Jeg sier alltid ja selv om jeg egentlig ikke vil eller orker. Det er så krise. Jeg er ufattelig dårlig på å si nei, men jeg øver meg på det. 

Jeg biter meg i leppa når jeg konsentrerer meg eller blir stressa. Ah, dette har jeg fordi jeg føler at andre tror jeg prøver å være søt. Nei, det er ikke søtt og det begynner å klø etter hvert. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg får utrolig lett dårlig samvittighet. En skulle tro at det var en god ting, men dette er liksom litt drøyt. Da jeg var yngre fikk jeg dårlig samvittighet hvis jeg for eksempel valgte en dukke fordi jeg synes synd på de andre dukkene som ikke ble valgt. Jeg har litt av de tendensene enda og det er bare veldig irriterende.

Jeg tenker alltid det verste. Hvis vi mistenker at kjæresten til en venninne gjør noe shady så tenker jeg ALLTID at han gjør det. Kanskje et dårlig eksempel, men dere tar poenget. 

Jeg snakker alt for fort. Noen ganger går det så fort at jeg snubler i mine egne ord. 

Jeg spiser alltid nattmat etter byen. Til og med de gangene jeg ikke er sulten. 

Jeg klarer ikke slappe av. Selv de dagene jeg setter av til å slappe av så stresser jeg over at jeg slapper av. 

Jeg er fæl på å avlyse avtaler. Det har med det øverste punktet å gjøre. Jeg sier alltid ja, men så vil jeg egentlig ikke og ender opp med å avlyse. 

Jeg tar ikke vare på tingene mine i mer enn en uke. Nytt kamera, her skal det ligge i kameraveske og tas vare på som en baby. Det funker sjeldent lenger enn en ukes tid før jeg behandler det som et kamera jeg har hatt i femten år. Merkelig nok klarer jeg å ha tingene mine ganske lenge til tross for dette. 

Jeg hater å innrømme feil. Nå har jeg riktignok blitt mye bedre på det, heldigvis. 

Jeg tenker ikke konsekvenser av pengebruk. Altsåå jeg bruker så mye penger i det jeg har de og så må jeg leve lutfattig i tre uker frem til neste lønning kommer. Det skjer igjen og igjen. Jeg lærer faktisk aldri. 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER