JEG TAR IKKE KOLLEKTIVTRANSPORT

Jeg hater å ta kollektivtransport, særlig i Oslo. Det å ta toget eller buss hjem til Larvik eller om man skal lengre strekninger er ikke like ikke, men det å sette seg på en av de stappfulle trikkene i Oslo sentrum er noe jeg virkelig hater. Det verste er på vinteren eller regnværsdager når de er så fulle at man omtrent må stå nede i trappen ved døren, og ha reaksjonsevnen på plass så man rekker å hoppe unna i det dørene slår inn for å slippe inn enda flere mennesker. Jeg HATER det.

Det er ikke kollektivtransporten i seg selv jeg har noe imot. Det er et godt alternativ, og i Oslo er tilbudet utrolig bra. Man kan komme seg hvor som helst når som helst ved bruk av trikk, buss og t-bane. Det er bare jeg som er utrolig sær og ikke orker å sitte i en stappfull vogn med veldig mange mennesker. Det kan ha noe å gjøre med at jeg har bittelitt sosial angst til tider, men jeg tror flere av dere kan kjenne dere igjen i dette. Eller, jeg håper dere kan det, hvis ikke føler jeg meg bare døds-sær.

Det er noe med hele stemningen på trikken. Vi nordmenn er så utrolig kleine og sære, så det å samle en haug med fremmede av oss, innestengt på en liten plass er en veldig dårlig idé. Jeg synes det er forferdelig kleint å sitte der og observere at nesten alle prøver å unngå hverandre til tross for at det er helt umulig i den lille trikkevognen. Vi sitter eller står, har musikk i ørene og prøver å unngå blikk-kontakt med alle rundt oss. Det gjør det hele bare enda kleinere! Vi er så rare?

Kombinasjonen av alt for mange mennesker og ekstrem kleinhet gjorde at jeg faktisk begynte å gå uansett hvor jeg skal for å unnslippe kollektiv-kaoset. Det begynte da jeg bodde i Gamlebyen og studerte i sentrum. Vi hadde forelesninger som startet kvart over åtte om morgenen, og da endte jeg selvfølgelig midt i kollektiv-rushet. Mitt trikkestopp var et av de første, men den var allerede overfylt da det var min tur til å gå på. Til slutt ga jeg opp og begynte å gå til skolen i stedet. Det endte med at jeg likte det såpass godt at jeg begynte å gå absolutt overalt. Jeg gikk til skolen som tok 25 minutter, til jobb som tok tre kvarter, til venninner, til trening, ja over alt hvor enn jeg skulle. Det var bare å stå opp litt ekstra tidlig, så var ikke det noe stress.

Jeg har bare fortsatt å gå, og de få gangene jeg ender opp med å ta trikk eller buss hender det at det er ganske digg, men som regel kjenner jeg på hvor deilig det er å gå i stedet!

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT

14 kommentarer
    1. Kan du skrive et innlegg om hvordan du mener man skal håndtere mennesker rundt seg som behandler deg dårlig? Har noen på jobben min som behandler meg som dritt og det sliter sånn på meg at jeg holder på å bli gal… trenger virkelig noen gode tips!

    2. Kan du skrive et innlegg om hvordan man kan komme seg gjennom vanskelige og tunge perioder i livet? Hadde vært til utrolig stor hjelp ettersom jeg føler at jeg bare har lyst til å gi opp alt.

    3. Karoline: Det er nok veldig individuelt fra person til person, men jeg kan se hva jeg får til <3 Et par tips her og nå: gjør ting som gjør deg lykkelig, kom deg ut i frisk luft, gå turer/tren, sosialiser deg med mennesker som drar deg opp og får deg til å føle deg bra!

    4. Jeg sluttet å ta buss da jeg fikk angst. Begynte å sykle i steden. Egentlig veldig deilig å få se en tur og litt luft før og etter en lang dag med forelesninger, men skulle ønske jeg turte å ta buss når regnet bøtter ned!

    5. Du må prøve sykkel! Enten om du har egen, eller tester bysyklene. De er jo helt herlige etter de byttet ut de gamle. Det går raskere enn å gå, så du sparer en del tid!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg