hits

Storytime

DE SKULLE KONTAKTE BARNEVERNET P GRUNN AV MEG

Det er mange som har nsket seg storytime, men jeg har ikke klart komme p noe morsomt fortelle. Det var frem til jeg var hos tannlegen for en stund siden og tenkte over hvor langt jeg har kommet. Jeg har nemlig hatt skikkelig tannlegeskrekk tidligere, men n gikk det helt fint! Det har ikke alltid vrt slik og det skal dere f hre om i dette innlegget.


Av en eller annen grunn har jeg hatt skikkelig tannlegeskrekk s lenge jeg kan huske. Det var vel en liten periode jeg synes det var moro dra til tannlegen fordi vi alltid fikk et lite lykketroll av tannlegen etterp, men da var jeg ganske s liten. Plutselig var det noe som endret seg og tannlegen ble det skumleste jeg visste om i hele verden.

Da brevet med innkalling kom pleide jeg gjemme eller kaste det, men til min store skuffelse ble det oppdaget hver eneste gang. Det var tross alt ikke jeg som hentet posten, s mamma eller pappa hadde allerede ftt med seg at det brevet var kommet. Jeg gruet meg i flere uker de gangene jeg mtte inn til sjekk. Det sette seg i den stolen og bli "stengt inne" av bordet med alle de harde, skumle redskapene p var s skummelt. Jeg fikk helt panikk! Jeg var ogs livredd for at de faktisk skulle finne et hull for da var jeg ndt til borre, noe jeg hadde hrt alt for mange skrekkhistorier om fra klassekamerater. 

S lenge mamma og pappa mtte flge meg dro jeg alltid. Jeg hadde jo ikke noe valg, men p et tidspunkt ble jeg gammel nok til skulle dra selv. Det var ikke veldig populrt og jeg endte opp med skulke time p time. Plutselig fikk pappa en telefon eller et brev, jeg husker ikke helt. Budskapet husker jeg derimot. "Hvis ikke Andrea mter opp til neste time ser vi oss ndt til kontakte barnevernet." Barnevernet? Fordi jeg ikke mter opp til tannlegen, herregud. Jeg skjnte jo ikke hvorfor det var slik den gangen.

Jeg ville jo ikke at mamma og pappa skulle f problemer og det ville selvflgelig ikke de heller. Det endte med at pappa skulle kjre meg og se at jeg gikk inn f han dro p jobb slik at jeg faktisk skulle dukke opp. Jeg ville jo dra, men samtidig ikke. Da jeg kom inn i gangen kjente jeg at "nei, dette skjer ikke". Jeg ventet til jeg s bilen til pappa svinge ut av parkeringsplassen fr jeg lp bort til Brun og Blid som l like ved for ta sol. Ikke spr meg hvorfor. Vel, jeg hadde ikke s mange andre steder dra akkurat der og da. Jeg tenkte ikke s langt at de selvflgelig kom til ringe pappa for sprre hvor jeg ble av. Smart, Andrea. Det var en mildt sagt sint pappa som ringte meg da jeg l og fikk svidd huden min i solariet. "Hvor i all verden er du?". Stemningen ble ikke bedre av at jeg ga et rlig svar p det, haha.

Jeg husker faktisk ikke hva som skjedde etterp, men jeg tror vi fikk en venninne til flge meg. Jeg prvde snike meg ut da vi satt p venterommet, men heldigvis stoppet hun meg. Den gangen gikk jeg inn, satt meg i stolen og gjennomfrte underskelsen. Det gikk helt fint og jeg tror det var da jeg kom litt over skrekken. S mye styr i forkant og s var det jo ikke farlig allikevel!

For noen uker siden var jeg hos tannlegen igjen for frste gang p alt for mange r. Jeg har bevisst unngtt det fordi jeg trodde jeg enda var redd, men n s jeg meg ndt til ta en sjekk. Vet dere hva? Det gikk s bra! Ingen panikkanfall, ingen nerver og ingen sammenbrudd.

