Nå skal jeg fortelle dere noe jeg hater å innrømme. Jeg blir sliten av kommentarfeltet mitt. Vanligvis er det veldig hyggelige kommentarer, og dere kan gjøre dagen min så mye bedre! Til tross for dette er det dager jeg ikke tør å åpne det selv om det mest sannsynlig ikke er noe negativt. Ingen provoserende innlegg eller clickbaits, men jeg vil ikke ta risken. Jeg orker ikke lese meg gjennom useriøse og slemme kommentarer.
Slemme kommentarer er en del av gamet, og det forstår jeg. Det er ikke greit på noen som helst måte, men jeg er innforstått med at det er slik det er å blogge eller mene noe som helst i det offentlige rom. Allikevel er det dager jeg orker å utsette meg for den dritten. Noen dager kan jeg tåle tjue stygge kommentarer på rad, mens jeg blir på gråten av en litt krass kommentar dagen etterpå. Det er slitsomt å hele tiden bli vurdert, analysert og kritisert.
Nå er jeg sliten, i dårlig form og lei av å ikke vite hvorfor. Derfor orker jeg ikke lese gjennom kommentarfeltet like ofte som før. Jeg håper dere fortsetter å legge igjen de fine kommentarene dere pleier, fordi jeg skal lese dem! Bare ikke akkurat i dag, og kanskje heller ikke i morgen. Kommentarfeltet er fortsatt åpent og fritt. Jeg kommer aldri til å stenge det, men akkurat nå tar jeg en liten pause. Håper dere forstår!
FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER
❤
Vi fårstår 😊
Noen ganger blir det for mye så da trenger man trenger en pause fra det hele.
Håper du blir du blir bedre.
Forstår deg så utrolig godt. Jeg vet jo selv hvordan det kan føles, selv om jeg knapt får noen slemme kommentarer lengre. Og de jeg først har fått av mindre positiv sort de siste årene har stort sett vært av en sånn sort at jeg ikke har klart å ta meg nær av de.
Men for et par år siden kunne det komme inn kommentarer i ny og ne som gjerne og dessverre var av kraftigere krutt enn de få jeg får inn i dag. Kommentarer som har gått på ganske personlige ting, som f.eks det faktum at jeg har aspergers. Er tydeligvis flere som tror og at folk med min diagnose er mindre intelligent enn andre, så i den forbindelse har jeg blant annet fått høre at vennene mine bare snakker til meg ene og alene fordi de synes synd på meg, at jeg er tilbakestående, at jeg er stygg og selvfølgelig at jeg er lat som ikke “gidder” å jobbe eller gå på skole.
Og ja, så har jeg også fått en og annen kommentar om at hvis han eller hun møtte meg på byen en dag så skal vedkommende personlig slå inn det stygge trynet mitt så hardt at ikke en gang mamma vil komme til å kjenne meg igjen etterpå, også videre..
Enkelte mennesker har tydeligvis en trang til å si hva de mener, samme hva det måtte være. Og det er skremmende å se hvor mye hat, intoleranse og arroganse enkelte mennesker bærer ovenfor folk som ikke tenker, ser ut eller handler akkurat som dem selv. Og jeg skal ikke nekte for at jeg tenker et og annet om enkelte iblant jeg også, men jeg holder meg i det minste for god til å lire av meg de ufine tankene mine slik at de kommer ut i offentligheten.
Har jeg ikke noe hyggelig å si om noen, er det noen jeg ikke liker.. Ja så holder jeg meg heller borte fra vedkommende, og lar være å spy ut det jeg eventuelt måtte ha av ikke så snille og hyggelige ting.. For slik jeg ser det så har ikke det å slenge rundt seg med hat og fordommer også videre noe godt for seg i hele tatt. I hvertfall ikke i det lange løp.
Men ja, nok om det. Nå vil jeg heller skrive et par SNILLE ord om deg igjen før jeg tar og avslutter skrivemanien min her. Jeg tror kanskje jeg har skrevet dette før, men isåfall er det ikke noe “problem” for meg å skrive det igjen: Jeg liker deg veldig godt. På ganske mange vis virker det som vi er veldig forskjellige fra hverandre da jeg foreksempel heller ville valgt å sett Game of Thrones ovenfor Friends, hehe, men ja. Jeg liker deg og jeg beundrer deg en hel del.
Du våger stadig støtt å dele dine personlige tanker og meninger. Du tør å gå i mot strømmen, fremfor å følge saueflokken. Du står opp mot mye av det som er urettferdig og galt her i verden, og du gjør det på en sånn måte at jeg ihvertfall foreløpig ikke har vært i det minste tvil om at du faktisk vet en del om det du skriver om.
Det er rett og slett en fryd å følge deg. Du har en spennende blogg med mye fine og varierte innlegg. Innlegg med spennende og interessante tekster, og veldig flotte bilder. Jeg vil faktisk gå så langt å kalle deg en multikunstner, for det er du virkelig etter mitt syn.
Tusen takk for at du er det flotte mennesket som du er, og for at du våger å være det flotte mennesket du er skapt som. Og at du ikke gjemmer deg bak alt for mange masker og i stede forsøker å være noe helt annet. Andrea Sveinsdottir er på så mange måter mer enn godt nok, ja, jeg har kanskje uttrykt dette før, men for faen: JEG DIGGER DEG! 🙂
Stå på Andrea! Du er flink !
Ååå snilde fine deg. Eg forstår godt kvifor du er sliten. Å eg skjænner også godt kvifor du ikke vil lese mere. Det er rart alt som skal analyserest og dømmest. Utsenet og alt det ytre har blitt noe så innteresant nå, og det å dømme andre for hva de velger å tru, eller om andres meninger… håper du blir “betre” snart! Å at alle de som skrover stygge kommentarer en dag tørr å møte deg face 2 face å si noe så slemt da, åso at de skal tørre å stå for det de har skrive..! Ha en god dag videre Andrea<3
Jenny: <3
Anonym: <3