hits

Publisert den 12.04.2017 - Personlig

JEG ER REDD

I dag var jeg ute i byen for ordne litt ting, noe som innebar ta turen innom Karl Johan. Jeg vandret nedover Oslos paradegate med terrorangrepet mot Stockholm i bakhodet. Jeg tenkte p hvor lett det er gjre det samme her i Oslo. En lrdag hvor hovedstadens mest kjente gate er stappfull av bde turister og innbyggere som skal nyte friheten sin. Da jeg stoppet ved et av de f gangfeltene p Karl Johan for vente p grnt lys var det en stor, hvit lastebil som stoppet p veien for rdt lys. Jeg fikk grnt lys omtrent samtidig som bilen stoppet, men jeg brukte et par sekunder p vurdere om jeg faktisk skulle g over. Hva om sjfren i lastebilen skal starte angrepet sitt her og n, da vil jeg bli hans frste offer. Jeg tok meg sammen og gikk over veien, for selvflgelig var det bare en vanlig lastebil med en vanlig sjfr som stoppet for rdt lys. Men jeg nlte, og det irriterer meg. 

Jeg er s redd. Jeg vet at jeg ikke burde vre det, for det er akkurat det terroristene vil oppn. De vil fremme sitt budskap ved ta friheten vi har, og tryggheten vi fler fra oss. Jeg blir sint p meg selv fordi jeg er redd. De skal ikke f stoppe meg fra leve livet mitt, men samtidig klarer jeg ikke legge det fra meg. Jeg vet at sannsynligheten for at det vil skje et angrep p norsk jord er der, og da vil Oslo vre et naturlig sted angripe. Samtidig vet jeg ogs veldig godt at sjansen for bli drept i et terrorangrep er minimal. Det er ekstremt mye mer sannsynlig bli drept i trafikken, av sykdom eller av en hai. Allikevel er jeg livredd. Jeg er redd for mtte lpe for livet mitt, mens en eller flere fremmede jakter p meg som et bytte. Jeg er redd for at mine nrmeste skal bli rammet, og jeg er redd for at byen og landet mitt skal mtte g gjennom dette en gang til. 

De siste ukene har det skjedd et angrep i Nord-Europa nesten hver eneste uke. Det var en bombe mot t-banestasjonen i St. Petersburg. Det var lastebilangrepet i Stockholm. Ja, det skjer hver eneste dag i Midtsten og det er like forferdelig, men det er s fjernt fra hjemme at det blir uklart. Dette derimot er klart som bare det. Og skummelt. 

Samtidig kan jeg ikke g rundt og vre redd for enhver lastebil eller ryggsekk jeg ser i frykt for at det skal skje terror. Tenk s mange lastebiler som kjrer rundt og p Karl Johan hver eneste dag med leveringer! Tenk s mange mennesker p Oslo City, Jernbanetorget og Oslo S som bruker ryggsekk uten at det er en bombe i den. Jeg er rundt disse stedene hver eneste dag, og dette er dessverre ting jeg tenker over selv om jeg vet at jeg ikke burde fordi jeg fr ikke gjort noe som helst med det uansett. 

Man kan faktisk ikke beskytte seg mot et terrorangrep, fordi man kan ikke vite nr eller hvor det skal skje. Det kan skje nr som helst og hvor som helst, og det eneste vi kan gjre er prve legge bort frykten og leve livet som normalt. Vi m ikke gi etter for frykten for da blir det en slags seier for disse menneskene som ikke gjr annet enn spre frykt, hat og dd, og det kan ikke skje. De skal ikke klare skremme oss fra vre oss selv. Aldri.

Heia livet, kjrlighet og frihet ❤



 

 

6 kommentarer

Adele

12.04.2017 kl. 20:57
wow, dette er s utrolig bra skrevet!! jeg trengte virkelig dette innlegget her ettersom at jeg selv bor i Oslo, og har tankene om at terror skal skje meg eller mine nrmeste veldig ofte. det er bra at vi har snne som deg som tar opp dette viktige temaet fra ditt synspunkt. st p Andrea!❤️

Andrea Sveinsdottir

12.04.2017 kl. 22:37
Adele: Tusen takk for s fin kommentar ?

Nina

12.04.2017 kl. 23:16
Jeg gr rundt med akkurat de samme tankene som deg, var godt vite at jeg ikke er den eneste som fr helt noia av dette. Det er s trist at verden blir mer og mer utrygg og at snille, fredelige Norge kan vre utsatt for slike angrep akkurat som alle andre deler av verden.

Andrea Sveinsdottir

13.04.2017 kl. 00:28
Nina: Fler med deg der! Jeg fler jo at jeg overtenker og er alene om dette selv, s er p en mte godt vite at vi er flere selv om det ogs er ganske trist...

Maria

12.04.2017 kl. 23:24
For eit fint innlegg Andrea! <3 er s enig i dette.

Andrea Sveinsdottir

13.04.2017 kl. 00:28
Maria: Tusen takk <3

Skriv en ny kommentar