Når den tid kommer at jeg ikke lenger skal leve lurer jeg på hva jeg vil angre mest på… Det høres kanskje dystert ut, men jeg begynte å tenke på det her for litt siden. Hvis jeg er heldig nok til å få leve et langt og godt liv, hva vil jeg se tilbake på og ønske å ha gjort. Det er nå jeg har muligheten til å faktisk gjøre det.
Jeg har lest flere artikler med intervjuer av eldre mennesker på dødsleiet, og det de fleste sier er at de skulle ønske de turte mer. De angrer på alle sjansene de ikke tok fordi de var for redde. De angrer på å ikke ha reist nok, elsket nok og levd nok. Jeg forstår det godt, fordi så mange av oss lever ganske enkle liv med jobb, skole, venner, familie og kanskje en sydentur eller en langhelg i ny og ne. Du har de som er komfortabel med dette og som kanskje ikke angrer når livet er i ferd med å ta slutt og man ikke har mulighet til å endre på noe, men så har du meg. Jeg kjenner meg selv godt nok til at jeg ikke vil være fornøyd og om jeg ikke gjør noe mer ut av livet mitt innen den tid. Altså at jeg tør mer. Jeg må utfordre meg selv mer på alle plan. Akkurat dette føler jeg fikk en kickstart da jeg dro til Mexico og var med på noe som var helt utenfor min komfortsone, og jeg er ubeskrivelig glad for at jeg gjorde det.
Det er vel slik at man har energien når man er ung og økonomien når man er gammel, er det ikke det man sier? Jeg skulle gjerne reist jorden rundt og opplevd alt, men jeg føler ikke at jeg har tiden og økonomien. Egentlig er det så enkelt som å spare opp, ta seg fri og dra. Jeg har jo tiden, herregud, det eneste jeg gjør er å jobbe. Det kan man alltid ta seg fri fra, i hvert fall i den jobben jeg har hvor jeg har null ansvar og bare er en medarbeider. Wow, nå inspirerer jeg faktisk meg selv litt. Jeg lurer på om jeg skal gå rett inn i nettbanken og åpne en reisekonto, så får jeg se hvor det ender! Jeg nekter å ligge på dødsleiet og angre på å ikke ha gjort de tingene jeg nå drømmer om! Heldigvis har jeg forhåpentligvis en god del tid igjen.
enig! <3