Vi skal ikke la de som skriker i smerte og ligger blødende på gaten bli noe vanlig, men reaksjonen jeg fikk da terroren rammet Barcelona skremte meg. Jeg ble verken overrasket eller forferdet. Vi så jo dette komme, gjorde vi ikke? Nå går det maks noen måneder mellom hver gang det samme angrepet skjer. Den eneste forskjellen er i hvilken by varebilen, kniven og terroristen velger å ramme.
Det er ikke det at jeg ikke føler med dem, men jeg blir ikke lenger overrasket. Terroren berører meg ikke lenger på samme måte som tidligere. Da det store angrepet mot Paris skjedde satt jeg limt til tven og hadde mareritt i flere dager etterpå. Jeg var i sjokk, jeg hadde vondt og jeg var forferdet over at noe slikt kunne skje! Jeg var livredd. Det er jeg ikke nå lenger. Ja, jeg tenker på at det kan skje her og jeg føler noen ganger på ubehaget, men jeg er ikke livredd. Det vil jeg heller ikke være. Noe annet jeg ikke vil være er likegyldig. Det skal ikke være vanlig å se døde mennesker ligge strødd utover en gate. Det skal ikke være vanlig å høre skrik av smerte. Det skal ikke være vanlig å lese om barn og familier som ble drept mens de var på handletur. Terror føles ikke lenger som noe som skjer langt unna eller sjelden. Det har blitt vanlig å se og å lese om, men det skal ikke bli så vanlig at jeg ikke lenger føler noe når jeg ser bilder fra angrep.
Dette er helt forferdelig, og jeg ser at det jeg skriver her lett kan misforståes. Tro meg, jeg føler med alle som er berørt av dette og det gjør vondt å vite hvordan uskyldige mennesker ble drept for å skremme et samfunn og for å spre en syk ideologi. Samtidig opplever jeg det på en helt annen måte en tidligere, og denne endringen skremmer meg litt…
FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER
det er så fælt.. 🙁
Sinnsykt bra at du deler dette! Føler det på akkurat samme måte som deg. Jeg er ikke overrasket. Fint å vite at jeg ikke er alene<3 Du er en av de få bloggerne som klarer å skrive om både slike seriøse temaer, men også humor. Stå på Andrea! Jeg digger deg<3
Opplevde akkurat det samme, vi har bare gått å ventet på at det skal skje igjen så vi blir ikke sjokkerte lenger… dessverre. Vi har tatt det til oss at det er sånn det har blitt og siden det har kommet så nært oss og skjer så ofte så tror jeg det vi beskytter oss selv litt med å skyve det litt fra oss.. Vi får jo ikke gjort noe likevel..
Synne: De ter så trist at det blir slik… 🙁 Åå, tusen takk Synne! Dette betyr mye for meg <3
Siren: Ikke sant… Utrolig fælt!
Vanligvis skriver jeg aldri kommentarer fordi jeg bare leser bloggen din for å lære meg norsk (likevel vil jeg prøve å skrive litt). Men dette innlegget er spesielt fordi jeg føler det samme. Jeg er litt redd for å være ikke skojkkert lenger. Hva har skjedd er så utrolig trist men ting som det er ikke en sjeldenhet i 2017 🙁 Vi må ikke glemme å tenke på menneskene som har blitt drept og at det er ikke en vanlig ting å skje. Tusen takk for omtenksomme orda og jeg gleder meg sykelig til nye innleggene.
Laura: Du er jo kjempeflink 😀 Ja, du sier det så bra <3