I dag var det kaos på hotellet. Morten stod uten partner etter at Martine ble låst med Grunde som kom tilbake fra utsiden, Han var lite gira på å stille seg bak Rebecca med Marcus, noe som er forståelig med tanke på at de to guttene var veldig gode venner. Av den grunn gikk han for plan nummer to – å få meg til å velge han over Petter.
Det var mye styr den dagen. Plutselig satt jeg og Sofie i gang en plan for å redde Morten. Morten som var i motsatt allianse. Morten som ville sende oss ut. Morten som jeg hadde utvekslet maks to setninger med, han skulle vi nå redde. Altså, hva? Hele greia var jo at alt de sa ga mening. Jeg ville stå sterkere i gruppen med Morten som står sterkest blant guttene, ja. “Alle” guttene vil ha Petter ut, er det lurt å stå med han? Nei. Når flere mennesker sitter og sier disse tingene til deg igjen og igjen er det veldig lett å bli påvirket.
Jeg var på god vei til å drite meg skikkelig ut, men heldigvis tok jeg til vettet etter hvert. Jeg begynte å tenke, og det var virkelig i grevens tid. Hva er det aller viktigste på Paradise Hotel? Jo, det er å ha en partner du kan stole på. En partner du vet hvor du har, og som du vet vil velge deg over alle andre jenter på hotellet. Var jeg førstevalget til Morten? Nei, så absolutt ikke! Herregud, vi var jo i motsatte allianser. La Familia vs The Unicorns. I tillegg er det som regel ikke guttene som velger hvilken gutt som skal ut, men jentene. Så hvilken rolle spiller det at de ville ha Petter ut? Det valget har jo jeg. Altså, jeg er så utrolig glad for at jeg tok til vettet og sa til Morten at det ikke var noe vits i å gå bak meg. Jeg angrer på at jeg i det hele tatt vurderte det i et lite sekund, men sånt skjer. Nå har jeg akkurat den partneren jeg vil ha, og denne uken har ting virkelig gått The Unicorns vei ❤
