Det å hele tiden føle at man må gjøre alt perfekt, og at hvis ting ikke går like bra som en håper på så går man rett i kjelleren, blir tungt over lengre tid. Hvis jeg legger innsats i noe, som jeg som regel gjør så er det vanskelig når min fulle innsats ikke strekker til. Når det ikke er bra nok for at jeg skal nå målet mitt. Hva mer kan man da gjøre? Det kan gjelde jobb, skole, blogg, og ja egentlig det meste. Man vil gjøre alt perfekt, og det er dessverre ikke mulig. Du kan få til det meste du vil, men det er faktisk ikke mulig å få til alt.
Jeg føler meg som en del av generasjonen med Flink-pike syndromet. Det gjør at man har et sterkt ønske og behov for å strekke til, stille opp, være best og klare alt. Jeg klarer for eksempel sjelden å si nei, og det går ofte utover min egen hverdag og mine planer. Hvis andre spør om hjelp sliter jeg veldig med å si nei selv om jeg egentlig ikke kan eller vil hjelpe til, uansett grunn. Når det kommer til jobb er jeg helt lik. Jeg sier aldri nei, og det er muligens en god kvalitet hos en arbeidsgiver, men det kan også bli for mye. Det er lett å bli sliten fordi man tar på seg for mye, og skal legge full innsats i alt man gjør. Jeg merker det selv, og hvis ting da i tillegg ikke går som jeg vil så er det lett å bli utrolig selvkritisk.
Jeg sammenligner meg med alle rundt meg. Se hva de får til! Til sammenligning sitter jeg her og gjør et forsøk, halvveis i blinde. Alt er bare kaos og det føles ikke bra. Jeg klarer ikke finne en vei jeg er komfortabel med å gå. De siste dagene har jeg gått rundt med en salgs angst-lignende følelse. Jeg kjenner tårene presse på og jeg tenker gjennom alt jeg ikke har klart og alle de tingene jeg ikke har på plass.
Studiene mine er satt på pause. Jeg vet hva jeg vil studere, men akkurat når får jeg det ikke til. Jeg vil studere i utlandet, men det krever en del som jeg ikke har mulighet til å levere. Jeg legger så mye arbeid og vilje i bloggen at jeg går helt i kjelleren de dagene jeg har lave lesertall. Jeg prøver å finne ut hvordan jeg kan bli relevant og interessant. Jeg vil at dere skal ønske å lese det jeg skriver og jeg vil at dere skal like meg. Sånn seriøst, jeg vil at jeg skal være en person dere interesserer dere for! Det er kanskje kleint og flaut å si, men det betyr mye for meg akkurat nå.
Jeg får ikke til bloggen en gang. Jeg er irrelevant, det er bare å gi opp. Ingen bryr seg uansett. Disse setningene dukker opp i hodet mitt, og er med på å dra meg ned. Hvorfor lar jeg dette skje? Det er så mye positivt i livet mitt, og så mye positivt med denne bloggen! Selv om jeg har færre lesere nå enn tidligere betyr det så mye at flere tusen mennesker klikker seg inn. Det er lett å glemme at hver leser er en person som faktisk leser det jeg skriver. Det er dere jeg bør fokusere på, fordi dere betyr så mye for meg og jeg er evig takknemlig for at dere klikker dere inn hver dag, leser og engasjerer dere i kommentarfeltet! Det er dere som gjør dette moro, og noen ganger glemmer jeg dere fordi jeg ser tall og ikke mennesker. Det beklager jeg, og jeg skal bli flinkere til å virkelig se dere ❤
FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER
Nei, ikke fordi vi ikke er enige, jeg er like uenig med FrP som deg. Det viser jo poenget mitt bare det at du la det ut på snap😂
Leser bloggen din hver dag, og sjekker den kanskje minst 5 ganger daglig ❤️❤️ kommer aldri til og slutte og lese!!
Jeg syns det er trist å lese hvordan du føler det innimellom. Du er blitt en av mine favoritt bloggere, med godt og variert innhold! Alltid et høydepunkt når du har lagt ut nytt innlegg <3 Jeg vet at vi er mange som elsker bloggen din, og tror jeg kan snakke for oss alle, når jeg sier at vi digger deg! Stor klem fra fast leser
Vakre, gode Andrea <3
Du er mer enn god nok!!! Jeg vet det er vanskelig å se selv, spesielt på de dagene ting er ekstra crappy. Men vær så snill, prøv likevel. Jeg kjenner deg på ingen måte, men bilde jeg har dannet meg gjennom tv-skjermen og bloggen din er utelukkende positivt. Jeg er fast leser av bloggen, og er innom den flere ganger daglig. Nettopp fordi jeg liker måten du skriver, og du har et variert innhold som treffer meg. Jeg er et par år eldre enn deg, men hallo. Du er jo så god!! Du virker som en super skjønn person, og jeg skulle gjerne gitt deg en klem og fortalt at JA, du er bra nok <3
Mange gode klemmer sendes til deg søta!
Kunne gjerne tenkt meg mer mat/middagstips.
Er så glad for at jeg leste dette nå. Jeg lider med mye hode/nakke smerter. Jeg prøver å bevise meg selv og andre at jeg kan mye mer enn det jeg egentlig klarer… jeg er glad for at jeg ikke er alene om å ikke nå alle mål! Du er et fantastisk menneske som gjør dagen min litt mer realistisk og bra❤
Jeg liker bloggen din skikkelig godt. Du skriver bra, og har varierte og gjennomtenkte innlegg. Du har i tillegg fine bilder av høy kvalitet, noen ganger blir det litt mye av det samme, med det gjør du opp for med varierte innlegg. Stå på. I mine øyne er du en mye bedre blogger en mange av dem med mange tusen lesere.
Bare i dag har du 6000 mennesker som har klikket seg inn på bloggen. Om en bare har 500 eller 1000 er det også ganske mange. Bare tenk hvis 1000 stk var samlet i et rom, hvor mange mennesker det egentlig er. Å være toppblogger blandt 10 er ganske vanskelig, TENK alle menneskene som har en blogg og prøver å få den til å gå. Det jeg vil frem til er at du er bra nok og må ikke sammeligne deg med andre bloggere som har flere lesere❤ OG du er faktisk fortsatt veldig ung og har god tid på å bestemme deg for hva du vil gjøre med livet og studiene. De fleste har ikke levd et liv uten å sette spørsmålstegn på hvem man er og hva man vil, og ikke minst hva man ikke har klart å oppnå. Vi alle mennesker burde slutte å stresse hele tiden med å bli akseptert og være god nok, det bruker man ALT for mye krefter på….Stå på jeg heier på deg woooo😀👏
Line: Åååh, fine Line <3 Tusen millioner takk, du aner ikke hvor mye dette betyr 😀
Sarah: Herregud, Sarah jeg ble så glad av å lese denne kommentaren <3 Tårer i øynene!! Tusen takk 😀
Fordi du er en blogger som ikke skriver om overfladiske temaer og unngår clickbait overskrifter, så er det mange som ikke gidder å trykke seg inn på bloggen.. MEN det sier litt om deg som blogger! Du er unik og bloggen din er ikke annet en et rent, innhold- og inspirasjonsrik plattform! Kommer alltid til å være en fast leser 💗
Jeg er innom bloggen din så og si daglig, nettopp fordi jeg elsker deg som person! Du virker som en svært omsorgsfull, jordnær og reflektert person, med sterke meninger. Du er sannelig et stort forbildet! Stå på, Andrea<3
Silje: Åå, Silje <3 Jeg tar gjerne disse klemmene! Utrolig fin kommentar, tusen takk!
Ann: Det kan du få <3
Ida: Håper det blir bedre for deg <3
Anonym: Tusen takk for denne kommentaren <3 Betyr masse!
Susanne: Haha åå, denne kommentaren fikk meg til å smile 😀 Ja, vi stresser alt for mye!! Tusen takk, Susanne 😀
Anonym: Tusen takk <3 <3
Amina: Tusen millioner takk, Amina <3
Du er en fantastisk jente <3 du er snill, virker veldig voksen, tar hensyn til andre, rar på en god måte
Anonym: Tusen takk <3 <3
okei, det er første gang jeg leser bloggen din fordi overskirften innterserte meg. Jeg kommer til å fortsette å lese den fordi jeg føler du er en person som er ekte når du skriver på bloggen din og tro meg man kommer lang med det. Alle vet om bloggerne som finner på hva de føler osv for å få et stort lesertall. Men med deg når jeg leste dette innlegget følte jeg alt det du skrev er akkurat jeg føler for tiden.
Jeg skal fortelle deg personlig hva som har skjedd når det gjelder meg. Jeg vet ikke om du bryr deg, men alikevl vil jeg dele det.
I det siste, siden jeg startet på skolen og falt alt sammen. Første uken på skolen var greit og jeg prøvde å være positivt til elevene, skolen, og alt egentlig. Jeg var lei av å være negativt til skolen generelt og menneskene uten grunn. Jeg tenkte å gi dette en ny sjanse dette året og være glad.
Vennina mi fikk flere venner allerede på skolen neste uke og jeg begynte allerde å føle meg ensom selvom vi fortsatt er venner som før. Jeg sammenligner meg alltid med det hun gjør og måten hun er på. Hvergang hun fikk til noe ble jeg glad på hennes vegne men samtidg så ødelgat fordi jeg følte at jeg aldri kommer til å klare det hun klarer. Jeg tenkte hvordan kan hun og ikke jeg? vi er helt like og hun får det til og jeg sitter her og ødelegger meg selv. Jeg gråt så mye fordi jeg ikke får venner så lett som hun gjør. Jeg bestemte meg for å være positiv neste skoledag, men når jeg kom hjem var jeg fortsatt lei av alt. Jeg begynte å tenke hvor lenge må jeg late som alt er greit og være positiv. Greit å være det noen dager, men resten av livet? Jeg sammenligner meg alltid med andre og fokuserer på dte de får til og ikke på meg selv. Jeg jobbet hverdag i sommerferien og takket aldri nei. Jeg begynte plutselig å få angst på skolen, jeg begynte å skjelve og var så redd læreren skulle spørre meg om noe for jeg ville ikke at noen skulle merke det. Det var jo akkurat den dagen alle måtte snakke i klassen og når jeg føler noe kan man lett se det på meg. Jeg følte alle rundt meg så på meg, som om de viste at jeg hadde angst. Jeg ville bare hjem og jeg var redd for ingenting. Jeg begynte å gråte, jeg som var den jenta som tørte alt og som hjalp andre, som kunne snakke foran alle, som ga faen i hva andre mener. Men nå bryr jeg meg om at alle skal like meg og få best mulig inntrykk av meg. Jeg begynte å gråte foran mamma og pappa hjemme den kvelden. Jeg fikk så mye støtte av foreldrene mine. Jeg fortalte også det til vennina mi og hun sa ” vi skal klare dette sammen, vi skal hjelpe hverandre. Det betydde så mye for meg. I frimunttet følte akkurat som om hun passet på meg. Jeg fikk angst veldig ofte på skolen men nå har jeg sluttet å jobbe.
Jeg har gått på skole, så jobb 4 timer også skolearbeid i ca halvt år. Jeg tenkte alt var greit, men jeg tenkte ikke på at dette gikk utover meg uten at jeg visste det. Plutselig sa det stopp. Jeg sluttet derfor på jobben og tenkte at hvis jeg i det hele tatt skal klare dette skoleåret må jeg få bort angsten. Jeg klarte å få den bort gradvis over dagene. Jeg prøvde å tenke på alt dte postivte faren min sa. Jeg sliter fortsatt litt med angst, og depresjon. Men jeg har mål og det er å slutte å tenke på hva andre får til eller sammenligne meg med andre folk. Jeg skal fokusere på mitt og det jeg vil.
Jeg har altfor høye forventninger til meg selv. Jeg har aldri vært fornøyd med å få C eller en 4er i fag jeg virkelig jobber med..
Jeg sliter også mye med smerter i hode/nakke/skuldre på grunn av stress.
Noen ganger blir flere dager ødelagt på grunn av smerter. Og da henger jeg plutselig etter med skolearbeid. Denne uka her har jeg hatt mye stress ift gruppearbeid.. vi må finne grupper selv og det er ikke lett for de som ikke har masse venner..
I det siste har jeg også vært mye varm..noe jeg tror er stress..
Det er så slitsomt fordi jeg kan ikke kontrollere følelsene mine og stressnivået mitt..
Jeg vil at du skal vite at det å ikke føle seg god nok er ganske normalt og sånn føler jeg meg og. Jeg tenker alltid jeg gjør det dårlig og kunne gjort ting bedre. Jeg tenker at jeg ikke er god nok for folk når de fleste ikke har tid til meg..
Men DU er da en person som er så flink og snill og har masse venner. Og man må ikke være på topp for å være flink. Og selv om du ikke har høyre lesertall så betyr det ikke at du ikke er flink.
Jeg digger at du oppdaterer så ofte og er så variert 😊 👍
anonym: Ååå, fine deg <3 Jeg sitter her og har vondt i hele meg fordi jeg føler med deg, så inderlig mye! For det første kjenner jeg meg igjen i mye av det, og jeg synes det er vondt at du har det så vondt. Jeg vet ikke hva jeg skal si, men jeg er glad for at du delte dette og jeg håper virkelig du får det bedre og har gjort det rette valget for deg selv! Det høres rett ut <3 Masse lykke til med skolen!
Lotte: Tusen takk for at du delte dette med meg, Lotte <3 Jeg håper du finner en måte du klarer å slappe av på, og ikke stresse! Dette var uansett en veldig fin kommentar som jeg setter stor pris på<3
Voksen dame på 48 leser bloggen din.
Dette innlegget var ekstra godt.
Det du beskriver her er ett kjent fenomen.
Flink pike syndrom , har selv alltid stilt opp for
andre ,sjeldent eller aldri sagt nei ,det var liksom
aldri noe alternativ ,helt til den dagen jeg selv
trengte hjelp.
Merkelig hvordan ting brått snudde , de trodde jeg var
gal som spurte om hjelp .
Det jeg prøver å si er at lytt til kroppen din om
den sier at du må ta det litt med ro en dag og kanskje
ha litt tid til deg selv .
Ha en riktig god natt og en flott start på ny uke 🙂
Har du lyst til å titte innom meg så er du
velkommen til å gjøre det 🙂
En blogg med innlegg fra egen erfaringer og opplevelser
på godt og vondt .
Fra Sissel
Hei. Nå skal ikkje eg bare komme her og tro at eg er noe. Men slik eg leser bloggen har du et ønske om å lykkes. Og det er meget bra.
Ut ifra sånn som eg leser det du skriver, høres det ut som at du vil for mykje, og at du samtidig ikkje veit 100% ka u vil. Fordi, dessverre så er det vanskelig å lykkes med alt du gjør.
Hemmeligheten er, tror eg, å gå i seg selv, og finne ut retningen du vil ha i ivet. Fordi dersom du ønsker å lykkes på flere områder samtidig, som bloggen og utenlandsstudier, og andre områder i tillegg, så blir det for mange fokus-områder.
Det er også viktig å tenke gjennom verdiene sine, slik at du alltid følger de, før du gjør noe. Da er det lettere å stå inne for resultatene du får, uansett ka de måtte vise seg å bli.
Holder på å lese en bok som omhandler mye av det du forteller i dette innlegget her. Den heter: #hverdagspsyk, og er skrevet av Rebekka Egeland og Caria Poulsen.
Beklager, eg hadde ikkje tenkt å skriv så lang kommentar, og i alle fall ikkje gå inn i din situasjon og fortelle ka du burde gjøre. Fordi det har eg ingen grunnlag for å gjøre. Men håper du finner ut av det.
Ha en fin valgdag 🙂
nice! u look gorgeous!!! xx http://www.thelittleeblondie.com
Du er perfekt som du er<3 Alle kan føle seg som den minst perfekte i verden og sånt. Men alle et perfekte på sin egen måte<3
Jeg har vært i samme situasjon som deg… jeg elsker å skrive og jeg elsker å ta bilder, men føler aldri at jeg strekker til! Og jeg er jo ingen. Stå på, du har en veldig fin blogg! Og personlig synes jeg det er bedre at man oppdaterer sjeldent men bra, fremfor å oppdatere med tre innlegg om dagen som bare er vås. 🙂
thelittleblondie: Tusen takk <3
sisselgu: Tusen takk <3
Personlig Utvikling: Det er sååå sant det du sier, haha. Jeg vet faktisk ikke helt hva jeg vil.
Vanja: Det var en fin kommentar, Vanja <3