TANKER UTEN FILTER

Jeg merker at jeg trenger å lufte litt tanker, så her kommer et ordentlig ufiltrert innlegg hvor jeg bare skriver det som dukker opp i hodet mitt. Det er derfor jeg skriver, fordi det noen ganger blir for mange tanker og jeg trenger å sortere de ut. Jeg trenger denne bloggen til nettopp dette, men jeg merker at jeg har holdt litt igjen siden jeg kom hjem fra Mexico. Nå er det slutt, og jeg skal begynne å bruke bloggen til å lufte tankene mine så ofte jeg trenger det, for det er faktisk derfor jeg startet den!

Det å gå fra å være helt ukjent, og bare vanlige, lille meg, til å plutselig bli gjenkjent på gata av totalt fremmede er veldig rart… Jeg trodde jeg var forberedt på hvordan det ville bli, men det var jeg så absolutt ikke. Det er så lett å se for seg hvordan en situasjon vil være, men når man faktisk står der er det som regel helt annerledes enn hva man trodde på forhånd. Slik har det i hvert fall blitt for meg.

Jeg klarer ikke bli helt komfortabel med det å bli gjenkjent, men det er kanskje fordi det er såpass nytt. Jeg håper det, for hvis jeg skal være så utilpass hele veien kan det bli ganske slitsomt.  Nå er jeg der at jeg må ha ørepropper i ørene og solbriller på hvis jeg går ute alene. Går jeg sammen med andre er det ikke et problem, men hvis jeg går alene føler jeg meg på en måte veldig liten. Jeg føler meg stirret ned, selv om det kanskje er en av tjue som faktisk kjenner meg igjen. I tillegg føler jeg at jeg må ta på meg sminke om jeg skal ut av døren. Jeg er egentlig veldig chill på akkurat dette, og pleier aldri å bruke sminke, i hvert fall ikke mye, med mindre jeg skal noe.  Jeg prøver å “ta tilbake” livet mitt og gå uten sminke om jeg bare skal et ærend i byen, men jeg føler jeg skikkelig dårlig noe som er veldig ulikt meg og totalt unødvendig. For det første går jeg uten sminke omtrent hele tiden på Paradise, og i tillegg er det faktisk sånn jeg ser ut så det er ingen grunn til å føle meg dårlig, men det har blitt sånn i det siste og jeg liker det ikke. 

Det er veldig mange søte der ute som kommer bort for å ta bilde eller snakke med meg, og det synes jeg bare er skikkelig koselig! Jeg blir veldig glad, og setter stor pris på alt det fine dere sier til meg. Det er veldig mye bedre når dere kommer bort og sier hei, i stede for å stirre og hviske. Da blir jeg faktisk veldig ukomfortabel fordi jeg aner ikke hva dere sier om meg. Har jeg glemt å ta på maskara på et øye? Henger det dopapir fast i skoen min? Jeg blir så stressa! Antakeligvis er det ikke noe farlig i det hele tatt, men jeg overtenker alltid alt.

Det som er enda verre er når dere bare roper ut “Paradise Hotel”, eller går bak meg og snakker høyt om det. Jeg har propper i ørene og later som om jeg ikke hører det, men det gjør jeg som regel og det er ikke moro. Kom heller bort og snakk med meg eller ikke si noe. Jeg er et helt vanlig menneske, og bare tenk om noen skulle holdt på sånn med deg selv. Du hadde nok blitt ganske ukomfortabel. 

Nå skal det sies at alle jeg snakker med bare sier positive ting, og det er veldig koselig! Det betyr mye mer for meg enn negative kommentarer som blir postet på bloggen, Instagram eller Jodel. Meningen til dere som faktisk møter meg og får et inntrykk av hvordan jeg faktisk er betyr veldig mye mer enn en anonym kommentar på et nettsted. 

Jeg tror jeg bare trenger å slutte å tenke en liten stund, bare være meg selv og glemme alle rundt meg som jeg ikke kjenner. Jeg er fortsatt meg, og jeg må faen meg klare å dra på trening, gå på butikken eller gjøre et ærend i byen uten sminke om det er det jeg vil. Jeg må rett og slett bare skjerpe meg, for nå begynner jeg å bli ganske oppgitt over meg selv. 

4 kommentarer
    1. Men hvilken del av deg får deg til å tro at du kan dra på byen og forvente gratis drikke og ikke betale for deg i baren, bare fordi du er deltaker i PH? Den oppførselen håper jeg du legger igjen i Oslo til neste gang du kommer til Larvik.

    2. Og hva får deg til å tro at en sånn kommentar er greit å publisere, og til og med uten navn? Synes det var ganske unødvendig!
      Stå på Andrea! Heier på deg på PH! Synes du virker ekte og som en fantastisk jente! Er enig med deg om at er det noe de ønsker så heller kom å si det eller la vær 😊
      Det å gå sminkefri er fantastisk 😄

    3. Anonym: Haha, dette er faktisk litt morsomt… Jentegjengen vår pleier å ha utfordringer når vi er på byen, og denne kvelden var det blant annet å få spandert drikke. Teit? Ja, kanskje, men vi er rare. Derfor ble det slik, og dessverre var jeg alt for full denne kvelden. Jeg ser jo nå at jeg ikke kan være med på slikt lenger pga. PH fordi dette er hva folk tenker i etterkant når slikt skjer nå! Oppførselen min den kvelden må jeg bare beklage, men den hadde ingenting med min deltagelse i Paradise Hotel å gjøre, så vet du det.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg