ELSKER DU IKKE FORELDRENE DINE NOK?

I går fikk jeg en kommentar på innlegget jeg skrev om at jeg valgte å bo hos pappa etter at foreldrene mine skilte seg. Dette valget ble tatt etter mye frem og tilbake, og etter å ha flyttet mellom to hus over lengre tid. Jeg skrev at jeg hadde garderobe begge steder, men at jeg synes det var utrolig slitsomt å føle at jeg bodde i en bag og ikke ha et ordentlig hjem. Jeg ville ha et sted å komme hjem til, og ikke to midlertidige om dere forstår hva jeg mener. Denne avgjørelsen slet jeg lenge med fordi jeg visste at det kom til å såre en av foreldrene mine da jeg fortalte at jeg kun ville bo ett sted. Derfor blir jeg utrolig irritert og provosert når jeg får denne kommentaren:

“Jeg har skilte foreldre og mener selv: hvis du er utrolig glad og elsker foreldrene dine, så er du vel villig til å ha to garderober?? Høres ikke ut som du ville ha det sånn men det viktigste er at du trives da;-) en ting til: de fleste bor litt hver hos foreldrene feks annenhver uke, så du trenger virkelig ikke å si at de fleste bor mest hos moren sin det stemmer over hode ikke!!”

For det første så handler det ikke om hvor glad jeg er i foreldrene mine eller hvor mye jeg elsker dem. Selvfølgelig er jeg veldig glad i begge to, og derfor var dette en tung avgjørelse å ta i utgangspunktet. Samtidig så har det seg slik at de faktisk valgte å gå fra hverandre, noe som naturlig nok ble en belastning på meg til tross for at de gjorde alt de kunne for at det skulle gå så bra som mulig. Når jeg da etter flere måneder med flytting frem og tilbake er sliten og lei og føler meg ganske lost, og uten et sted å kalle hjem, velger å kun bo ett sted for å sette meg selv først så skal ikke du dømme det. Selv om du har skilte foreldre opplever alle ting forskjellig. Det gikk utover min lykke og min hverdags-glede å skulle bo i en bag, og da tok jeg en avgjørelse for min egen del. Dette forstod foreldrene mine også, og de aller fleste andre. Bortsett fra sånne som deg, som begynner å dra inn at jeg burde ofre min egen lykke for å please foreldrene mine. Nei. Det er de som har valgt å gå fra hverandre, og det skal faktisk gå utover meg som barn i minst mulig grad. 

Når det kommer til det jeg skrev om at de fleste bor hos moren gjelder det selvfølgelig de barna som kun bor ett sted, og hvis du leser innlegget er det til og med referanser til hvorfor jeg opplever det slik 😉

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

13 kommentarer
    1. Hei Andrea!
      Ville bare si at jeg skjønner valget ditt utrolig godt, og i likhet med deg valgte jeg å bare bo hos en forelder. Jeg ville ikke bo i bag, selv om foreldrene bodde nære hverandre.
      Det finnes ingen fasit, og tror ikke folk helt skjønner det før man står i situasjonen selv. Noen klarer å bo her og der, mens andre som meg f.eks klarte ikke å finne roen med å bo litt her og der..
      du er utrolig sterk, og ikke minst ei jordnær dame!!
      Ha en fin kveld 🙂

    2. Kommentaren her handler ikke noe om innlegget, men jeg lurer på hva som egentlig skjedde på snappen din i kveld i forhold til Markus fra paradise hotel?😬 Fikk du tillatelse til å legge ut det du la ut?

    3. Har vært det selv! Valgte selv å bare bo hos mamma etter skilsmissen. Så den personen som kommenterer kan ikke være god i hodet 😂 Bare ikke bry deg om hva alle andre har å si eller mene ❤️

    4. har skilte foreldre selv, og skal sies at jeg ikke bodde mer enn annen hver helg hos pappa, men gud så slitsomt det fortsatt var, i tillegg så trivdes jeg ikke der heller siden han bor i en liten hybel. så er ganske så glad for at jeg tok valget over å bo hos mamma 100%, i og med at jeg hverken har god kontakt eller kjemi med pappa. skjønner valget ditt utrolig godt!!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg