Det er vanskelig å slippe noen så nært innpå meg og la de elske meg, når jeg har blitt såret så hardt over så lang tid av en jeg kanskje har elsket. En jeg i hvert fall burde ha elsket.
Når det som skal være trygt ikke har vært det og betydningen av ordet kjærlighet er uklart så er alt vanskelig.
Når det å la noen være nær vanligvis har vært vondt er det vanskelig å se hvordan det skal kunne være godt.
Jeg har en sjel og et hjerte som er så beskyttet fordi det er så skjørt. Det er vegg på vegg på vegg og jeg forstår ikke hvordan de noen gang skal kunne rives ned. Fordi hver gang jeg har litt lyst til å gi etter ringer det i varsellampene.
Dette er farlig. Dette er skummelt. Dette kommer til å gjøre så inderlig vondt.
Jeg vet ikke om jeg er vanskelig å elske. Jeg tror egentlig ikke det. Problemet er heller det at jeg nekter å la noen komme nær nok til å kunne elske meg. Jeg lar egentlig ingen komme nær nok til å bli kjent med meg.
Jeg tror jeg kan elske. Jeg tror egentlig jeg har mye kjærlighet å gi, men jeg er så redd.
Det er en konstant smerte jeg går og gjemmer helt bakerst i hjertet mitt. Noen ganger, ofte nå om dagen, så kommer den frem og da gjør hele meg vondt. Det er ikke lenger bare den lille, bakerste delen, men absolutt hele meg.
Det gjør vondt å puste.
For meg er det å elske å ha vondt. Det er brutalt, men det er ærlig.
Jeg bare håper det en gang skal ta slutt og at jeg og kan elske og bli elsket som alle andre. Med sommerfugler og hele pakka. Uten å være redd. Uten å ha vondt. Uten å være som deg.
FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER
Fint innlegg 🙂 tidligere erfaringer (eks. barndom, oppvekst, forhold, tilknytning) kan forme hvordan man forholder seg til f.eks nære relasjoner i senere tid, både ubevist og bevist. Jeg liker at du er så åpen og ærlig med deg selv og andre, det å reflektere over tidligere erfaringer betyr at du allerede er åpen for forandring og bevist over hvordan dette påvirker deg i nå-tid. Stå på!
Altså harregud! Du er SÅ vanvittig flink til å sette ord på følelser at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre av meg! haha. Ærligtalt. Innleggene du skriver fremmer en følelse om at alle virkelig går gjennom noelunde det samme, individuelt, bare at det ikke blir pratet om. Studerer selv mitt siste år, og har prøvet i ni og ne å møte opp til forelesning på egenhånd når vennene mine ikke kommer til forelesning, men det er en fullstendig krig som skjer inni meg, jeg føler meg med en gang observert av alle (selvom jeg vet ingen kunne brydd seg mindre). Er 23 år, enda ikke i forhold, selvom jeg ser på meg selv som OK utseendemessig, og ellerst oppegående. Poenget er at det er sååå herlig å se at det ikke bare er jeg som har det sånn. Kjenner meg såå mye igjen når jeg er inne i bloggen din, og har aldri før følt at noen er mer lik meg. Du er pen, oppegående, reflektert og har en vidunderlig personlighet.
Får ofte høre “hvorfor finner ikke du deg en?, du er så kjedelig!, a4liv blablabla” , og merker at du også hører det av blant annet Sofie. Hun er en fantastisk venn, og det er ikke ment frekt mot hun, men gøøøørl fortsett med å være den fantastiske personligheten du har! jeg heier på deg på alle mulige måter!
HAPPY VALENTINE :*
Kjenner meg så alt for godt igjen 🙁
Klarer ikke slippe gutter innpå meg… Jeg var i et tre år langt “forhold ” der han jeg holdt på med sa at han likte meg godt men savnet det siste lille ekstra som gjorde at det kunne bli et forhold . Jeg ga alt av meg selv til han. Ventet på at han skulle bli klar…. elsket han så høyt at det gjorde vondt. Stilte alltid opp for han når han ringte og sa at han trengte meg. Vi var med hverandre nesten hver dag. Dro ut og spiste, så film, reiste på turer, hadde sex, og føltes jo som et forhold
…. årene gikk. Og så ble han klar for forhold – med en annen dame. Hun var visst det han trengte… ikke jeg. Jeg var en han rota med mens han venta på den rette. Føler meg så dum som ikke forsto det før… Han vil fortsatt beholde meg som bestevenn, men jeg bør jo ikke godta det? :/
Har prøvd å date litt igjen, men klarer det ikke… klarer ikke slippe noen inn.. klarer ikke la meg selv bli glad i noen og så såra 🙁 ingen kan jo elske meg.
Tenkte jeg skulle dele dette med deg så du vet at du ikke er alene med disse følelsene.
Stor klem <3 <3
Emma: Ååå, så trist å høre 🙁 Takk for at du deler og jeg håper du finner en som kan elske deg for den du er <3
Kk: <3
Anonym: Tusen takk for en skikkelig hyggelig kommentar 😀 Jeg synes det er koselig at du kjenner deg igjen i mye (kanskje ikke akkurat dette da, haha) her på bloggen, det er moro <3 Du er nydelig!