Jeg satt meg ned i stolen og plutselig flte jeg meg verken innestengt eller redd. Han sjekket tennene mine og alt var bra. Ikke et eneste tegn til visdomstenner (takk for det, min store skrekk her i livet) og null hull, woho! Jeg fikk bekreftet overfor meg selv at skrekken er borte og det gr helt fint dra til tannlegen. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

JEG HOLDT P D I HELLAS

Det er tid for storytime p bloggen! Flere har nsket seg dette, og da leverer jeg selvflgelig. Dette er faktisk en ganske dramatisk historie...

Da jeg var 18 r dro jeg p min andre jentetur til Hellas. Jeg var supergira etter ha vrt p Rhodos ret fr, og var skikkelig klar for nyte to deilige uker p ferieya Ios. Den frste kvelden gikk vi p en skikkelig smell hele gjengen, og etter det ble det en rolig ferietur i stede for den partyturen det egentlig skulle vre. Det var egentlig like greit fordi dette var rett etter en hard russefeiring, og vi trengte vel ferien mer. 

En uke senere skulle vi gjre et nytt forsk p dra ut p byen. Vi hadde ftt en del venner, og var en liten gjeng som var p vei opp til byen hvor alle utestedene ligger. Som den sukkeravhengige jenta jeg er mtte jeg bare stoppe innom en iskiosk p veien som hadde verdens beste frozen yogurt! Jeg elsket det stedet, og den greske damen som drev det var s nydelig. Ja, jeg vet hvem stopper for kjpe is p vei til byen hehe. Jeg ba om f tre forskjellige sjokoladesauser p (igjen fordi jeg er veldig spesiell og over gjennomsnittlig glad i sjokolade), og koste meg verre p vei opp til utestedet.

Vi satt oss ned og bestilte et par drinker. Jeg merket at det var noe veldig rart, og jeg slet med svelge. Jeg tenkte ikke s mye mer over det enn at jeg var trr i munnen og bestilte en flaske vann som jeg tok p p styrten. Det hjalp ikke, og jeg bestilte enda en og enda en. Til slutt klarte jeg nesten ikke f ned vannet heller, og n begynte jeg bli redd samtidig som jeg forstod hva som skjedde. Venninnen min ble like stressa som meg, og vi bestemte oss for g ned til iskiosken igjen. Greia er at jeg er veldig allergisk mot peantter, og da vi spurte damen i iskiosken om en av sjokoladesausene inneholdt ntter fikk hun like panikk som oss. Stakkars, jeg fikk s vondt av henne fordi hun s tydelig at jeg var ganske redd. Hun visste faktisk ikke om det inneholdt ntter, og begynte grte! Alts, hjertet mitt... Hun ringte ambulanse for oss, og vi gikk ned til sentrum der vi skulle bli hentet. 

Problemet var at jeg synes det hele var veldig flaut, og ville ikke sette meg inn i sykebilen. Jeg hadde drukket, og det eneste jeg ville var dra hjem for sove fordi jeg regnet med at det ville g over. Smart? Heldigvis hadde venninnen min full panikk og lp ut i veien hvor hun stoppet en av de to taxiene p hele yen, tvang meg inn i den og dro meg inn p sykehuset. Der var det en sykepleier som hadde nattevakt, og det var ikke fr hun s ned i halsen min at jeg virkelig fikk panikk! Hun hadde holdt jeg helt rolig frem til det punktet, men da hun kikket ned i halsen min frs hun et lite yeblikk fr hun ringte legen. Herregud, jeg trodde jeg skulle d der et lite yeblikk, og var s takknemlig for at venninnen min tok dette mer alvorlig enn meg! Hadde det ikke vrt for henne hadde jeg lagt meg til sove og aldri vknet igjen... 

Det som er litt morsomt oppi det hele er at vennene mine aldri har trodd p at jeg er allergisk!J eg er veldig allergisk mot peantter, men fordi jeg ikke har vrt i nrheten av det siden jeg var liten har ingen sett meg reagere og derfor ikke trodd meg. Utrolig sr, jeg vet, en vi er en sr gjeng. De hadde faktisk planer om lure i meg peantter for sjekke om jeg faktisk var allergisk. Det kunne blitt interessant! N tror de meg da, heldigvis 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER