Kommentarfeltet mitt er et sted hvor andre kan dele sine meninger. I det siste har jeg fått så utrolig mye positivt, men det er ett spørsmål som har gått igjen og jeg ser meg nødt til å svare på det i et eget innlegg. Hvorfor i all verden er det nødvendig å dele så mye privat på bloggen? Vel, for dere som faktisk ikke er modne nok eller rett og slett åpne nok til å klare å forstå dette anbefaler jeg dere først å lese dette innlegget. Hvis det ikke hjelper deg å forstå vil jeg anbefale deg en tur i kommentarfeltet til dette innlegget, eller kanskje lese en av de flere artiklene som ble skrevet om vaginisme, både i innland og utland i etterkant av innlegget jeg skrev om det. Vet du hvorfor det plutselig ble skrevet flere artikler om denne “skjulte” sykdommen? Fordi jeg gikk ut på min offentlige blogg og fortalte at dette er noe jeg sliter med.
Det var ikke kult å dele det. Jeg satt ikke spent og ventet på kommentarene som skulle renne inn. Nei, jeg var nervøs og gruet meg litt. Jeg turte faktisk ikke å åpne kommentarfeltet før dagen etterpå. Hvorfor? Fordi dette var veldig skummelt å dele. Dette har jeg også gjort før hvor jeg har delt personlige, og det som i utgangspunktet er private ting. Jeg deler det ikke fordi jeg synes det er kult at familie og venner skal lese om at jeg har problemer med underlivet mitt, at jeg har grått meg i søvn som følge av kjærlighetssorg eller at jeg har slitt med mitt i løpet av mine 23 år. Ja, det er privat, men jeg som faktisk har muligheten til å nå ut til veldig mange mennesker valgte å gå utenfor min egen komfortsone for å sette fokus på det som faktisk er et stort problem for mange.
Jeg velger å dele det for at andre skal kunne kjenne seg igjen og vite at de ikke er alene. Jeg deler det fordi jeg gjerne skulle lest noe slikt skrevet av en offentlig person tidligere. Jeg deler det for å vise at jeg ikke er perfekt. Jeg deler det nettopp fordi det er personlig og vondt. Jeg deler det fordi vi må tørre å dele og å snakke om ting i stede for å lukke alt inne i oss og gå rundt og ha det vondt. Alt handler faktisk ikke om direkte klikk på bloggen, men engasjement og fokus rundt en sak.
FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER
Kjempeflott innlegg Andrea. Du er en inspirasjon for mange. Stor klem fra oss i bdsmparet.com
Forde vi ikke er modene… Er det virkelig sånn du ser på folk som mener noe annet enn deg????!!! En er umoden om en ikke tåler den kritikken en får!
Skjønner ikke problemet til folk. Hvis de ikke tåler å lese sånt så kan de la være å lese:))))) hvor vanskelig kan det være?
Hei Andrea bare lurte på Når du dkal reise hjem fra Island! Håper du koser deg masse
Da tenker jeg at man heller burde dele med noen man står nær, ikke med alle mennesker som skjønner det samme språket. Det er noe rart med folk som akkurat har kommet ut av puberteten som skal fortelle folk hva som er riktig. Nå har det vært noen generasjoner før deg som også har klart seg ved å holde noe litt mer privat, det samme gjør vel 99,9% av resten av befolkningen.
Du deler alt om vaginaen din og andre problemer, fint for deg det og kanskje er det noen som har godt av å se at andre har samme tanker, men det kan hende at du som er bare 23 år kanskje ser litt annerledes på det senere. Du har tross alt ikke vært voksne lenger enn tiden det tar mellom hver gang jeg får spist elggryte.
Men for all del, det er ditt liv så utlever vagina og alle indre tanker helt til det ikke er noe mer igjen i deg. Tilslutt kanskje du opplever at du er helt tom, utlevert og uten mystikk og personlighet, men det som er fint er at da kan du skrive om det også – hvis det er noen som gidder å lese. Men uansett hva du skriver og gjør, ikke si at det ikke er for bekreftelsen du søker ved klikk pr. artikkel.
Lykke til!
Trist at vi fremdeles lever i en verden hvor såpass mange er såpass redd for å stå frem med ting, redd for å åpne seg opp. Og at en alt for stor del av de fortsatt alt for få som faktisk våger å gjøre det i alt for mange tilfeller blir møtt med en slik mangel på respekt, kynisme, fordommer og frekkhet fra enkelte..
Jeg vet jeg har sagt det før, og jeg vet at jeg kommer til å si det igjen og igjen. Verden trenger absolutt flere slike som deg. Du er og blir et supert forbilde som jeg er veldig stolt av å kunne følge her inne. Det er mennesker som deg som gir meg håp om at det fremdeles finnes håp der ute. Det er mennesker som deg som gjør slik at jeg enda sitter her med om ikke mye, så ihvertfall litt håp om at menneskeheten ikke er helt rævskjørt enda. Det er mennesker som deg som bidrar til å gjøre slik at jeg fremdeles orker å reise meg opp fra sengen, forså å leve enda et døgn.
Det er mennesker som deg som gjør at verden enda kan være et fantastisk sted å være en gang i blant.
Anonym: Takk <3
Anonym: Nei, ikke alle jeg sier ikke modne eller eventuelt da ikke åpne nok 🙂
Per: Det er greit nok å dele det med de nær seg for sin egen del, men har du tatt oppfordringen jeg kommer med i innlegget? Har du lest i kommentarfeltet på innlegget? Da forstår du hvorfor det er viktig å dele dette 🙂 Har du lest artiklene? Der “hyller” gynekologer åpenheten rundt dette fordi det er så tabu, og det gjør at kvinner ikke tør å dra til legen for å sjekke det eller tør å snakke om det! Det handler ikke i hovedsak om utlevering av min vagina, men om å snakke høy om en sykdom mange sliter med, men ingen snakker om1