JEG SAVNER DET…

Å BO DER JEG BODDE FØR. Jeg savner ikke leiligheten, den jeg bor i nå er mye hyggeligere. Jeg savner bare stedet! Det var så og si i Ekebergparken, og jeg brukte så mye tid der som jeg nå aldri gjør lenger. Jeg fikk virkelig ro i sjela, og startet eller avsluttet nesten hver eneste dag med enten en løpe- eller gåtur i parken. Hele stedet var bare så rolig og fint, langt utenfor alt annet. Jeg savner det skikkelig.  

ISLAND OG FAMILIEN. Det var virkelig så hyggelig å være tilbake der. Til tross for omstendighetene, eller kanskje på grunn av det, var det utrolig godt å være med familien. Det går ofte en stund mellom hver gang man ser hverandre, og nå var alle som er igjen samlet. Samtidig var det veldig rart å være der uten onkelen min. Vi bodde hjemme hos han og familien, men jeg følte på en måte at han hele tiden var en tur på butikken. Det er typisk meg å lure meg selv til å tenke slik, så kanskje det egentlige problemet er at jeg ikke vil kjenne på følelsene fordi det er så trist. Uansett var det godt å være samlet, og godt å være tilbake på fantastisk Island. 

VENNENE MINE. Det er så lenge siden vi alle har vært samlet! Jeg savner da nesten alle bodde sammen. Vel, alle bodde ikke sammen, men alle bodde med hverandre så da ble vi alltid en gjeng om vi dro på besøk til hverandre. 

MEXICO. NÅR SKAL DETTE TA SLUTT? Jeg er håpløs, savner alltid ting og bruker for mye tid på fortiden. Nå savner jeg Mexico og tiden på Paradise helt sinnsykt. Jeg klarte ikke se mer på svenske PH fordi det bare minnet meg om min tid der. Når de var på rommet mitt, løp på do for å snakke på fester… Så mange gode minner! Jeg vil skru tiden tilbake og oppleve det hele igjen. 

VIDEREGÅENDE. Åååh, jeg hadde det så fint på videregående! Jeg elsker virkelig den tiden jeg tilbragte der, og har så utrolig mange gode minner. Det var ikke bare skolen, men de tre årene var tre veldig bra år for meg. Jeg føler jeg hadde livet på stell, og alt var som det skulle. 

STARTEN PÅ HØSTEN. Nå er det bare mørkt, trist og kaldt. Jeg savner starten på høsten da det var litt skarp luft, solen skinte og hele Oslo ble farget i oransje og rødt. Det var utrolig vakkert, og definitivt min favoritt-tid på året. Med mørket kjenner jeg høstdepresjonen komme snikende, og det har jeg ikke tid til.

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

7 kommentarer
    1. Jeg lurte på hva du syntes om Morten S? Liksom det han sa i introduksjonen sin om at jenter er objekter..

    2. Hvilket språk snakker du og familien din i Island?
      PS: Leser bloggen din hver dag og jeg elsker det!!!

    3. Anne: Det har jeg faktisk skrevet et innlegg om for lenge siden “Vi kvinner er mer enn noe du kan penetrere”. Når det er sagt ga ikke den introen det inntrykket jeg fikk av Morten inne på hotellet. Han er en kjempehyggelig fyr, så jeg skjønte lite da jeg så den introen..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg