Denne uken har jeg jobbet veldig merkelig. Jeg hadde helt fri og ingen planer både tirsdag og onsdag, noe som er ganske uvanlig. Enten jobber jeg eller så fyller jeg dagene til randen med ærend, plikter og avtaler jeg ikke får gjort ellers. Vel, det skjedde ikke denne gangen.

I to og en halv dag har jeg levd et skikkelig “bloggerliv”. Jeg har lagt meg til å sove uten vekkerklokke, gått rundt i verdens største genser hjemme i leiligheten, ikke sett sollyset før etter klokken fire og dratt ut på en onsdag. Jeg fikk rett og slett en smak på hvordan et liv med blogg som jobb kan se ut.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For å være ærlig var det ganske skremmende. Jeg har aldri følt meg mindre produktiv i hele mitt liv. Den første dagen gjorde jeg ferdig alt av avtaler og trening før klokken elleve fordi jeg våknet halv åtte av meg selv. Døgnrytmen var enda på plass og det samme var energien. Jeg dro hjem og etter en god lunsj og en lang dusj var jeg klar for å skrive til krampen tar meg. Hva fikk jeg ut av det? Ett innlegg. Skrivesperren meldte nemlig sin ankomst i det jeg satt meg ned på kjøkkenbordet med notatblokk og almanakk. 

Jeg suste rundt, drakk sikkert en liter Pepsi Max. Så litt på Unge Lovende, klaget over skrivesperren, stakk hodet ut av vinduet for å få litt frisk luft. Slik fortsatte det frem til klokken syv da Sofie og jeg skulle dra ut for å spise middag. Vi var jo sultne etter den lange skrivedagen. Så kom jeg plutselig på at jeg faktisk ikke er en rik toppblogger og må tenke på økonomien. Ut og spise på en tirsdag? Jeg har akkurat handlet inn middag for hele uken, hallo liksom. Burger på Kverneriet ble byttet ut med fiskekaker og grønnsaker og jeg gikk til sengs uten å ha gjort noe som helst produktivt. 

Dag to gikk bedre. Jeg var oppe før ni og fikk skrevet litt. Sola skinte og fordi jeg hadde sittet inne hele dagen før bestemte jeg meg for å gå fra sentrum til Blindern hvor jeg skulle hente en bok til studiet. Det var jo helt nydelig og etter en liten treningsøkt var jeg proppfull av energi og kreativitet. Da kom produktiviteten. Bare det å gjøre noe som helst føles godt. Frisk luft føles godt. Så bar det hjem igjen, blogge litt og planlegge litt før masken skulle på og vi dro for å være publikum på et talkshow. Litt alkohol, fine folk, gratis potetgull og etterfest. Kul onsdag det, eller hva?

Dagen derpå. Litt hard til tross for at det eneste som ble inntatt var tre cider fordelt på nesten seks timer. Kan være at akkurat den delen har mer å gjøre med at jeg er forkjøla enn selve alkoholinntaket. Jeg sov til jeg våknet, noe som denne gangen ble til klokken ti. Vandret litt rundt i en oversized ullgenser, drakk kaffe, oppdaterte sidevisningene på bloggen femten ganger, redigerte bildene fra kvelden før, surret litt til, skrev litt, gjorde ingenting. Jøss, da var klokken plutselig to. Skal vi sminke oss og ta noen bloggbilder tro? Ja. 

Jeg heiv på meg et antrekk jeg egentlig hatet. Jeg hatet alle antrekk den dagen, men bilder må man ha. Ut i gata. Knipse, knipse. Shit, jeg må hente pakker. Uff, dette bloggerlivet er så hardt. Heihei, jeg skal hente den sponsede pakken min ja okei takk hade. 

Og så var det lukseriøse bloggerlivet over og det var en time til jeg begynte på jobb. Så, hvordan er egentlig dette bloggerlivet? Nå skal det sies at det sikkert er veldig mye mer innholdsrikt når man starter hver morgen på frokosteventer etterfulgt av møter og cafébesøk, men jeg nekter å tro at alle dager er slik. Noen dager må jo være litt mer som disse? Hvor man surrer litt rundt og lever i en boble. 

Det jeg virkelig elsket var friheten. Jeg hadde ingenting jeg måtte rekke. Det var aldri noe hast fordi jeg hadde jo fri hele dagen. Ja, blogg er mye jobb, men herregud så utrolig mye lettere det er når det er det eneste du må forholde deg til i hverdagen. Ikke en åtte til fire jobb. Ikke skole. Ingenting. Bloggen er jobben din og selv om man i teorien er på jobb 24/7 har man en enorm frihet og det er den jeg kunne tenkt meg.

Når det er sagt må jeg innrømme at dette ikke er noe jeg kunne gjort over en lengre periode. Jeg er for rastløs. Jeg trenger at noe skjer og hvis jeg en dag er så heldig at bloggen faktisk blir en inntektskilde og en ekte jobb må jeg legge en ordentlig plan. Strukturerte uker, kurs, reiser og mål som må gjennomføres. Det surret jeg har drevet med disse dagene hadde gjort meg gal. 

Så der fikk dere et lite innblikk et et super busy blogger life (he he). Frister det?

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER