Bli sendt hjem i løpet av de første ukene. Det hadde vært ufattelig trist. Da hadde jeg rett og slett blitt skikkelig lei meg 🙁 For det første mister jeg muligheten til å møte gutten som kommer senere i programmet, kanskje jeg hadde falt for en av dem? For det andre er det bare skikkelig kjedelig når jeg er innstilt på å være borte fra virkeligheten i to måneder.
At jeg gjør noe jeg angrer på. Åååh, been there done that. Denne gangen skal jeg virkelig ikke gjøre noe jeg kommer til å angre på når jeg kommer hjem. Prøve i alle fall.
Hvis fyren jeg eventuelt forelsker meg i dumper meg. Dette er vel nummer en. Tenk så utrolig trist det er om jeg faktisk faller skikkelig for en av guttene der inne og så dumper han meg for en annen. Eller bare fordi han ikke føler det på samme måte. Dette er ille nok i virkeligheten, men det blir ikke bedre av at det skjer på tv foran tusenvis av mennesker.
Å bli robbet for premien. Hvis det er premie i den norske, noe jeg regner med, så er det skikkelig trist å miste den. Si at jeg står i finalen med det som faktisk er drømmemannen min og han velger penger over kjærlighet. Da hadde jeg seriøst blitt så lei meg. Ikke på grunn av pengene, men fordi han valgte det over meg.
At jeg ikke får noen venner. Æhhh, dette er jeg så redd for! Hva hvis jeg ender opp med å bli den som føler seg utenfor og egentlig ikke får kjemi med resten av gruppa? Det skjedde i den britiske jeg ser på nå og det var så vondt å se.
FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER