FOR FØRSTE GANG HAR JEG MISTET EN NÆR MEG OG VIRKELIG FORSTÅTT

Hvordan skal jeg skrive dette… Jeg tenker og tenker, men jeg orker ikke mer. Derfor trenger jeg å skrive dette, slik at hodet mitt får en pause. 

De siste dagene har jeg hatt veldig vondt. Jeg har hatt vondt i hjertet mitt og i kroppen min. Jeg har kjent fysisk smerte som kan sammenlignes med at noen står og stikker noe hardt og spisst inn i brystet mitt. Jeg har ikke hatt energi til å snakke eller gjøre noe mer enn hva jeg absolutt på. På jobb har jeg gått på autopilot, og da jeg prøvde å trene i går gikk det ikke. Kroppen min ville ikke. Kroppen min har vondt fordi hjertet mitt har vondt. Jeg har vært sint og trøtt. Skikkelig sint og skikkelig trøtt. 

Jeg har for første gang mistet en person jeg er glad i som voksen. Da farmor døde var jeg for ung til å forstå hva som skjedde. Det var det samme med oldemor og med onkel. Nå er jeg voksen og jeg skjønner hva som skjer. Jeg skjønner at et menneske jeg har hatt i livet mitt siden jeg ble født er borte for alltid. Jeg skjønner at hans nærmeste har det ufattelig vondt, selv om jeg ikke en gang kan forestille meg deres smerte. Jeg skjønner at en av de viktigste menneskene i mitt liv har mistet en av sine viktigste, og det gjør veldig vondt. 

Det har gått nesten to døgn siden jeg fikk beskjeden, men det var ikke før i går kveld at jeg har skjønte det. Plutselig gikk det opp for meg, og plutselig skjønte jeg hvorfor jeg har gått rundt og hatt vondt inne i meg. Det er sorg. Jeg kjente det ikke igjen fordi jeg har aldri opplevd det på denne måten før. Da det hele gikk opp for meg var det som om jeg fikk utløp for alt jeg har følt de siste dagene samtidig. Jeg gråt, jeg sov og så gråt jeg litt til før jeg sovnet.

Er det fælt å si at det var litt deilig å slippe det ut? Det er vel derfor jeg har vært litt fraværende både på blogg og livet de siste dagene. Til og med på bursdagen min var jeg bare sur og sliten, men det er kanskje ikke så rart når du vet at noen nær deg er i ferd med å gå bort. Vel, jeg skjønte det ikke helt da, antakeligvis fordi jeg fortrengte det. I går lot jeg alt jeg har gjemt bort komme frem, og selv om det fortsatt er veldig vondt er det ikke vondt på samme måte.

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

11 kommentarer

Siste innlegg