Å LEVE I ET BLOGGDIKTATUR

Det er noe jeg har tenkt litt på i det siste og det er hvordan bloggen har påvirket livet mitt. Ikke det store bildet, men hverdagslivet mitt. 

Til tider har jeg levd i et bloggdiktatur. Jeg har latt bloggen diktere hverdagen min i form av at at jeg har vært helt besatt av å skulle levere tre gode innlegg hver dag. Det har gått utover livskvaliteten min, søvnen og ikke minst det sosiale livet mitt.

I en hverdag hvor ting går i ett fra morgen til kveld flere dager i uken har jeg valgt bloggen over det meste annet. Nei, jeg kan ikke bli med ut i kveld. Nei, jeg rekker ikke komme på besøk. Nei, jeg har ikke tid. Hvorfor?

Jeg jobber til klokken åtte og så må jeg blogge ferdig alt til i morgen for da skal jeg nemlig jobbe syv timer til. Jeg står opp klokken syv for å rekke trening og enda mer blogg før jeg drar på jobb en gang i løpet av formiddagen. Slik har dagene gått. Jeg har sittet på mobilen og oppdatert med “swipe ups”, lagt ut linker til ditt og datt, skrevet innlegg på notater og til og med tatt opp Macen på jentekvelder hvor vi skal være sosiale. En ting er når dette skjer en gang innimellom fordi man har en deadline eller noe som skal postes, men når det skjer hver eneste dag blir det verre. 

Jeg vil ha bloggen i livet mitt, men den skal ikke være livet mitt. Jeg skal leve og ha mitt eget liv, som jeg deler via bloggen. Bloggen skal være en jobb, som andre jobber. Jeg vet at det er en jobb som krever at man er ganske “på” hele tiden og nei, man får kanskje ikke sommerferie som i mange andre jobber fordi man må blogge på ferien, men sånn er det og det går bra fordi det er så moro! Men igjen så vil jeg ikke bli hun som drar på ferie for å ha noe å blogge om. Jeg vil ikke at alle avgjørelser jeg tar i min hverdag skal være basert på bloggen. Det er ikke sånn jeg vil leve. 

Jeg må være meg og gjøre det jeg vil, noe bloggen skal gjenspeile. Forrige uke tok jeg så og si fri fra bloggen. Jeg har blogget, men jeg har verken sjekket lesertall, hvor mange som er inne og ser på innlegget, spammet sosiale medier med swipe ups eller delt noe særlig på Facebook. Jeg har blogget og delt det jeg har hatt lyst til og så lagt det fra meg for å faktisk være her. Være i nuet. Være med i samtalen. Være tilstede. 

Nå er den lille “ferien” min over og fra og med i dag er jeg tilbake for fullt. Allikevel har jeg lært noe av dette og det er at jeg må finne en balanse fordi hvis jeg ikke gjør det vil jeg ikke klare å gjøre noe som helst av det jeg vil gjøre ordentlig. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

5 kommentarer
    1. Veldig riktig innstilling! Oss som ikke blogger må også tenke på noe av det samme. Tenk å dra på konsert og du har favorittbandet ditt FÅ METER foran deg! Hvorfor i alle dager skal du ødelegge denne opplevelsen med å ta masse bilder og filme så og si hele konserten?
      Alle bør lære ser å leve mer i øyeblikket. De fineste øyeblikkene er de udokumenterte <3
      Ha en fin dag!

    2. Jeg tror folk som liker å lese blogger vil lese bloggen din uansett om du ikke reklamerer for innlegg på snap.
      Det er ikke lenge siden jeg begynte å ha deg og sofie på snap men jeg leste bloggene deres hver dag før det også. Og jeg leser bloggene til martine Lunde og Pilotfrue uten å ha de på snap.

    3. Jeg har sagt det før, jeg unner deg å få kunne leve av bloggen på fulltid. Aldri ett kjedelig innlegg, mye variasjon, og du står får mye bra og er ydmyk.ha en fin dag 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg