Noen ganger får jeg panikk av å tenke på hvor mye jeg deler av meg selv, mitt og min hverdag.

Jeg kan være på vei et sted og plutselig få en følelse av angst fordi jeg kom på et innlegg jeg skrev for flere måneder siden. Herregud, delte jeg det? Så kleint.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det som er rart er at jeg ikke har delt noe farlig. Det er ingen bilder jeg angrer på. Ingen personlige avsløringer. Det er følelser og det er tanker. Og det jeg får panikk av er at mine nærmeste leser det. Faen, nå vet de hvor mye følelser jeg egentlig har. Jeg vil ikke det.

Bloggen har på en måte vært med på å bryte ned alle veggene jeg har brukt så lang tid på å bygge opp. Vegger som skjuler hva jeg tenker og føler fra omverden og derfor beskytter meg på en måte. Holder hele meg privat. 

Det er vel egentlig en god ting… Det med at vegger brytes ned og at jeg deler, men det er skummelt og uvant.

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER