“HVORFOR GRINER DERE?”

For et drama! I dag var det jentenes tur til å gråte. Det ble det mye tårer og følelser på kveldens Pandoras, men jeg er såååå glad for at jeg overlevde kvelden og er med videre. Takk Martine og Sofie, masse elsk til dere <3 

Før jeg var med på Paradise Hotel selv pleide jeg å le av deltagere som gråt ved utsjekk de første fem ukene, minst! Jeg tenkte hvorfor i all verden griner dere? Mennesket dør ikke, han eller hun skal bare sjekke ut. Dere sees når dere kommer hjem, slapp av folkens. Derfor forstår jeg at mange reagere når vi jenter har en så sterk reaksjon på at en av oss skal sjekke ut. 

Selv om det ikke vises så godt på TV ble vi jentene veldig sammensveiset på kort tid. Vi elsket å få spise middag alene uten guttene, for da fikk vi “jentetid” sammen. Vi kom veldig godt overens og knyttet sterke bånd på veldig kort tid. Det som gjorde at hele Pandoras med utsjekk ble så veldig sterkt for oss var måten det skulle skje på. Det at vi selv skulle sende en av oss ut, og at vi skulle faktisk vise at “jeg vil ikke at du skal være her lenger” var så fælt. 

På Paradise Hotel er man sammen 24 timer i døgnet. Du har ingen kontakt med omverdenen, ikke familie, ikke venner. De eneste du har er menneskene du er med inne på hotellet, og det tar veldig kort tid før man havner i den mye omtalte boblen og glemmer livet utenfor. Når man er inne på Paradise Hotel så er det kun Paradise Hotel og menneskene der som eksisterer. Følelsen av å ville overleve og ønsket om å ha “sine” på hotellet blir så sterk. Generelt alle følelser blir forsterket der inne. Sinne, glede, kjærlighet og sorg. Du føler alt veldig mye sterkere enn hva man ville gjort i lignende situasjoner på utsiden. Jeg kan ikke forklare dette noe bedre fordi det er helt umulig å forestille seg hvordan det er før man faktisk sjekker inn selv.

Jeg trodde aldri jeg skulle gråte om noen måtte hjem. Jeg skulle være iskald, stenge av alle følelser. Det gikk ganske dårlig, men vet dere hva? Det er helt greit! Jeg har et nytt syn på hele situasjonen nå som jeg har sittet i den selv, og det å vise følelser på TV er bare bra. Det viser at man bryr seg, og det gjør alt så ekte. Jeg vet at det er vanskelig for dere å forstå dette, men tenk på hva dere har lest nå neste gang dere ser oss hulke på tv-skjermen <3

Nå blir det veldig spennende resten av uken! Det er en gutt som skal hjem i morgen, og Grunde er låst til Martine. For en dramatisk uke, nå er det bare å glede seg til fortsettelsen og ikke minst morgendagens parseremoni <3

4 kommentarer
    1. Jeg har faktisk aldri begynt å flire av de som gråter på parrsermoniene, jeg pleier å Bynne å gråte selv haha, slev om det er en person jeg vil skal sjekke ut. Men jeg begynte å flire på 2 episode da noen av jentene sa at d var teit at guttene gråt for jeg skjønte at Akkurat hun som sa d kom til å gråte minst like mye når en jente sku skjekke ut.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg