SPØRSMÅLSRUNDE: GIRLTALK

Nå kjører jeg i gang med min første GIRLTALK etter stor etterspørsel fra dere. Jeg elsker når dere kommer med ønske-innlegg og jeg gjør så godt jeg kan for å innfri forventningene deres <3 Kom gjerne med flere forslag! Så vil jeg bare presisere at jeg kun snakker ut ifra egne erfaringer og det jeg ikke har tilstrekkelig kunnskap om informerer jeg dere om i svaret, eventuelt sammen med tips til hvem dere kan snakke med om saken.

Hvordan er det med sex første gangen? Bør man si ifra til den andre at man er jomfru?

Å ha sex for første gang er nok veldig forskjellige fra person til person. Det er nok ikke likt for noen! Jeg tenker jo at det aller viktigste når du skal ha sex for første gang er at du virkelig er klar for det og at du er trygg på partneren din. Ikke stress med å miste jomfrudommen din. Jeg har aldri hørt noen si at de angret på at de ventet, men jeg har dessverre hørt det motsatte flere ganger. Vær trygg på deg selv, avgjørelsen din og personen du skal ha samleie med for første gang. Hvis du er trygg på alt dette så vil det heller ikke bli et problem å si ifra om at du er jomfru og at dette er din første gang. Jeg sa ifra om det og det er jeg veldig glad for! 

Når fikk du mensen og hva skjedde/ hvor var du osv?

Jeg forstår ikke hvordan alle husker hvor gamle de var da de fikk mensen for første gang, haha. Jeg aner ikke! Jeg husker at det var på barneskolen en gang, men når er jeg ikke helt sikker på… Hvor jeg var husker jeg faktisk! Jeg var nemlig i stallen (hvor jeg typ bodde på den tiden) og skulle gå en liten tur på do. Da jeg do ned trusa så jeg at den var full av blod og la fort sammen to og to (hehe et lite rim der, ja). Så sendte jeg melding til mamma og fortalte hva som hadde skjedd, så hun kjøpte inn bind og da var det styret i gang, haha.

Når ble du forelska første gang, og hvordan gikk det?

Det var vel siste året på videregående om jeg ikke husker helt feil. Kanskje året etter? Jeg har bare vært forelska en gang og det gikk ikke så veldig bra… Jeg føler ikke for å gå mer inn på det nå, men dere kan lese dette innlegget så kanskje dere skjønner litt mer.

Opplevde du kroppspress i tenårene?

Vet dere hva? Jeg kan ikke huske å ha opplevd kroppspress noen gang i løpet av min oppvekst og det er jeg så utrolig takknemlig for. Samtidig så gjør det meg veldig trist at så mange kjenner på det den dag i dag. Unge jenter og gutter helt ned i 10-årsalderen sender meg melding og lurer på hvor mye som er normalt å spise og hvordan de kan bli tynnere! Det er jo helt sykt og helt forferdelig trist. Kjære alle sammen: Dere er nydelige som dere er og hvordan kroppen din ser ut spiller INGEN rolle! Det handler om hvem du er som menneske, hvordan du føler deg på innsiden og hvordan du behandler menneskene rundt deg – ikke hvordan du ser ut. Jeg er så lei meg for at dere kjenner på dette, men vit at livet handler som så utrolig mye mer enn kropp og utseende <3. 

Når begynte du å barbere deg og hvor?

Hm… Jeg er så dårlig på å huske alder og årstall, haha. Jeg tror jeg begynte å barbere meg under armene og på leggene på slutten av barneskolen, men nå virker jo det helt sykt tidlig! Jeg husker nemlig at vi var på avslutning med skolen og noen av oss jentene satt sammen med en kvinnelig lærer. Vi begynte å se på hårene på leggene våre og snakket om at vi ville begynne å barbere oss. Da husker jeg at hun sa at det måtte vi virkelig ikke stresse med og burde drøye det hele så lenge som mulig! Jeg tror vi hørte på henne i et års tid, haha. Såååå slutten av barneskolen? Litt usikker, men jeg sier som henne – det er virkelig ikke noe å stresse med. 

Har du noen flaue historier mensen, gutter eller noe sånt?

Åh, det har jeg sikkert mange av, men jeg vet ikke om alle egner seg på bloggen. Jeg husker en gang, dessverre er ikke dette så alt for lenge siden, hvor jeg var på byen og hadde mensen. Jeg satt i en tampong før jeg dro ut og i løpet av byturen har jeg tydeligvis satt inn en ny tampong. Det var bare et lite problem… Da jeg våknet opp dagen etterpå og skulle ta ut tampongen så dro jeg plutselig ut to stykker, haha. Jeg hadde visst glemt at jeg hadde i en fra før og endte opp med å putte i enda en. Yessssda, sånt skjer. 

Skal du starte med p-piller igjen? Hvilket merke gikk du på? 

Ja, det har jeg faktisk gjort! Jeg startet vel igjen like etter påsken da jeg var hos gynekologen og hun sa det ikke spilte noen rolle for vaginisme/vestibulitt om man gikk på p-piller eller ikke. Det har ikke vært bare-bare. Jeg har heldigvis sluppet de forferdelige eggløsnings-smertene og det er jeg evig takknemlig for. Det var et rent helvete hver måned. Jeg tror bare ikke kroppen min har blitt helt vant med p-pillene enda. Jeg får stadig mellomblødninger og det har jeg ikke hatt tidligere, men jeg satser på at ting går i orden igjen snart. 

Jeg bruker Microgynon, men hvis du skal starte på p-piller så bør du dra til lege/helsesøster og så finner dere ut sammen hva som passer for deg!

Gikk det lang tid før du fikk tilbake mensen da du sluttet på prevensjon?

Nei. Aller først fikk jeg sånn “liksom-mensen” som jeg liker å kalle den mensen man får når man går på p-piller. Så tok det cirka tre uker før jeg fikk min første runde med vanlig mensen og herregud, jeg fikk helt panikk! Jeg hadde jo glemt hvor mye man blør, haha. Jeg husker at jeg ringte venninnen min Marte som er sykepleier i panikk og bare “halloooo jeg blør helt sykt mye, er dette normalt???”. Det var heldigvis det. Bare lille dramaqueen meg som får panikk for alt. 

Vil du bytte til evt. spiral eller p-stav?

Nei, det har jeg ingen planer om. 

Hva syns du om at noen mødre tar fra faren barnet deres uten grunn? 

Jeg håper verken mødre eller fedre tar fra hverandre felles barn uten grunn. Samtidig… Om det er en god grunn til at barna ikke bør møte den andre forelderen så synes jeg personlig at det er mye bedre å ta barnet vekk enn å la det være rundt en forelder som ikke er bra for barnet. 

Når er det vanlig å miste jomfrudommen sin?

Det vet jeg faktisk ikke, men jeg synes ikke dere børe sammenligne dere med noen form for gjennomsnitt eller hva som er “normalen”. Gjør det som føles rett for dere, ikke la dere bli presset inn i en situasjon dere ikke er klar for av verken venner eller kjærester og bruk kondom <3 

Hvor lenge er det vanlig å ha utflod før mensen?

Det vet jeg faktisk ikke, men jeg vet at det er vanlig med mer utflod i tiden rundt eggløsning som finner sted cirka 10-12 dager før du får mensen. Spør gjerne helsesøster på skolen om dette, hun eller han kan helt sikkert svare <3.

Er det så vondt som folk skal ha det til å ha samleie for første gang?

Det varierer nok veldig fra person til person og går antakeligvis både på hvor trygg og avslappet du klarer å være under samleiet. Hvis du ikke klarer å slappe av og har en partner som ikke er klar over eller tar hensyn til at dette er din første gang kan det nok gjøre ganske vondt fordi du muligens spenner muskulaturen. Igjen så finnes det de som ikke har vondt i det hele tatt, så det er vanskelig for meg å svare på generelt grunnlag. For meg gikk det helt fint, litt ubehagelig i starten, men helt fint. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

11 kommentarer
    1. Hei! Kan du skrive et mer utdypende innlegg om hvordan du ble bedre av vaginismen/vestibulitten, slik du nevnte du hadde planer om i en tidligere spørsmålsrunde?

    2. Jeg måtte gå inn å lese innlegget ditt om forelskelsen, og alt jeg har å si er takk. Takk for at du satte ord på slike vonde følelser. Jeg måtte felle noen tårer.
      Min første forelskelse og noe jeg vil kalle min største kjærlighet, var nettopp slik du beskriver det, svart. I ettertid så innser jeg at jeg levde i en evig tåke. Vi var av og på i over to år, og de to årene vil jeg si var to av mine viktigste år gjennom ungdomstiden, altså 16 til 18årsalderen. Da det til slutt gikk opp for meg at denne personen aldri kom til å binde seg, raste hele verden min sammen. Jeg ble deprimert og måtte slutte på skolen. Jeg fant ikke lengre gleder i hverdagen. Ikke nødvendigvis fordi at jeg hadde vært så lykkelig sammen med han, men fordi at hele min lykke baserte seg på fantasien om vårt lykkelige liv. Men dette visste jeg aldri kom til å skje.
      For et halvt år siden møtte jeg min nåværende kjæreste, men til tross for at denne fyren var alt man kunne drømme om klarte jeg ikke å bli forelsket. Jeg får dårlig samvittighet av at jeg til tider tenker tilbake på min første forelskelse og lengter tilbake til det som gjorde meg ondt. Jeg får mest dårlig samvittighet fordi at min nåværende er den snilleste, mest god hjertede og ærlige mennesket jeg har møtt i hele mitt liv, og han fortjener ikke at jeg har disse tankene. Jeg er glad i han og jeg kunne aldri gjort noe for å såre han, men så har vi det ene punktet ved meg som er så svakt at det kan knekke når som helst, og det er min første forelskelse.
      Det verste er at hvis han skulle kontaktet meg en eller annen gang, så hadde jeg sikkert valgt han ovenfor kjæresten min.
      Jeg vet ikke hva jeg vil fram til med denne kommentaren, jeg ville bare fortelle deg min historie selv om det er mye mer å tilføye.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg