Jeg har visst at jeg ønsker å bli journalist siden starten av ungdomsskolen. Det er mange grunner til det, men hovedgrunnen er miksen av samfunnsinteresse og kjærlighet til det å skrive. Jeg er er nysgjerrig, engasjert og bestemt person som elsker å skrive så hva passer vel bedre enn å bli journalist? Eventuelt blogger, det er jo kjempegøy det også!

Tidligere har jeg lekt litt med tanken på å studere i utlandet. Jeg søkte på et universitet i London i løpet av friåret mitt. og det var like før jeg satt meg på flyet for å bosette meg i den engelske hovedstaden. I løpet av sommeren feiget jeg ut, og flyttet til den ganske mye mindre og tryggere byen Oslo som bare var en nitti minutters kjøretur fra mamma og pappa. Det var greit det, og etter hvert begynte jeg på en bachelor i journalistikk.

Jeg trivdes med studiet, men jeg likte ikke livet mitt generelt. Alt var kjedelig og jeg var så stuck i rutinene mine at jeg holdt på å legge meg under dyna og bli der. Det var skole med alt det innebærer, 70% jobb, trening og venner. All day every day. Jeg gjorde sjelden noe moro, og jeg var dritt lei av grå, kjedelige Oslo hvor man etter to måneder har opplevd det meste man kan oppleve. Det lå nok mer bak det hele, men jeg trengte noe nytt. Jeg ville oppleve noe mer, noe annerledes og starte et nytt liv et helt annet sted.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Plutselig hadde jeg søkt et studie ved universitetet på Sunshine Coast i Australia, og før jeg visste ordet av det skulle jeg flytte til andre siden av jorden for å ta de to siste årene av studiet mitt der. Jeg har aldri vært så klar for noe i hele mitt liv, og det å kunne si “jeg flytter til Australia” var så moro! Vanligvis ville jeg freaket totalt ut når det nærmet seg, men jeg var helt rolig og ble mer og mer glad for hver dag som gikk. Leilighet var i orden. Jeg skulle bo på campus i en leilighet med tre andre studenter som jeg ikke ante hvem var, men det stresset meg ikke i det hele tatt. Det er jo bare moro! Flybilletter var bestilt, depositum betalt og jeg var allerede i gang med å finne noen som kunne overta leiligheten min. Så skjedde det noe som gjorde at alt gikk i vasken to korte måneder før jeg skulle flytte.

Det var helt jævlig, og jeg har aldri grått så mye i hele mitt liv. Jeg skulle endelig gjøre noe ordentlig med livet mitt, komme meg bort og oppleve noe nytt så da jeg ikke fikk dratt allikevel var jeg så utrolig langt nede. Jeg ringte til mamma og pappa og gråt ut sjela mi i flere timer. Jeg pleier aldri å snakke om følelser og jeg hater å vise at jeg er lei meg, så det å ringe de og gråte er noe jeg aldri vanligvis ville gjort, men det var det eneste jeg klarte. Det fantes ingen løsning på problemet, så i tåken av skuffelse sendte jeg en søknad til Paradise Hotel, og plutselig satt jeg på flyet til Mexico i stede.

Nå er jeg faktisk glad for at alt gikk som det gikk, for den opplevelsen jeg sitter igjen med nå ville jeg aldri vært foruten! Jeg hadde antakeligvis aldri møtt alle disse fine menneskene jeg har blitt så glad i, flyttet inn med Sofie, fått denne kanalen hvor jeg kan kommunisere budskapet mitt ut til så mange eller vært med på en reality-serie. Kanskje det er sant det som sies om at det er en mening med alt. Det løste seg denne gangen, og jeg er fortsatt innstilt på å ta resten av bacheloren min i Australia når jeg skal begynne å studere igjen.