeg var ganske redd. Hun visste faktisk ikke om det inneholdt nøtter, og begynte å gråte! Altså, hjertet mitt... Hun ringte ambulanse for oss, og vi gikk ned til sentrum der vi skulle bli hentet. 

Problemet var at jeg synes det hele var veldig flaut, og ville ikke sette meg inn i sykebilen. Jeg hadde drukket, og det eneste jeg ville var å dra hjem for å sove fordi jeg regnet med at det ville gå over. Smart? Heldigvis hadde venninnen min full panikk og løp ut i veien hvor hun stoppet en av de to taxiene på hele øyen, tvang meg inn i den og dro meg inn på sykehuset. Der var det en sykepleier som hadde nattevakt, og det var ikke før hun så ned i halsen min at jeg virkelig fikk panikk! Hun hadde holdt jeg helt rolig frem til det punktet, men da hun kikket ned i halsen min frøs hun et lite øyeblikk før hun ringte legen. Herregud, jeg trodde jeg skulle dø der et lite øyeblikk, og var så takknemlig for at venninnen min tok dette mer alvorlig enn meg! Hadde det ikke vært for henne hadde jeg lagt meg til å sove og aldri våknet igjen... 

Det som er litt morsomt oppi det hele er at vennene mine aldri har trodd på at jeg er allergisk!J eg er veldig allergisk mot peanøtter, men fordi jeg ikke har vært i nærheten av det siden jeg var liten har ingen sett meg reagere og derfor ikke trodd meg. Utrolig sær, jeg vet, en vi er en sær gjeng. De hadde faktisk planer om å lure i meg peanøtter for å sjekke om jeg faktisk var allergisk. Det kunne blitt interessant! Nå tror de meg da, heldigvis 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

hits